Nå har Oslo fått sin første fullfaglige domstol i førsteinstans

Etter en omfattende prosess med både applaus og protester fra retts-Norge, går 26. april 2021 inn i historiebøkene som dagen man fikk 23 «nye» domstoler. Det betyr at om lag to tredjedeler av landets tidligere tingretter har blitt tatt bort til fordel for å beholde alle rettsstedene.

- Målet er å styrke domstoltilbudet i hele landet, samtidig som domstolen fortsatt skal være lokalisert der den er i dag, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en melding.

«Reformen er en viktig oppfølging av Særdomstolsutvalgets anbefaling om å samle barnesakene i noen utvalgte tingretter av en viss størrelse, for å oppnå et sterkt nok fagmiljø. Barnesaker utgjør en stor andel av sakene i mange domstoler», skriver Regjeringen.

- Dette er godt nytt for både brukerne og domstolene, mener Mæland.

Se full oversikt over sammenslåingene nederst i saken!

Første fullfaglige domstol i Oslo

Større rettskretser med mer robuste fagmiljøer, økt bruk av rettsmekling, rom for moderat spesialisering og bedre rekrutteringsgrunnlag. Dette er noen av hovedargumentene for domstolsreformen.

Den største sammenslåingen finner man i Oslo, hvor Oslo tingrett og Oslo byfogdembete nå har blitt til ett. For første gang har hovedstaden fått en fullfaglig domstol i førsteinstans.

- Vårt mål er at kvaliteten innenfor samtlige saksområder skal være minst like høy som før. Saksbehandlingstiden skal være minst like lav som før, og servicen overfor brukerne skal videreføres på samme gode måte som før, sier sorenskriver Yngve Svendsen i en pressemelding.

Like optimistiske er advokatene derimot ikke. Flere reagerte med bekymring, og fryktet både dårligere saksbehandling og flere konkurser, da det ble vedtatt at Oslo byfogdembete skulle legges ned som en selvstendig spesialistdomstol i fjor høst.

Særlig Advokatforeningen Oslo krets var tydelig i sin motstand.

- Vurderingen knyttet til forslag om sammenslåing i Oslo er mangelfull, og konsekvensene av en eventuell sammenslåing er ikke godt nok utredet, sa blant annet styremedlem Gitte Marie Lundh Bjurling til Advokatbladet da sammenslåingen var på høring.

Oslo tingrett selv, Domstoladministrasjonen og Borgarting lagmannsretten mente på sin side at en forening av de to domstolene var en god idé.

Totalt ni rettsavdelinger videreføres

Nå som sammenslåingen i hovedstaden er et faktum, ser organiseringen slik ut:

De sju rettsavdelingene fra tidligere Oslo tingrett videreføres. Det samme gjør tingrettens moderate spesialisering innenfor flere rettsområder, som store kommersielle saker, entreprisesaker og immaterialrettssaker.

Byfogdembetets to rettavdelinger videreføres som to rettsavdelinger i den sammenslåtte domstolen, med samme organisering og bemanning som tidligere. Avdelingene skal være spesialavdelinger som behandler konkurs, rekonstruksjon, arv og skifte, tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, notarial og midlertidig sikring.

«Strukturreformen danner grunnlag for at domstolene kan levere bedre og mer effektive tjenester. Dermed er den en viktig modernisering av domstolene, sammen med utvidelsen av prosjektet Digitale domstoler, som har som mål å digitalisere arbeidsmåtene i domstolene, og slik forenkle og forbedre rettsprosessen», skriver regjeringen.

Kun jordskifterettene igjen

Nå er det kun Trøndelag jordskifterett og Oslo og Østre Viken jordskifterett, samt nye jordskiftesogn for de øvrige jordskifterettene, som gjenstår før reformen er komplett. De to nevnte jordskifterettene trer i kraft 31. mai. Nytt jordskiftesogn trer i kraft 14. juni.

Det betyr også at domstolenes IT-systemer kommer til å være ute av drift fra fredag 28. mai fra kl. 16:00 til og med mandag 31. mai kl. 00:00, og fra torsdag 10. juni fra kl. 16:00 til og med mandag 14. juni kl. 00:00.

Av videre planer kan nevnes at Vestfold tingrett samlokaliseres i Tønsberg fra og med 2023, og under ny struktur blir Nordfjordeid, Mosjøen, Norheimsund og Odda ubemannede rettssteder.