- For klienten vil habilitetsspørsmål oftere gjøre seg gjeldende desto mindre domstolen er
- Vi har aldri stilt spørsmål ved kompetansen til tingrettsdommerne i Møre og Romsdal, skriver Cathrin Myre Skram i dette innlegget, som er et svar til de tre sorenskriverne som tidligere i uken sa at de «ikke går ut i media og anbefaler små advokatkontorer å fusjonere for å få større fagmiljøer».
Vi finner grunn til å kommentere de tre sorenskrivernes svar på vårt innlegg.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Vil vi bemerke at vi aldri har stilt spørsmål ved kompetansen til tingrettsdommerne i Møre og Romsdal, og ble overrasket over at domstolen velger å bruke sitt innlegg til å kommentere advokatenes kompetanse. Det er for øvrig fritt advokatvalg – men ikke fritt domstols- eller dommervalg.
Annonse
Vi har delt våre erfaringer, og er ikke alene om å støtte domstolsreformen. Større rettskretser ble anbefalt i Høyesteretts høringsuttalelse vedrørende Domstolkommisjonens forslag.
Begrunnelsen var hensynet til en faglig sterk rettspleie, med større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse.
Både Dommerforeningen, Juristforbundet og førstelagmenn i alle lagretter har stilt seg bak reformen.
Opprustning fremfor reversering
Vi mener det er positivt at reformen har ført til at vi har beholdt tilstedeværelsen av domstolen i distriktene, og at det nå prioriteres at disse rustes opp med nye lokaler og nytt teknisk utstyr.
Etter vår mening er det viktigere å satse på opprustning enn å bruke midler til reversering av en reform som fungerer godt.
Sett fra våre klienters ståsted, vil habilitetsspørsmål oftere gjøre seg gjeldende dess mindre domstolen er. Det handler her om publikums tillit til domstolen.
Eksempelvis i 2019 ble hele Søre Sunnmøre tingrett kjent inhabil i en straffesak av Høyesterett (HR-2019-674-U).
Det er beklagelig at dette har blitt et politisk spørsmål, og at man ser bort fra de vurderinger gjort av fagmiljøene nevnt ovenfor, og også av oss advokater.