Sorenskriverne er samstemte:
– Forslaget er dårlig og lite demokratisk

Mandag ble det kjent via justisminister Emilie Mehls uttalelser til NRK, at regjeringen har besluttet å foreta strukturendringer i seks tingretter.

Domstolene som blir berørt er nåværende Vestre Innlandet tingrett, Telemark tingrett, Buskerud tingrett, Ringerike, Asker og Bærum tingrett, Møre og Romsdal tingrett og Hordaland tingrett.

Dersom regjeringen får det slik den vil, blir fem nye tingretter opprettet.

Forslaget blir fremlagt i revidert nasjonalbudsjett tirsdag 14. mai, som et ledd i regjeringens planer om å reversere domstolsreformen som ble innført i 2021, da 60 tingretter ble redusert til 23.

Sorenskriverne i de seks berørte tingrettene har nå kommet med en felles uttalelse til siste nytt fra regjeringen.

«Vi mener at dette er et dårlig forslag som ikke bør følges opp», innledes uttalelsen, som er signert Ingjerd Thune (Vestre Innlandet), Kirsti Høegh Bjørneset (Møre og Romsdal), Kristin Jahre Ramm (Ringerike, Asker og Bærum), Liv Synnøve Taraldsrud (Buskerud), Håkon Rastum (Hordaland) og Andreas Skoe Cederkvist (Telemark).

– Lite demokratisk behandling

Forslaget innebærer ikke bare en reversering av domstolsreformen, men i realiteten opprettelse av fem helt nye domstoler, mener de seks domstollederne.

«Forslaget har ikke vært sendt på høring, og ingen har fått uttale seg om en helt ny måte å organisere de berørte tingretter. Dette gir lite demokratisk behandling av forslaget, og det er reelt sett ikke gitt mulighet for innspill fra verken ansatte, aktører eller lokalsamfunnene som blir berørt», heter det i uttalelsen.

De understreker videre at forslaget fremstår lite gjennomtenkt, og at det vil innebære nye belastninger for deres ansatte.

«Tingrettene og de ansatte vært gjennom store endringer og perioder med usikkerhet de siste årene. Det har vært arbeidet hardt i alle tingretter med å etablere en ny felles domstolkultur for de nye organisasjonene. Vi sorenskrivere som øverste ansvarlige for våre virksomheter og våre ansatte, vil på det sterkeste fraråde at de nye forslag blir vedtatt».

De oppfordrer altså regjeringen til å skrinlegge forslaget, og til å la dagens 23 tingretter få stå uendret.

«Det vil skape nødvendig ro og forutsigbarhet for publikum, aktører og ansatte. Vi mener at en opprettholdelse av dagens struktur vil gi best bruk av ressurser og forsvarlig forvaltning av midler til domstolene», avslutter sorenskriverne.

Se flere reaksjoner på regjeringens forslag:

Reagerer på domstolreversering: - Vil svekke kvaliteten på tjenestene i Norges domstoler

– Kan ikke se noen fordeler

Advokatbladet har vært i kontakt med sorenskriver i Vestre Innlandet tingrett, Ingjerd Thune. Hun uttrykker stor skuffelse over utviklingen i regjeringens reverseringsplaner.

– Jeg kan ikke se noen fordeler ved å dele Vestre Innlandet tingrett opp i to på nåværende tidspunkt. En oppdeling vil føre til mindre fagmiljøer, større sårbarhet og i verste fall også lengre saksbehandlingstid. Etter min mening vil dette innebære et dårligere tilbud til befolkningen i våre kommuner, sier hun til Advokatbladet.

Før reformen i 2021, var det fire separate tingretter i henholdsvis Valdres, Gjøvik, Vågå og Lillehammer. Disse ble sammenslått til én – Vestre innlandet tingrett – men med alle rettsstedene i behold.

Nå som regjeringen vil splitte Vestre Innlandet tingrett i to, er det altså ikke snakk om noen «reversering», slik regjeringen har omtalt sine ambisjoner.

– En todeling i vårt tilfelle innebærer ingen tilbakeføring. Det er en strukturendring på lik linje med den vi fikk for tre år siden. Når en slik strukturendring heller ikke er sendt på høring blant ansatte eller brukere av domstolen, oppleves det hele som nokså udemokratisk, forklarer Thune.

– Ingen har fått uttale seg

Det var andre premisser som lå til grunn da regjeringen sendte det opprinnelige reverseringsforslaget ut på høring i januar 2022.

– Den gang kom flere aktører hos oss med innspill til forslaget, men mange av dem har skiftet jobber i ettertid. Av de åtte som den gang jobbet ved tingretten på Lillehammer, har fem sluttet. Av de fire som jobbet ved tingretten på Vågå, har tre gått videre. Deres synspunkter vil derfor ikke ha noen gyldighet for oss i dag, ettersom mange nye ansatte har kommet til.

– Av de som har kommet i løpet av de siste tre årene, har altså ingen fått anledning til å uttale seg om saken overhodet. Da synes jeg det er merkelig at regjeringen nå kommer med et slikt forslag, uten at noen er blitt hørt, understreker Thune.

Vil beholde dagens struktur

Hun mener det riktige vil være å beholde dagens struktur slik den har vært siden sammenslåingen i 2021.

– Jeg synes dagens struktur med én samlet tingrett og fire rettssteder fungerer veldig fint, ved at vi ivaretar behovet for nærhet og tilgjengelighet – samtidig som vi har en større og mer robust domstol med flere ansatte å spille på. Det har vært positivt med et større fagmiljø, og arbeidsbelastningen på hver enkelt dommer har blitt jevnere fordelt.

– Etter tre år med denne strukturen, som vi jo er veldig fornøyde med, kan jeg ikke se hvilke fordeler en oppdeling skal ha hverken for brukerne eller for de profesjonelle aktørene, sier Thune.

– Beklagelig med ny usikkerhet

Sorenskriver ved Telemark tingrett, Andreas Skoe Cederkvist, uttrykker overfor Advokatbladet at han deler Thunes skepsis til regjeringens planer.

Hans domstol ble til én da tre tingretter i Telemark ble sammenslått i 2021.

Nå vil regjeringen i stedet innføre Vest-Telemark tingrett, med rettssteder i Kviteseid og Notodden, og Nedre Telemark tingrett, med rettssted i Skien.

– Det tar tid å samle tre organisasjoner til én, og det er beklagelig at det på skapes ny usikkerhet når vi nå i stadig større grad ser de gode resultatene reformen har muliggjort, sier han.

Han har vanskelig for å se at det eksisterer faglige grunner som taler for en oppdeling av dagens tingretter.

– Jeg konstaterer at dette er en oppfatning som deles av store deler av det juridiske miljøet. For Telemark sin del frykter jeg at fagmiljøene svekkes, sårbarheten øker, saksbehandlingstiden vil øke ved rettsstedet hvor saksinngangen er størst og dermed også belastningen på de ansatte.

Stort kutt i saksbehandlingstid etter reformen

I likhet med Thune, opplever Cederkvist at domstolsreformen har medført en rekke fordeler.

Reformen har bidratt til sterkere fagmiljøer, bedret ressursutnyttelse, større fleksibilitet og likere tjenester på tvers av fylket, mener han.

– Til eksempel kan jeg nevne innføring av sentral beramming av straffesaker på tvers av rettssteder og ressurser, som har bidratt til at Telemark tingrett nå for første gang på flere år ligger under Stortingets mål om tre måneder saksbehandlingstid i ordinære straffesaker, forteller Cederkvist.

– Vi ser også at vi er i ferd med å lykkes med å øke meklingsandelen i sivile saker og med en høy grad av forlik takket være en felles innsats og gruppe med rettsmeklere på tvers av rettsstedene. Vi oppnår gode resultater på medarbeiderundersøkelser internt på tvers av rettssteder og medarbeidergrupper, tilføyer han.