- Direkte uverdig at den videre eksistensen til to tredjedeler av tingrettene i Norge blir en salderingspost i budsjettforhandlingene

Av Dagbladets oppslag på søndag, kan det synes som om flere fortsatt har en uklar oppfatning av hva en utvidelse av rettskretsgrensene vil innebære for landets tingretter.

Rettskretser er definert i domstolloven §22 der det fremgår følgende:

«Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen.» En tingretts embetskrets (jurisdiksjonsområde) kalles et «domssogn» eller en «rettskrets». Inndeling i «rettskretser», vil si fastlegging av grensene mellom de forskjellige tingrettenes stedlige domsmyndighet.

Kun én tingrett

Innenfor hver «rettskrets» kan det således bare være én tingrett. Det vises i den anledning til forskrift om domssogns- og lagdømmeinndeling av 16. desember 2005 nr. 1494 der det fremgår følgende under §1: «Landet deles inn i domssogn. Hvert domssogn har en tingrett i første instans som dekker en eller flere kommuner.»

Forskriften regulerer hvilke kommuner som hører inn under de ulike tingrettene.

Det fremgår av vernetingsreglene at en kommune bare kan ligge innenfor rettskretsen til en tingrett, se domstolloven kapittel 4.

Forskriften regulere også hvor hver enkelt tingrett innenfor skal ha tilholdssted. Som eksempel kan det vises til forskriften §3 der det fremgår følgende: «Senja tingrett, med sete på Finnsnes og som dekker kommunene Senja, Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy.»

Innebærer nedleggelse

Departementets forslag om å utvide rettskretsgrensene vil da innebære at alle disse kommunene skal overføres fra rettskretsen til Senja tingrett og over til rettskretsen til Nord Troms tingrett i Tromsø.

Dette vil føre til at Senja tingrett da ikke lengre vil kunne avsi dom i saker med tilhørighet i disse kommunene. Av forståelige grunner kan man ikke ha en tingrett uten stedlig domsmyndighet.

En utvidelse av rettskretsgrensene, slik departementet foreslår, vil da innebære at Senja tingrett med umiddelbar virkning vil bli nedlagt og erstattet med rettsstedet Finnsnes.

Fjernet punkt om minimumsbemanning

Begrepet «rettssted» er noe helt annet enn «domstol» eller «tingrett».

Et «rettssted» er bare angivelse av et sted med et ledig rettslokale som kan benyttes av tingretten innenfor «rettskretsen» hvis det skulle være behov for dette, jfr. domstolloven §25, annet ledd.

I den forbindelse bør man også merke seg at Departementet nå har fjernet punktet om minimumsbemanning på disse rettsstedene.

Det vises i den forbindelse til Prop. 11L «Endring i domstolloven (domstolstruktur) pkt. 6.2.4 Departementets vurdering der det fremgår følgende:

«Departementet foreslår ikke å innføre en lovbestemmelse som gir adgang til å fastsette bestemmelser om minimumsbemanning.»

Uten en lovfestet minimumsbemanning vil det da alene være opp til Domstoladministrasjonen (DA) å bestemme bemanningen på rettsstedene.

- Direkte uverdig

DA har aldri lagt skjul på at de ønsker å få flest mulig tingretter nedlagt, hvilket vil innebære av man forholdsvis raskt bare vil sitte igjen med ubemannede rettssteder. Det kan vel ikke sies med større grad av tydelighet, at hensikten med å endre rettsgrensene, er å få lagt ned to tredjedeler av alle tingrettene i Norge.

I så måte står det langt større respekt av Domstolkommisjonens forslag, som ikke forsøker å tåkelegge, men i stedet sier rett ut sier at de anbefaler å legge ned to tredjedeler av tingrettene i Norge.

Det er direkte uverdig at den videre eksistensen til to tredjedeler av tingrettene i Norge, nå skal bli en salderingspost i budsjettforhandlingene mellom Høyre og Frp.