Bekymret etter vedtak om å nedlegge Oslo byfogdembete

På tirsdag i forrige uke stemte nemlig Stortinget igjennom domstolsreformen, mot stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Som Advokatbladet har omtalt er domstolsreformen en sak med uvanlig steile fronter.

Reformen innebærer at Oslo byfogdembete vil bli lagt ned som selvstendig domstol. Det får flere til å reagere, deriblant Frank C. Aase som er managing partner i Brækhus Advokatfirma, og medlem av Advokatforeningens lovutvalg for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso.

Aase er en av bostyrerne som i lengre tid har engasjert seg i saken. Han har blant annet vært med å inngi høringsuttalelse på vegne av lovutvalget, og har deltatt i høringsrunden i Stortingets justiskomité, der endringene i domstolstrukturen ble behandlet.

- Betydning for arbeidsledigheten

I et innlegg i Dagens Næringsliv ber han politikerne snu og opprettholde Oslo byfogdembete som spesialdomstol.

«I Norge er det til nå åpnet 17 rekonstruksjonsforhandlinger. Til sammenligning ble det kun åpnet fire gjeldsforhandlinger i 2019. Oslo byfogdembete er den eneste spesialdomstolen i Norge innen blant annet konkurs. Av alle de 17 rekonstruksjonene som er åpnet i Norge etter den midlertidige loven trådte i kraft før sommeren, er hele åtte åpnet ved Oslo byfogdembete. Tre av dem – den siste: Norwegian Air Shuttle asa – ble overført til Oslo byfogdembete fra andre domstoler i landet. Dette viser hvor viktig Oslo byfogdembete er som spesialdomstol», skriver Aase.

- Vår største bekymring er at en sammenslåing av Oslo byfogdembete og Oslo tingrett vil kunne redusere mulighetene for vellykkede gjeldsforhandlinger eller rekonstruksjoner, og svekke mulighetene for at at levedyktige virksomheter unngår konkurs. Dette har direkte betydning for arbeidsledigheten og verdiskapning i næringslivet, sier han til Advokatbladet.

Bakgrunn:

Justisdepartementet vil slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete

- Avhengig av domstolen i krisen

Aase viser til at Oslo byfogdembete har landets største fagkompetanse på området, og fungerer som kompetansesenter for domstoler i hele Norge.

- Vi står overfor en nasjonal økonomisk krise. Det er utenkelig at dette ikke vil medføre et ras av konkurser i lang tid fremover. En sammenslåing på nåværende tidspunkt, vil kunne bidra til å svekke domstolsbehandlingen av disse sakene i Oslo og på nasjonal basis, og redusere muligheten for vellykkede prosesser etter den nye rekonstruksjonsloven. I den tiden vi nå går inn i, er vi avhengig av Oslo byfogdembete som spesialistdomstol, og som et nasjonalt kunnskapssenter, fastslår han.

Nedleggelsen skjer til tross for at de aller fleste høringsinstanser som har uttalt seg, deriblant sentrale representanter for brukerne, fraråder en slik sammenslåing, påpeker Aase.

- Dette inkluderer tunge høringsinstanser som Skatteetaten, Oslo kemnerkontor (nå Skatteetaten), Advokatforeningen, Oslo krets, Oslo kommune, bostyrere, dommere og departementets eget konkursråd.

Han viser til at spørsmålet har vært behandlet tre ganger tidligere, senest i 2015. Alle gangene ble forslaget skrinlagt. Det er ingen argumenter eller faglige uttalelser som tilsier at det er grunnlag for å fravike den tydelige konklusjonen i utredningen fra 2003 i den såkalte «Knoff-rapporten».

Rapporten anbefalte ikke en sammenslåing i Oslo og var tydelig på at det var en betydelig risiko for at spesialkompetansen kunne gå tapt ved en sammenslåing til én domstol, ifølge Aase.

Også Advokatforeningen Oslo krets er bekymret etter beslutningen som kom i forrige uke, forteller Gitte Marie Lundh Bjurling. Hun er medlem av kretsens styre og daglig bruker av byfogdembetet.

- Vi frykter at spesialkompetansen skal forvitre, sier hun til Advokatbladet.

- Spesielt uheldig timing

Bjurling mener i likhet med Aase det er svakt utredet hvilke fordeler en større domstol faktisk vil gi, og hvilke besparelser man faktisk vil oppnå.

- At vi i tillegg står midt oppe i en pandemi som mest sannsynlig kommer til å føre til et ras av konkurssaker, gjør timingen spesielt uheldig. Jeg er skuffet over politikernes avgjørelse, og får inntrykk av at dette er mer et politisk spill enn en konkret vurdering av saken.

- Hvorfor endre på noe som fungerer så godt? Hvilke økonomiske gevinster er det man ser for seg? Det savner jeg svaret på, sier Bjurling, som fremdeles har et håp om at opposisjonen på Stortinget vil reversere vedtaket.

1. november avsa Stortingets justiskomite en innstilling der flertallet i justiskomiteen ved Ap, Sv og Sp innstilte på at Oslo byfogdembete skulle bestå, mens mindretallet ved Høyre og Frp innstilte på at domstolen skulle slåes sammen med Oslo tingrett. Den 8.desember banket Stortinget likevel igjennom domstolsreformen.

Sammenslåingen av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete var blant det som ble debattert.

– Det har ikke unngått vår oppmerksomhet at sentrale brukere, det faglige konkursmiljøet og domstolens egne dommere har uttrykt skepsis til å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete, sa stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H).

Se behandlingen av saken i Stortingets videoarkiv.

Ulik begrunnelse

Han pekte på at frykten er at den verdifulle spesialistkompetansen, den effektive saksbehandlingen og kvaliteten ikke vil ivaretas godt nok og videreføres i en stor, sammenslått domstol.

– Domstolen preges av et stort volum, med 1800 konkursbegjæringer i fjor, og mange krevende hastesaker. Embetet har opparbeidet unik kompetanse og et sterkt fagmiljø og fungerer i tillegg som et kompetansesenter for andre domstoler og eksterne brukere, og har et godt omdømme. En dagsaktuell illustrasjon av dette, er at Oslo byfogdembete i dag mottok en begjæring om rekonstruksjon av Norwegian, overført fra Asker og Bærum tingrett - alene av den grunn at Oslo byfogdembete har den største kompetansen på dette området, sa Tetzschner.

Han la til, for egen del, at begrunnelsen som ellers gjøres gjeldende for sammenslåing av domstoler rundt om i landet, ikke samsvarer med situasjonen i Oslo, ettersom Oslo byfogdembete er en spesialdomstol for konkursbehandling.

Både Oslo tingrett og Oslo byfogdembete er store nok til selv å ha kritisk masse og stordriftsfordeler, fremholdt han, og leste deretter høyt fra domstolkommisjonens utredning, der det foreslås at Oslo byfogdembetes saksområder blir organisert innenfor en egen avdeling i en sammenslått domstol med Oslo tingrett.

Vil ha egen avdeling

Og det er nettopp en slik ny avdeling i Oslo tingrett Høyre og de borgerlige partiene nå går inn for, poengterte han.

– Det er med glede jeg ser at det nå er en fellesborgerlig flertallsmerknad som tar utgangspunkt i dette. De understreker at den nye enheten må organiseres på en måte som ivaretar den høye kvaliteten og det spesialistpreget som kjennetegner dagens byfogdembete, sa Tetzschner.

– Justisministeren får fullmakt til å gjennomføre en organisasjonsendring innenfor Stortingets vedtak og forutsetninger, og det betyr at gjennomføring kan hensynta de flertallspremisser som avklares her i dag, og justere fart og retning dersom man ikke klarer å ivareta spesialistfordelene. Vi kan imøtese at blir en stor pågang innen tvangsforretninger og konkurs etter hvert som korona-krisen får utspille seg, og vi ser de økonomiske følgevirkningene av denne.

– Feil konklusjon

Stortingsrepresentant fra Oslo, Jan Bøhler, som nylig har meldt overgang til Senterpartiet, sa at han var glad for at en representant fra et annet parti trakk frem verdien av Oslo byfogdembete.

– Domstolen behandler saker som er veldig viktige for næringslivet og folk i Oslo nå; konkurser, gjeldsordninger, pengekrav, dødsboskifte, felleseieskifte og så videre. Alle sier seg fornøyd med byfogden. I høringen har alle instanser – Skatteetaten, Advokatforeningen, Oslo kemnerkontor, byfogdembetet, Regjeringsadvokaten, hovedstadens bostyrere og Kommuneadvokaten og sorenskriveren selv – alle instanser som jeg vil legge stor vekt på, går imot den sammenslåingen, sa Bøhler.

Å få tak i begrunnelsen for sammenslåingen er vanskelig, fremholdt han.

– Byfogdembete har seksti ansatte og tretten spesialdommere. Det er jo et spørsmål om størst alltid er best. Både Oslo tingrett og Oslo byfogdembete fungerer veldig godt, de trenger ikke være sammenslått. Jeg synes saken er blitt stemoderlig behandlet, og skulle ønske flertallet ville tenke seg om en gang til.

Reformen ble vedtatt med stemmene fra Høyre, Frp, Venstre og Krf. Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson og leder av justiskomiteen på Stortinget, varslet i etterkant at partiet vil reversere domstolsreformen dersom partiet vinner valget til høsten.