Bergen tinghus er for tiden under oppussing, og er en av tingrettene som foreslås reversert.Foto: Thea N. Dahl
Fem domstolsammenslåinger reverseres
Det skjer endringer i strukturen til seks tingretter: Hordaland tingrett, Møre og Romsdal tingrett, Telemark tingrett, Vestre Innlandet tingrett, Buskerud tingrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett. - Meget uheldig, mener sorenskriver Yngve Svendsen i Oslo tingrett.
Under et besøk til Romerike og Glåmdal tingrett på Lillestrøm i dag, presenterte justisminister Emile E. Mehl (Sp) endringer i domstolsstrukturen overfor NRK.
Regjeringen sa allerede i Hurdalsplattformen høsten 2021 at den ønsket å reversere domstolsreformen, som trådte i kraft den 1. mai samme år. Da ble antall tingretter redusert fra 60 til 23.
Annonse
Men bare et lite antall av de sammenslåtte tingrettene foreslås gjenopprettet. Totalt vil seks tingretter berøres, ifølge NRK og Aftenposten.
– Jeg er fornøyd med at vi har fått landet denne saken, og at vi kan imøtekomme en god del av de lokale innspillene som er kommet, uttaler justisminister Emile E. Mehl til NRK.
Bergen tingrett gjenoppstår
Regjeringen foreslår å splitte opp Hordaland tingrett i to; til Bergen tingrett og Hardanger tingrett.
Videre skal Telemark tingrett deles i to, til Skien og Notodden/Vågslid.
Møre og Romsdal tingrett skal også splittes i to, til Kristiansund/Molde tingrett, og Volda/ Ålesund tingrett, ifølge Aftenposten.
Avisen melder også at Vestre Innlandet tingrett deles opp og gjenoppstår som Lillehammer/Vågå og Fagernes/Gjøvik.
Regjeringen foreslår to andre endringer som omtales som nyvinninger, nemlig at Nesbyen tas ut fra Buskerud tingrett, og Hønefoss tas ut fra Ringerike, Asker og Bærum tingrett.
- Meget uheldig å reversere nå
Yngve Svendsen, sorenskriver i Oslo tingrett, er misfornøyd med det som har kommet frem om regjeringens planer for de nevnte domstolene.
Svendsen ledet Domstolkommisjonen fra den ble oppnevnt i august 2017 til den leverte sin siste delutredning i september 2020.
- Den nåværende domstolstrukturen har vært en suksess, og har i løpet av kort tid gitt gode resultater i form av kortere saksbehandlingstid, mer effektiv drift og sterkere fagmiljøer. Den har stor støtte fra de som arbeider i sektoren, og har langt på vei «satt seg».
- Det vil være meget uheldig å reversere nå. Domstolene sliter med trange budsjetter, og de pengene som reversering vil koste bør heller gå til viktige tiltak for å styrke domstolene og rettssikkerheten, sier Svendsen til Advokatbladet.
- Hårreisende prioriteringer
Også Høyres Ingunn Foss i justiskomiteen reagerer sterkt på nyheten, ifølge Aftenposten.
– Dette er hårreisende prioriteringer fra regjeringen. Kriminaliteten skyter i været mens de sitter og ser på, samtidig som de bruker tid, penger og energi på å åpne domstoler alle faginstanser er imot, skriver Ingunn Foss i en e-post til Aftenposten.
I desember 2022 gjorde Domstoladministrasjonen en evaluering av domstolssammenslåingen. Høyesterett, fem av seks lagmannsretter, alle landets sammenslåtte tingretter og jordskifteretter og flere andre instanser konkluderte med at de ikke ønsket å reversere domstolsreformen.
- Vi mener å kunne dokumentere at den nye strukturen fungerer svært godt. Alle tingrettene er nå innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid, og det kan jeg ikke huske at har skjedd før, sa kommunikasjonsdirektør Yngve Brox til Advokatbladet.
Domstoladministrasjonen laget et sammendrag av evalueringsrapportene, og konkluderte med at sammenslåingen ga en rekke fordeler for brukerne, blant annet raskere og mer lik saksbehandlingstid, at habilitetsproblemer i større grad ble unngått, at tilbudet om rettsmekling ble bedre, at praksisen mellom rettsstedene ble likere, og at det var bedre kunnskapsdeling.