– Domstolsreformen svekket samenes rettssikkerhet

KAUTOKEINO: Mellom snøkledde sletter og forblåste trær sør på Finnmarksvidda ligger Kautokeino, landets desidert største kommune i areal. Den er tynt befolket med bare i underkant av tre tusen innbyggere, men er likevel den kommunen i landet med flest samisktalende innbyggere. Den tradisjonelle samiske levemåten står fremdeles sterkt, og langs veien møter du både store og små flokker av reinsdyr.

På den samiske høgskolen i sentrum blir Advokatbladet tatt imot av Eirik Larsen. Han er utdannet jurist og er politisk rådgiver i Sametingsrådet.

– Det er alminnelig anerkjent i dag at staten Norge er etablert på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Begge folk har hver sin rettskultur, og den samiske befolkningen har i alle år hatt egne sedvaner og regler for eksempel for hvordan man skal forholde seg til naturen og til hverandre som brukere av naturressursene. Anerkjennelsen av en rettskultur er en viktig del av det å være et eget folk, forteller Larsen.

Stor skepsis

Norge har generelt vært flinke i oppfølgingen av sine rettslige forpliktelser overfor samene, påpeker han. I 2004 ble Indre Finnmark tingrett etablert i Tana som et ledd i prosessen med å styrke samenes rettssikkerhet og ivareta den samiske rettskulturen.

Her har dommere med kompetanse innen samisk språk og kultur behandlet saker som ofte er nært knyttet opp mot samisk rett og sedvane.

Da domstolsreformen trådte i kraft i 2021, ble Indre Finnmark tingrett i Tana slått sammen med Øst-Finnmark tingrett i Vadsø. Porsanger kommune, som er underlagt det samiske forvaltningsområdet, byttet rettskrets fra Indre Finnmark til Vestre Finnmark tingrett i Alta og Hammerfest.

Sametingsrådet var blant de store skeptikerne da reformen ble foreslått.

– Strukturendringen representerte en umiddelbar svekkelse av rettssikkerheten for innbyggerne i Porsanger. Kommunen tilhører ikke lenger en domstol med spesialkompetanse innen samerettslige spørsmål som kan gjennomføre rettsforhandlinger på samisk, forklarer Larsen.

– Tolk ikke tilstrekkelig

Han mener muligheten til å snakke samisk i retten foran dommere som forstår språket, er helt avgjørende for et godt rettstilbud.

– De har fremdeles rett til å snakke samisk i Vestre Finnmark tingrett dersom de ønsker det, men når kommunikasjonen mellom brukeren og dommeren må gå via tolk, så mister man mange viktige nyanser i språket. Samisk og norsk er to vidt forskjellige språk, og det er mange sentrale fenomener innen reindrifts-, natur- og samiske næringer som ikke har noen tilsvarende begreper på norsk.

Dette gjør at mange kvier seg for å snakke samisk i retten, erfarer Larsen.

– Hvis du er tiltalt i en straffesak og opplever at dommeren ikke forstår deg godt nok, så vil du naturligvis bli usikker og føle et press for å slå over til norsk. Allerede her har man svekket rettssikkerheten til vedkommende, som da ser seg nødt til å avgi forklaring på sitt andrespråk.

Bekymret for fremtiden

Også på sikt står man i fare for at reformen vil medføre en gradvis svekkelse av den samiske dimensjonen og kompetansen i domstolen, mener Larsen.

– Ettersom rettsstedet i Tana fremdeles består med en samisk sorenskriver og samisktalende ansatte, har ikke strukturendringen medført noen umiddelbar svekkelse av rettstilbudet for kommunene som etter sammenslåingen tilhører Indre og Østre Finnmark tingrett.

– I dag ser vi gevinsten av det gode arbeidet man har lagt ned i denne domstolen for å sørge for at samisk kultur er i høysetet, men det er ingen garantier for at denne satsingen videreføres. Men plutselig kan man få en domstolleder som ikke har spesialkompetanse i samerett eller behersker samisk, og dette vil da kunne utgjøre en trussel for det samiske rettstilbudet også for disse kommunene, forklarer han.

Nå som forslaget om reversering er ute på høring, er det likevel ikke gitt at en full reversering står øverst på agendaen i Sametingsrådet.

– Som i alle saker skal vi lytte til andre høringsinstanser og gå inn i konsultasjoner med regjeringen uten fastlåste posisjoner. Det er først og fremst en styrking av det samiske rettstilbudet som står i fokus hos oss. Dette må ikke nødvendigvis innebære at de to tingrettene splittes opp igjen, men vi mener at Porsanger i alle fall må tilbakeføres til den gamle rettskretsen i Indre Finnmark. Vi behøver virkelig en domstol med spesialkompetanse innen samisk rettskultur, og det håper jeg at regjeringen har i bakhodet når beslutningen omsider tas.