Søksmålsvarselet kommer i kjølvannet av den nye domstolsstrukturen som ble innført i vår. Den 26. april ble Senja tingrett lagt ned, og ble en del av Nord-Troms og Senja tingrett. Sorenskriver Frank Kjetil Olsens embete som sorenskriver bortfalt, men han beholdt sin tittel.
Tilsvarende ble Nordfjord jordskifterett lagt ned den 14. juni, og Sogn og Fjordane jordskifterett opprettet - og jordskifterettsleder Eivind Hellelands embete bortfalt.
Nå krever de to å beholde sine titler, lønn og andre embetsgoder, men uten at de skal ha plikt til å jobbe under en ny domstolleders instruksjonsmyndighet.
- Vi kan ikke ha domstolledere som må holde seg inne med den utøvende makt for å unngå å bli organisert bort.
Kristin Tollfesen, leder i NTL Domstolene
- Krever lovregulering
Olsen og Helleland skriver i søksmålsvarselet at de mener at forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 er til hinder for at de kan bli pålagt å jobbe som dommere under en ny sorenskriver i en ny domstol.
«Det er en sentral del av vernet om domstolenes uavhengighet at domstolledere og dommere ikke skal bli degradert og flyttet mot sin vilje. Når domstollederembedet er lagt ned, vil derfor den tidligere domstollederen kunne be seg entlediget. Dersom staten ønsker å endre på dette, må det skje ved lovregulering innenfor de skranker Grunnloven og internasjonale konvensjoner setter», skriver de to.
Norsk Tjenestemannslag ved NTL-Domstol - som organiserer flere sorenskrivere og jordskifterettsledere - er partshjelp i saken.
- For min egen del har jeg inngått en avtale med Domstoladministrasjonen om hundre prosent arbeidsplikt, så det er en prinsipiell avklaring av spørsmålet som er av interesse for NTL-Domstol og meg, sier Frank Kjetil Olsen til Advokatbladet.
Det er advokatene Rune Lium og Nina Wærnhus i Advokatene i LO som representerer Olsen og Helleland.
- Kan hindre ytringer
- Som samfunn er vi nødt til å sikre domstolenes uavhengighet. I den forbindelse står det grunnlovsfestede forflytningsvernet sentralt, sier forbundsleder Kjersti Barsok i NTL i en melding.
Norsk Tjenestemannslag har valgt ut én pilotsak fra tingrettene og én fra jordskifterettene for å eksemplifisere hva saken gjelder i de ulike domstolstypene, ifølge meldingen.
«Uavhengige domstoler krever uavhengige dommere. Det er beklagelig at Domstoladministrasjonen gjennomfører omstillingen på en måte som uthuler embetsvernet: Manglende lovregulering, herunder knyttet til prosessuelle rettigheter, gjør dommere og domstolledere usikre på hvilke endringer de er forpliktet til å godta og hvilke endringer de kan motsette seg. Det kan gjøre det vanskelig for dem å ytre seg eller opponere mot politiske signaler, fordi det kan skade deres forhandlingsposisjon eller videre karriere», heter det videre.
- Vi kan ikke ha domstolledere som må holde seg inne med den utøvende makt for å unngå å bli organisert bort. Situasjonen for domstoler andre steder i Europa viser at det nettopp er domstollederne myndighetene går etter når de ønsker større politisk kontroll over domstolene, sier Kristin Tollfesen, leder i NTL Domstolene, i meldingen.
Olsen: Fast praksis med entledigelse
- Når domstoler legges ned, har det vært fast etablert praksis at de overtallige domstollederne har hatt krav på å bli entlediget, det vil si at de beholder tittel, lønn og pensjonsrettigheter, sier Frank Kjetil Olsen.
Praksis er også etablert for at overtallige domstolledere ikke kan pålegges å jobbe i en nyopprettet domstolen, med mindre de frivillig samtykker i dette, påpeker han.
- Dette har sin bakgrunn i grunnlovsvernet for dommere og domstolleder. Grunnloven §22, annet ledd, er til hinder for at dommere kan bli avskjediget eller forflyttet mot sin vilje. Det som nå er bragt inn for retten til prøvelse er forflytningsvernet. Ved tidligere strukturendringer har forflytningsvernet vært akseptert av departementet og Domstoladministrasjonen, mens de nå bestrider dette, sier Olsen.
Lovverket forhindrer at dommere kan gi et forhåndssamtykke til å bli forflyttet til en annen domstol, mener han.
- Dette ville ha undergravet forflytningsvernet i Grunnloven. Det som nå skal prøves, er det prinsipielle spørsmålet om hvorvidt DA kan pålegge overtallige domstolledere forflytning, uten at det foreligger et etterfølgende samtykke. Satt litt på spissen blir det rettslige spørsmålet hvorvidt DA kan bruke strukturendring til å degradere overtallige domstolledere til ordinære tingrettsdommere ved en annen nyopprettet domstol.
- Selv om departementet og DA tidligere har akseptert at overtallige domstolledere har blitt entlediget, så har dette aldri tidligere ført til at noen domstolledere har mottatt full lønn uten arbeidsplikt, sier Olsen.
- Forflytningsforbudet ikke til hinder
I sitt svar på søksmålsvarselet fra jordskifterettsleder Eivind Helleland, skriver avdelingsdirektør Jostein Haug Solberg i Justis- og beredskapsdepartementet at embetet som den enkelte dommer er utnevnt til, er videreført i de sammenslåtte domstolene.
«Domstolledere som ikke utnevnes til ledere i de sammenslåtte domstolene vil ha rett og plikt til å fortsette i dømmende stillinger. Det er de dømmende funksjoner som er embetets sentrale funksjon, også når lederfunksjoner bortfaller som følge av en saklig begrunnet omorganisering. Vi viser videre til det alminnelige bestallingsforbeholdet, arbeidsavtalen punkt 2 siste avsnitt og stillingskunngjøringen. Forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 er ikke til hinder for at Helleland pålegges å fortsette som jordskiftedommer i den nye domstolen», skriver Solberg.
