Det blir ingen ting av det varslede kuttet i antall domstoler, dersom regjeringens eget forslag til ny domstolstruktur blir vedtatt.
På en pressekonferanse i dag klokken 13 la justisminister Monica Mæland frem regjeringens alternative forslag, som innebærer å beholde samtlige 69 rettssteder i Norge, men å kutte antall rettskretser fra 60 til 22.
Annonse
Det vil altså bli en stor reduksjon i antall sorenskrivere, og mange rettssteder vil få felles ledelse.
- Vi ønsker å gi folk tilgang til domstoler over hele landet. Domstolkommisjonens forslag har fått mye kritikk. Vi må ta innover oss at domstolene er et viktig tilbud for folk. Det er heller ikke gratis for vitner, politi og barnevern å reise og tilbringe tid borte. Det er billigere at en dommer forflytter seg, enn at alle andre gjør det, sier justisminister Monica Mæland (H).
Ville droppe 39 rettssteder
Det var 1. oktober i fjor at Domstolkommisjonen la frem sin første delutredning med forslag til ny domstolstruktur. Kommisjonen foreslo å kutte antall rettskretser fra dagens 60 til 22, med 30 rettssteder.
Forslaget om domstol-kutt har møtt stor motstand fra advokater mange steder i landet, og også fra mange politikere, både lokalt og sentralt. En rekke domstoler over hele landet ble foreslått nedlagt.
- Fra regjeringens side mener vi at dette er å gå for langt. Dette ville føre til at veldig viktige arbeidsplasser ville bli sentralisert. Domstolen har stor betydning for andre enn ansatte, det handler om advokater, vitner, barnevern, politi og andre viktige kompetansearbeidsplasser i hele landet vårt, sier Mæland.
I dag sender regjeringen Domstolkommisjonenens forslag på høring, sammen med sitt eget alternative forslag.
Antallet domstoler må henge sammen med hva som er samfunnets behov, understreker Monica Mæland.
Hun viser til at domstolene er viktige kompetansearbeidsplasser som har betydning for miljøer utenfor selve domstolene.
- Domstolene skal ikke bare tjene selve domstolen, men hele befolkningen. Å ha større og mer kompetente enheter er viktig. Der du har en tingrett, har du veldig ofte også et advokatkontor, sier Mæland.
Krever lovendring
For å sikre at antall rettssteder opprettholdes og bemannes, vurderer regjeringen endringer i domstolloven.
- Dette for å sikre at ingen rettssteder kan legges ned uten politisk behandling. Vi skal aldri blande oss inn i domstolens arbeid, men må kunne ha en mening om struktur og tilgjengelighet for befolkningen, sier Mæland.
- Vi må i størst mulig grad gi domstolene mulighet til å organisere seg selv, men vi må anerkjenne at domstolstrukturen er et viktig politisk spørsmål, sier hun.
Mæland mener regjeringens forslag vil styrke domstolene.
- I dag står en rekke av de 69 rettsstedene tomme deler av tiden. Når man får en samlet ledelse i en større rettskrets, kan det gjøres fornuftige prioriteringer. Saker kan legges til rettssteder der det er ledig kapasitet, og trekkes fra der det er køer.
- Vi vil se en større grad av reisende dommere. Det får bli opp til den enkelte domstolleder å fordele saker internt. En slik ordning kan også gi større grad av spesialisering, for eksempel innenfor barnesaker, sier Mæland.
Med større rettskretser vil domstolene få bedre mulighet til å innhente kompetanse der den trengs, mener hun.
Koster over en milliard mer
Mens domstolkommisjonens forslag la opp til en besparelse over en 19-års periode på 1,2 milliarder kroner, vil regjeringens forslag ikke gi i nærheten av så store utslag.
Justisdepartementet har regnet ut at deres forslag vil kunne gi en besparelse på 159 millioner kroner i den samme tidsperioden.
- Domstolkommisjonens forslag ga stort potensial for mindre pengebruk. Vårt forslag har selvfølgelig en kostnad, men man må gjøre noen valg, sier Mæland.
Regjeringen har ikke regnet ut hvor mye det vil koste å innføre lyd- og bildeopptak i alle de 69 rettsstedene.
- Vi har brukt rekordmye penger på digitalisering av domstolene, men her må vi gjøre noen andre vurderinger.
Svendsen: Spent på høringsrunden
Sorenskriver i Oslo, Yngve Svendsen, er leder av Domstolkommisjonen. Han ønsker ikke å kommentere de store forskjellene i forslagene til kommisjonen og regjeringen.
Yngve Svendsen leder Domstolkommisjonen.
- Domstolkommisjonen har kommet med sitt forslag til ny domstolstruktur. Gjennom dette styrkes rettssikkerheten, fortsatt høy tillit til domstolene sikres, og bedret ressursutnyttelse. Større og mer fleksible organisasjoner med sterke fagmiljøer er nødvendig for å oppnå disse målene, sier Svendsen til Advokatbladet.
Han understreker at departementets forslag om 22 rettskretser ivaretar dette, og er det samme som fra flertallet i kommisjonen.
- Kommisjonen har også vært opptatt av å sikre at hele landets befolkning, uansett bosted, har tilgang til en domstol med et godt og variert fagmiljø, og fremmet et forslag som ivaretar dette. Departementets forslag om at alle dagens rettssteder skal opprettholdes, er annerledes enn kommisjonens. Kommisjonen har avgitt sin innstilling, og jeg har ingen kommentarer utover å vise til den, sier Svendsen.
- Jeg håper det blir en god og engasjert høringsrunde, slik at grunnlaget for til slutt å ta den endelige beslutningen blir best mulig, sier kommisjonslederen.
- Medisinen kommisjonen foreslo ville fått veldig store konsekvenser. Det alternative forslaget er mer balansert, og tar mange hensyn, sa klimaminister Sveiung Rotevatn på pressekonferansen.
Sogn- og Fjordane-modellen
Regjeringen kaller sin modell for «Sogn og Fjordane-modellen».
- Det er i det store fylket én rettskrets, og dette tror vi er en modell som det er verdt å bygge videre på, sa Rotevatn.
Sogn og Fjordane tingrett ble etablert i juli 2017, ved sammenslåing av Sogn tingrett og Fjordane tingrett. Begge rettsstedene ble opprettholdt ved sammenslåingen, og i tillegg er det et ubemannet rettssted på Nordfjordeid. Løsningen har fått tverrpolitisk og lokal støtte.
- Med en slik løsning kan man bygge sterke fagmiljøer, få bedre ressursutnyttelse og man er bedre forberedt i møte med syke dommere, store saker, inhabilitet, og så videre, sa Monica Mæland på pressekonferansen.
- Dette er fantastiske nyheter, selv om det er mange uklarheter som det må jobbes med, sier Trude Marie Wold, advokat på Sortland og leder av Midt-Hålogaland krets.
I kretsen har advokater og jurister stått side om side i kampen for å beholde de lokale domstolene.
- For vår krets betyr dette at tingrettene i Vesterålen og Ofoten vil bestå som rettssted, men da underlagt det som i dag er Trondenes. Det blir også spennende å se hva som ligger i Ropstads redegjørelse om at barnesaker skal samles i enkelte domstoler, sier Wold.
Vil følge opp særdomstolsutvalget
Hun viser til det barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sa på pressekonferansen om spesialisering på barnefeltet.
- I 2017 kom særdomstolsutvalget med en anbefaling om å samle saker knyttet til barn og foreldretvister og vedtak i barnevernet i enkelte tingretter. Dette kommer vi til å følge opp. Med de geografiske rettskretsene vi legger opp til, kan noen saker fordeles til enkelte domstoler. For eksempel kan barnesaker settes til en tingrett og på den måten bygge på kompetanse. Gode fagmiljøer er ekstremt viktig, sa Ropstad.
Wold synes også det er viktig at det ikke skal være opp til domstolleder å kunne legge ned rettssteder.
- Mange frykter at dette er et steg på vei til nedleggelse, men vi må bare sørge at dette ikke skjer. Det er mange forhold som avklares før vi kan se hvordan den endelige strukturen blir. Forslaget skal ut på høring, og det blir spennende å følge den videre prosessen, sier Wold.
- Advokater må på banen
Aslak Runde er daglig leder i Advokatfirmaet Thallaug på LillehammerFoto: Kirsti Hovde
Advokat Aslak Runde i Advokatfirmaet Thallaug på Lillehammer har engasjert seg i den foreslåtte domstolsnedleggelsen. Sammen med kollega Oddvar Møllerløkken skrev han et innlegg her i Advokatbladet der han etterlyste et større engasjement blant advokater i sakens anledning. De to viste også til at forslaget om å legge ned tingretten og jordskifteretten på Lillehammer ville berøre store deler av befolkningen i Gudbrandsdalen.
Aslak Runde synes regjeringen legger opp til en fornuftig tilnærming med å sende sitt forslag på høring.
- Med dette følger regjeringen opp kommisjonens forslag om større enheter. Samtidig ivaretas hensynet til en desentralisert domstolstruktur. Dette viser at utplassering og organisering av domstolene handler om mer enn bare effektivisering og sentralisering, sier Runde.
Han tror det helt sikkert vil bli et engasjert ordskifte om valg av modell.
- Det gjenstår uansett viktige og vanskelig fylkesvise vurderinger av hvor embetsledelsen skal lokaliseres, om bemanning, fordeling av saker innenfor rettskretsene, og så videre. Her er det viktig at advokatene kommer på banen og deltar i høringen, sier Runde.
