– Hvem vil ha en domstol med færre ressurser og lavere kompetanse bare fordi den er nærmeste nabo?

ALTA: Da domstolsreformen trådte i kraft i 2021, ble de to tingrettene i Alta og Hammerfest slått sammen til én, og gitt navnet Vestre Finnmark tingrett. Den vaskeekte finnmarkingen Kjetil Nilsen har vært fast forsvarer ved begge rettssteder i mange år, og er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å reversere sammenslåingen.

I begynnelsen av februar publiserte han et Facebook-innlegg med en krystallklar beskjed til justisminister Emilie Enger Mehl og co: «Kan ikke politikerne for en gangs skyld høre på brukerne, fagfolk og de som jobber med dette?»

– Beinhard populisme

Advokatbladet tok turen til Alta for å ta en prat med denne mannen, som med en kaffekopp i hånda utenfor Nordlyskatedralen kunne fortelle om et reverseringsforlag med dårlig fotfeste hos en stor andel av de som i dag er tilknyttet nye Vestre Finnmark tingrett.

– Når jeg sier at Norge er verdensmester i omkamper, så mener jeg at den til enhver tid sittende regjering på død og liv skal omgjøre alt det den forrige regjeringen innførte – selv om ting faktisk fungerer! Det virker som at det nærmest gjøres på trass, og dette er en form for populisme som jeg ikke har noe til overs for, sier Nilsen.

Rettssikkerhet er ikke nødvendigvis distriktspolitikk, mener han.

– Det kan se ut som at Senterpartiet har en oppfatning av at det er bedre for lokalbefolkningen å ha en domstol rett rundt neste gatehjørne, enn å stille seg spørsmålet om kvaliteten, tilgjengeligheten og ventetiden i denne domstolen faktisk utgjør et tilbud med tilstrekkelig grad av rettssikkerhet. Her mener jeg at reverseringsgjengen er helt på bærtur, for hvem vil vel velge en domstol med færre ressurser og lavere kompetanse bare fordi den er nærmeste nabo?

Slet med gjennomtrekk

Alta og Hammerfest er nå blitt attraktive steder for jurister som søker seg jobb i domstolene, forteller Nilsen.

– I dag har vi fått et større juridisk fagmiljø med en mer solid kompetansebank som gjør det mer attraktivt å jobbe og bli værende i disse byene. Særlig i Hammerfest tingrett slet man lenge med enormt gjennomtrekk av dommere og dommerfullmektiger, fordi folk reiste nordover et års tid for å pynte på CV-en før de vendte snuten sørover igjen.

– Dersom Alta og Hammerfest splittes opp igjen, så frykter jeg at det uholdbare gjennomtrekket vil komme tilbake. Da mister vi kompetansen, fordi domstolen rett og slett blir en mindre attraktiv arbeidsplass for flinke folk. Dersom man kun sitter igjen med uerfarne dommere til å behandle alvorlige saker, med den risikoen det innebærer for materielt uriktige avgjørelser, så er dette selvsagt noe som truer rettssikkerheten til innbyggerne her oppe.

Reformen sikrer arbeidsplasser

Etter at reformen trådte i kraft begynner ting endelig å komme i balanse, og fremtiden ser lys ut, mener Nilsen.

– Hvorfor må Senterpartiet og Arbeiderpartiet på død og liv gjøre om på noe som virker, tilbake til noe som ikke virket? Alle jeg har snakket med opplever at dette er en ordning som bør videreføres, og at en reversering ikke vil medføre noe godt for oss som bor her oppe. At distriktspolitikk skal være hovedargumentet for reversering blir derfor helt irrasjonelt, fordi det nettopp er dette argumentet som i vårt tilfelle taler for det motsatte.

I Finnmark har ingen aktører i domstolene mistet jobben eller blitt skadelidende på noen som helst måte, understreker Nilsen.

– Hammerfest tingrett hadde en periode så liten sakstilgang og så stort gjennomtrekk at det var oppe et forslag om å legge ned hele domstolen. Etter sammenslåingen har dette problemet forsvunnet, så reformen har i praksis gjort det mulig å beholde arbeidsplasser som folk var redde for å miste.

– Så må jeg bare legge til at det er ganske oppsiktsvekkende at regjeringen har satt til side 75 millioner til en reversering som ingen vil ha, mens en bærekraftig økning av salærsatsen – det har de ikke råd til!