Domstolsreformen - rett med retrett

I Hurdalplattformen fastslår regjeringen at domstolene som ble nedlagt i vår skal gjenopprettes. Dessuten skal det legges til rette for godt samarbeid mellom domstolene, og utredes hvordan mindre domstoler kan gjøres mindre sårbare.

Samtidig åpnes det for at sammenslåtte domstoler kan bestå, der ledelsen i domstolen, de ansatte og berørte kommuner er enig om det. Tilhengerne av reformen mobiliserer nå for å beholde sammenslåtte domstoler.

Som advokater i distriktet, som fram til i vår hadde egen tingrett, mener vi at det er riktig å gjenopprette domstolene slik de var før reformen.

Domstolsreformen var basert på en utredning med svakheter

Reformen innført i vår hadde bakgrunn i Domstolkommisjonens utredning fra 2019. Hovedbegrunnelsen for forslaget om reduksjon av antall domstoler var antakelsen om at større fagmiljøer vil bedre rettssikkerheten. Samtidig ble økt effektivitet og besparelser vektlagt.

For domstolene er det klart viktigste at avgjørelsene de fatter er riktige. Hvis mindre tingretter oftere fattet uriktige avgjørelser, ville dette vært et argument for færre og større tingretter. Men dette finnes det ikke forskningsbaserte holdepunkter for.

En undersøkelse innhentet av Domstolskommisjonen hadde svakheter som etter vår mening gjorde den uegnet som grunnlag for en omfattende reform. Samtidig viste en brukerundersøkelse innhentet fra Norstat og Opinion at det blant brukerne var stor tillit og høy tilfredshet med domstolene, slik de var.

- Manglet forskningsbasert analyse

Domstolene er kun en del av rettssystemet. Avgjørelsene deres baserer seg på arbeid fra tilknyttede juridiske miljøer, som advokater og påtalejurister. Blir kvaliteten på disse aktørenes forberedelser av saker dårligere, vil domstolenes avgjørelser oftere bli uriktige.

Samtidig vet vi at mange saker løses uten at de bringes inn for domstolene, med hjelp fra advokater som har etablert seg nær en domstol.

Domstolskommisjonen hadde ingen forskningsbasert analyse av hvilke konsekvenser nedlegging av lokale domstoler ville få for de øvrige fagmiljøene som inngår i rettssystemet. Mulig svekkelse av fagmiljøer knyttet til domstolen, og konsekvensene dette kan få for folks rettssikkerhet, er ikke behandlet på forsvarlig vis.

Utredningsarbeidet bak domstolsreformen hadde derfor klare svakheter, som gjorde det uegnet som grunnlag for omfattende endring av et velfungerende rettssystem.

Løsningen som ble innført i vår er ikke utredet

Den forrige regjeringen innså at domstolkommisjonens forslag ikke var gjennomførbart politisk. I stedet lanserte de løsningen innført i vår. Mange tidligere domstoler ble redusert til rettssteder, i utgangspunktet med tilsvarende bemanning som før, men uten egen ledelse.

Men dagens løsning er ikke utredet. Utredningen fra 2019 omfattet ikke en slik mellomløsning. En ny og grundig utredning var det ikke tid til, om reformen skulle være på plass før valget i høst. Dermed ble forslaget hastevedtatt, uten en grundig prosess i forkant.

Vente og se?

Forsvarere av reformen hevder nå at en i det minste bør vente og se hvordan dagens løsning fungerer over tid.

Etter vår oppfatning er det ingen grunn til å vente og se. Den generelle erfaringen ved sammenslåing, enten det er foretak eller organisasjoner, er at stedet der ledelsen sitter, vil prioriteres i det lange løp.

Vi frykter derfor at det etter hvert vil bli færre dommere og andre ansatte ved rettssteder uten egen ledelse. Dagens løsning gir rom for nedbygging av virksomheten ved rettsstedene over tid. Dette kan skje gjennom små skritt som i seg selv virker udramatiske.

Gjennom vår kontakt med aktørene i rettssystemet har vi inntrykk av at dette er en tendens som allerede viser seg. En gradvis nedbygging av domstolvirksomheten ved de mindre rettsstedene ligger med andre ord i sakens natur. Dermed har det ingenting for seg å vente og se.

Kommunenes viktige rolle

Vi antar at domstolene vi har nå vil ta til orde for å beholde reformen. Dette er naturlig. Dagens domstolledere har sagt ja til å lede de nye, sammenslåtte domstolene. De fleste ansatte arbeidet allerede før reformen ved de største domstolene.

Som nevnt kan ikke domstolstruktur avgjøres kun med tanke på domstolene selv. Der som ellers må brukerne være i fokus. Derfor er det viktig at kommunene nå spør seg hva som totalt sett vil sikre innbyggerne tilgang på gode juridiske tjenester, og dermed best mulig rettssikkerhet.

Gjenoppretting av domstoler er derfor svært viktig for eksisterende juridiske fagmiljøer som inntil i vår lå i umiddelbar nærhet til en egen domstol. Dette vil utvilsomt bidra til å sikre god rekruttering til fagmiljøet, og hindre gradvis forvitring av dette.

Det må unngås at det opprinnelige ønsket om større fagmiljøer innad i domstolene ender opp med en svekking av de øvrige fagmiljøene rettssystemet består av.

Vi håper derfor at kommunene som nå vil bli spurt om hvordan de ser på gjenoppretting av domstoler vurderer de samlede, langsiktige konsekvenser av nedlagte nære domstoler.