Fagmiljøer enige: Ny struktur er mye bedre

Dette kommer frem i et sammendrag av over fire hundre høringsuttalelser om reversering av domstolsreformen som Domstoladministrasjonen (DA) har laget.

Sammendraget er oversendt både Justis- og beredskapsdepartementet og Stortingets justiskomité, forteller kommunikasjonsdirektør Yngve Brox i DA.

- Vi mener å kunne dokumentere at den nye strukturen fungerer svært godt. Alle tingrettene er nå innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid, og det kan jeg ikke huske at har skjedd før, sier Brox til Advokatbladet.

I rapporten vises det til mange eksempler på hvordan reformen virker i praksis.

Gode erfaringer i barnesakene

«Vi har fått spesielt gode tilbakemeldinger fra aktørene på at barnesakene nå blir behandlet av erfarne dommere med spesialkompetanse på feltet. Dette har vært en av de mest vellykkede effektene av utveksling av ressurs på tvers av rettsstedene», skriver en tingrett.

«Det har vært til stor hjelp å kunne ta saker på tvers ved sykemeldinger, slik at det ikke blir så tung belasting på det rettsstedet med sykemeldt ansatt», skriver en annen.

- Det er svært mange eksempler i rapporten på hvordan ressursene nå utnyttes bedre, og om hvordan saker som tidligere av ulike grunner måtte utsettes, nå kan gjennomføres som planlagt, sier Brox.

Også for brukerne er domstolssammenslåingen en veldig god reform, påpeker han.

- I tillegg til at vi ser at vi får mer ut av skattepengene, har vi fått på plass sterkere fagmiljøer. Så å si samtlige domstoler begynner å få på plass ulike fagteam som styrker sin kompetanse og gir et bedre tilbud.

- Mindre rettssteder gir bedre vern

Men ikke alle er like fornøyde med reformen, her er noen utdrag fra rapporten:

«De som ønsker reversering mener at selvstendige domstoler gir mindre rettssteder bedre vern. De som ønsker å beholde dagens struktur mener derimot at mindre rettssteder nå har fått bedre vern enn før.»

«Noen mener at ny domstolstruktur gir økt reisebelastning for brukere og dommere. Kartlegging viser at det i hovedsak er dommerne og ikke sakene som flyttes mellom rettsstedene.»

«De som ønsker reversering mener at tidligere struktur er like godt eller bedre egnet til å styrke fagmiljøer og kompetansearbeid i domstolene.»

- Brukerne er fornøyde

I DAs sammendrag vises det til blant annet disse fordelene for brukerne:

• Raskere og mer lik saksbehandlingstid mellom rettsstedene.
• Man unngår i større grad inhabilitet.
• Bedre tilbud om rettsmekling.
• Bedre service og veiledning.
• Likere praksis mellom rettsstedene.
• Bedre digital bistand på små rettssteder.
• Bedre erfarings og kunnskapsdeling har betydning i enkeltsaker, blant annet på barnevernsområdet.

Prislapp for reversering: 115 millioner kroner

Domstoladministrasjonen anslår at en full reversering vil koste om lag 115 millioner kroner.

- I tillegg vil en full reversering kunne gi et effektivitetstap på om lag åtte prosent i året, hvis vi legger Riksrevisjonens rapport om domstolene til grunn. Dette bekymrer oss. Vi er nødt til å skjære ned budsjettene våre med over hundre millioner kroner til neste år. Om vi da får en enda mindre effektiv struktur, vil dette selvsagt øke våre økonomiske utfordringer, sier Yngve Brox.

Faglig er det gode grunner til å beholde dagens struktur, mener han.

- Men det er politikerne som bestemmer. Vi synes jo at høringen er veldig tydelig. Fagmiljøene er utrolig klare på at de ikke ønsker reversering. Alle domstolledere er klare. Også det store flertallet av de ansatte i domstolene var imot reversering i høringsrunden, sier Brox.

Domstoladministrasjonen har ikke fått noen signaler fra Justisdepartementet om status for den planlagte reverseringen. Advokatbladet har spurt departementet om status i saken, men har foreløpig ikke fått svar.

400 års erfaring med gammel struktur

For åtte måneder siden uttalte Justisdepartementet følgende:

– Vi er veldig tydelige på at vi ønsker å gjeninnføre den gamle strukturen, men dagens regjering har samtidig ikke til hensikt å rive fra hverandre noe som faktisk fungerer, sa statssekretær John-Erik Vika (Sp) til Advokatbladet i mars.

Regjeringen ser ikke svart/hvitt på reversering, sa Vika.

– Det er mange hensyn som skal tas, enten det er geografi, befolkning og ikke minst avstander. Vi må heller ikke glemme at vi har en fire hundre års historisk erfaring med den gamle domstolstrukturen, så det er også sterke historiske røtter med i bilde, sa han.

Høringsfristen var 26. april.

- Ingen er tjent med lengre perioder med usikkerhet, og vi mener derfor det er viktig å få reverseringsprosessen i gang så fort som mulig slik at overgangsperioden blir kort, sa Vika den gang.