Advokatbladet besøkte Sortland i januar, der advokater og jurister sammen kjempet for å beholde sin lokale domstol. Trude Marie Wold i sort jakke foran. Foto: Marius Birkeland
– Forsvinner tingrettene, forsvinner også advokatene
– Dersom Domstolkommisjonens forslag går gjennom vil det være ødeleggende for advokat- og juristmiljøet i Vesterålen, sier Trude Marie Wold.
1. oktober kom konklusjonen av Domstolkommisjonens to år lange arbeid, nemlig forslaget til ny domstolstruktur. Det korte sammendraget er at de ønsker å kutte 66 tingretter ned til 22.
Trondenes tingrett i Harstad, Ofoten tingrett i Narvik og Vesterålen tingrett på Sortland foreslås slått sammen til Midtre Hålogaland tingrett i Harstad.
Annonse
Trude Marie Wold er kretsleder i Midt-Hålogaland krets av Advokatforeningen, og har lenge – sammen med et samlet juristmiljø på Sortland – kjempet for å beholde den lokale tingretten.
– Dette er i dag et levende og pulserende miljø, og firmaene her utvider stadig. Erfaringen viser at dersom tingretten forsvinner, så forsvinner også advokatene. Da vil det bli særdeles vanskelig å rekruttere nye advokater og advokatfullmektiger, sier Wold.
Går ikke opp
Avstandene er store i området, og advokatene på Sortland reiser mye allerede.
– Vi vil få betydelig mer reising om forslaget blir en realitet. Og med halv sats i reisetiden, blir det økonomisk enda mer komplisert. Men det er mer dramatisk for befolkningen, som vil ha opptil tre og en halv timers reisevei til Harstad og Midt-Hålogaland tingrett. Da legger jeg til grunn at det er tørre veier og bra vær, og ikke snø, uvær, og innstilte ferger. For befolkningen snakker vi om menneskerettigheter, da tilgjengelig rettshjelp er en menneskerett. Med reisetid på mange timer, er ikke rettshjelpen tilgjengelig, sier Wold.
Hun mener at Domstolkommisjonens argumentasjon enkelt kan plukkes fra hverandre.
– Hvorfor vil man for eksempel beholde Lofoten som en avdeling, mens Vesterålen legges ned? Tilsiget av saker til Lofoten er betydelig lavere enn til Vesterålen. Hvorfor må man til Harstad for å få kvalitet hvis man bor i Vesterålen, mens i Lofoten får man kvalitet ved å forbli der, spør hun.
Flyttestrøm
Å flytte domstolen ut av Sortland vil ikke redusere kostnadene, fordi man da vil måtte bygge nytt tinghus i Harstad, forteller hun.
– I den enkelte sak må advokater, parter, vitner og meddommere flytte på seg. Her snakker vi om så store avstander at man må reise dagen i forveien og være i Harstad til saken er over. Kommisjonens argument om at politiet vil få frigjort ressurser fordi det blir færre fangetransporter, er for vårt vedkommende nesten komisk. Det er ikke fengsel i Harstad eller Harstadregionen, så det argumentet faller på stengrunn hos oss, sier hun.
Hun mener at det heller ikke er belegg for å hevde at større tingretter medfører lavere saksbehandlingstid.
Ifølge Domstolkommisjonens leder Yngve Svensen bor 95 prosent av befolkningen under to timer fra nærmeste tingrett med det nye tingrettskartet.
– Hva med de siste fem prosentene? Jeg mener at hele befolkningen har krav på tilgjengelige tingretter, ikke bare 95 prosent, sier Wold.
Advokatbladet har henvendt seg til de øvrige kretslederne i Advokatforeningen for å høre hva de mener om Domstolkommisjonens forslag til ny domstolstruktur. Dette er noen av svarene vi fikk:
Finnmark: Avstand et hinder
– Saken er ikke behandlet i styret ennå, men personlig er jeg skeptisk. Forslaget innebærer at domstolen i mindre grad skal være til stede der folk bor, og vil føre til større avstander og større utgifter for den som skal få sin rett prøvet. Økte avstander og kostnader kan for mange være til hinder for å prøve saken rettslig, sier kretsleder Svend Falkanger.
Hedmark: Advokat-tettheten rammes
– Våre medlemmer opplever at tingrettene i fylket er effektive, kvalitativt gode, og nyter stor anseelse. Styret mener det er fornuftig å se på tiltak for å styrke fagmiljøer, og begrense risikoen for sykdom og habilitetskonflikter. Men å etablere et begrenset antall større domstoler kan få mange og negative konsekvenser, sier kretsleder Trude Holmen
– Vi mener at domstolenes nærhet til publikum er viktig. Forslaget vil kunne medføre flere timers reisetid til nærmeste domstol, som for mange vil bli for ressurskrevende. I tillegg vil lokalkunnskapen i stor grad gå tapt når domstolene flyttes til byene.
– Styret er bekymret for hvordan tilgangen på kvalifisert juridisk bistand vil bli berørt. Pr. i dag finnes det gode advokatmiljøer i tilknytning til de regionsentrene hvor dagens domstoler ligger. Vi har vanskelig for å se at advokattettheten i distriktene kan opprettholdes uten de lokale domstolene.
Vestfold: - Fornuftig
– Hos oss er det allerede gjennomført sammenslåing av samtlige tingretter til Vestfold tingrett. Det har ikke medført stort engasjement. Tvert imot synes det å ha vært konsensus om at dette kan være fornuftig, sier kretsleder Marianne Teisbekk.
Telemark: – Mindre attraktivt
Kretsen har ikke diskutert forslaget ennå, men da sammenslåing var på høring i 2015, var flere røster skeptiske, og påpekte i en høringsuttalelse at advokatdekningen kan bli lavere dersom tingrettene i øst, vest og nedre Telemark flyttes til Skien. Kretsen frykter at dette «vil gjøre det mindre attraktivt å etablere seg som advokat i distriktet.»
Romerike: Ingen motstand
– I styret er det ikke motstand mot forslaget, og det er heller ikke fremkommet lokal motstand. En fordel med sammenslåing og nytt tinghus er forbedrede fasiliteter til alle aktører, hvor en særlig ser for seg mulighet for kantine og flere advokatrom, sier kretsleder Ruth Nying Frøland
Haugesund: – Svært positive
– Kretsen ser behovet for en robust domstol på Haugalandet og omegn. Kretsen er svært positiv til en sammenslåing av omkringliggende domstoler og da særlig Haugaland og Sunnhordland tingrett, sier kretsleder Christoffer A. Falkeid
Østfold og Follo: – Dårligere økonomi
– At en sammenslått domstol kan komme styrket ut faglig, og er mer attraktive for søkere, ser vi. Sammenslåingen fører automatisk til dårligere økonomiske vilkår for en rekke advokater som har mye fri rettshjelpssaker og straffesaker, sier kretsleder Lars Winsvold
Troms: – Svært opprørende
– Jeg er enig i at dette ser ut som et bestillingsverk fra regjeringen. Dette et nytt grep i retning av sentralisering, og oppleves svært opprørende på oss som ønsker å bo og arbeide i distriktene, sier kretsleder Kathrine Gry Jakobsen
– Jeg kan ikke se at rapporten gjengir et eneste argument for å beholde de små tingrettene, og lurer på om Domstolkommisjonen har tatt i betraktning hvilke ringvirkninger dette vil få. Særlig tenker jeg sammenholdt med fiskerinæringen som henter ressursene i distriktene, og er avhengig av at det er attraktivt å bosette seg her.
– Kretsstyret reagerer på at det har vært lite innsyn i prosessen mot konklusjonen 1. oktober. Undertegnede har til eksempel vært oppnevnt i referansegruppe til et av medlemmene, men aldri fått innsyn i materialet eller fått noen henvendelser. Jeg har etterspurt, men fått beskjed om at det ikke var ønsket noen innspill.