– Domstolene og rettsstaten fortjener en avklaring

- Jeg er opptatt av at vi gjør en grundig jobb i regjeringen før vi kommer tilbake til Stortinget, og at endringene som blir foreslått vil gi en bærekraftig struktur som kan bidra til ro og forutberegnelighet, sa justisminister Emilie E. Mehl i dagens interpellasjonsdebatt i Stortinget.

- Dette er veldig viktig, både av hensyn til rettssikkerheten, men også av hensyn til de ansatte i domstolene som har stått i en krevende omstillingsprosess lenge.

Bakgrunnen for debatten var at justispolitiker for Høyre, Ingunn Foss, ba justisministeren om å svare på hvordan en reversering av domstolsreformen skal skje uten at resultatene fra reformen forringes.

- Ikke mulig å se logikken

- Vi kan trygt slå fast følgende; saksbehandlingstiden har gått ned, fagmiljøene er styrket, saksavviklingen er mer fleksibel og ressursene brukes mer effektivt. Dette har vi oppnådd uten at en eneste arbeidsplass har forsvunnet fra distriktene. Dette vil altså regjeringen reversere.

Slik innledet Foss sitt spørsmål. Hun var tydelig på at domstolsreformen har fungert godt.

- I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at de vil reversere domstolsreformen for å ivareta borgernes rettssikkerhet. Mer absurd er det ikke mulig å uttrykke det. Det er helt umulig å se logikken i at en reform som beviselig har styrket folks rettssikkerhet skal reverseres for å ivareta folks rettssikkerhet, sa Foss.

- Høringsfristen gikk ut i april i fjor, og siden det har det vært helt stille fra regjeringen. I mellomtiden går nesten 1.500 ansatte i tingrettene og jordskifterettene i uvisshet om hva som vil skje med arbeidsplassene deres. Det tar fokus bort fra det de bør bruke all energi på som er å sikre best mulig kvalitet på de tjenestene de skal tilby innbyggerne, sa hun videre.

Delte meninger

Justisminister Emilie E. Mehl innledet sitt svar med å slå fast at regjeringen ønsker å ta vare på de positive erfaringene ved domstolsreformen og samtidig imøtekomme lokale innspill.

- Vi vil ikke foreslå endringer i domstolstrukturen der det er lokal enighet om å beholde dagens struktur. Jeg vil understreke at det er delte meninger blant høringsinstansene. Det er en sak som engasjerer bredt, og en debatt som har pågått over lang tid, sa Mehl.

Hun fortalte at regjeringen ønsker å kompensere for svakhetene med dagens ordning. Et eksempel hun trakk frem var mangel på selvstendig ledelse som en utfordring for domstoler som tidligere hadde en egen sorenskriver.

- Det er for tidlig å svare ut konkret hvordan vi skal balansere ulike og til dels motstridende hensyn, men vi vurderer flere tiltak. Målet er til syvende og sist å sikre innbyggerne i hele landet god rettssikkerhet tilgjengelige tjenester og tilgang til domstolene, sa Mehl.

Ingunn Foss var ikke imponert over svarene hun fikk.

- Det er trist å registrere at statsråden enda ikke har tatt inn over seg at et nærmest enstemmig fagmiljø ikke vil reversere reformen, sa hun.

Vil koste dyrt

På talerstolen sto også stortingsrepresentant for Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik. Hun mener grunnene til å beholde dagens struktur vokser seg sterkere, og at tilbakemeldingene på dagens struktur er gode.

- Mange av dem som var mot reformen har snudd. Også flere av dem som var positive til en reversering da høringen ble foretatt for godt over ett år siden er nå positive til dagens struktur. Det viser også hvor utgått høringen fra 2022 nå er. Folk har hatt ett år til i den nye strukturen, og det vi hører er at folk er fornøyd, sa Thorsvik.

Hun mener en ny reform og omstrukturering vil føre til slitasje på organisasjonen og de ansatte.

- Folk er bekymret for kostnadene ved en reversering, både de umiddelbare, men også fremtidige kostnader ved å gå tilbake til gammel struktur, som domstolsadministrasjonen har beregnet at det vil koste totalt 115 millioner.

- Det regjeringen holder på med nå skaper en uholdbar situasjon for domstolene. Ansatte vet ikke om de skal fortsette i de nye robuste fagmiljøene de nå har fått tilgang til, de vet ikke om de må gjennom nok en runde med omstilling. De ansatte i domstolene fortjener en avklaring – det gjør også rettsstaten Norge, sa Thorsvik.