Sorenskriverne er samstemte: – Forslaget er dårlig og lite demokratisk
Alle sorenskriverne i de seks tingrettene som regjeringen nå har bestemt seg for å splitte opp, er sterkt imot forslaget. Det er ikke snakk om en reversering, mener de, men et forslag om opprettelse av fem nye tingretter som ikke har vært ute på høring.
Regjeringen foreslår å opprette fem nye tingretter som et ledd i den varslede reverseringen av domstolsreformen, hvor antall tingretter ble redusert fra 60 til 23.
Sorenskrivere fra de berørte tingrettene kritiserer forslaget for manglende demokratisk prosess og advarer mot nye belastninger for ansatte.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Domstolene som blir berørt er nåværende Vestre Innlandet
tingrett, Telemark tingrett, Buskerud tingrett, Ringerike, Asker og Bærum tingrett,
Møre og Romsdal tingrett og Hordaland tingrett.
Annonse
Dersom regjeringen får det slik den vil, blir fem nye tingretter
opprettet.
Forslaget blir fremlagt i revidert nasjonalbudsjett tirsdag
14. mai, som et ledd i regjeringens planer om å reversere
domstolsreformen som ble innført i 2021, da 60 tingretter ble redusert til 23.
Sorenskriverne i de seks berørte tingrettene har nå kommet med en felles uttalelse til siste nytt fra regjeringen.
«Vi mener at dette er et dårlig forslag som ikke bør følges opp», innledes uttalelsen, som er signert Ingjerd Thune (Vestre Innlandet), Kirsti Høegh Bjørneset (Møre og Romsdal), Kristin Jahre Ramm (Ringerike, Asker og Bærum), Liv Synnøve Taraldsrud (Buskerud), Håkon Rastum (Hordaland) og Andreas Skoe Cederkvist (Telemark).
– Lite demokratisk behandling
Forslaget innebærer ikke bare en reversering av domstolsreformen, men i realiteten opprettelse av fem helt nye domstoler, mener de seks domstollederne.
«Forslaget har ikke vært sendt på høring, og ingen har fått uttale seg om en helt ny måte å organisere de berørte tingretter. Dette gir lite demokratisk behandling av forslaget, og det er reelt sett ikke gitt mulighet for innspill fra verken ansatte, aktører eller lokalsamfunnene som blir berørt», heter det i uttalelsen.
De understreker videre at forslaget fremstår lite gjennomtenkt, og at det vil innebære nye belastninger for deres ansatte.
«Tingrettene og de ansatte vært gjennom store endringer og perioder med usikkerhet de siste årene. Det har vært arbeidet hardt i alle tingretter med å etablere en ny felles domstolkultur for de nye organisasjonene. Vi sorenskrivere som øverste ansvarlige for våre virksomheter og våre ansatte, vil på det sterkeste fraråde at de nye forslag blir vedtatt».
De oppfordrer altså regjeringen til å skrinlegge forslaget, og til å la dagens 23 tingretter få stå uendret.
«Det vil skape nødvendig ro og forutsigbarhet for publikum, aktører og ansatte. Vi mener at en opprettholdelse av dagens struktur vil gi best bruk av ressurser og forsvarlig forvaltning av midler til domstolene», avslutter sorenskriverne.
Advokatbladet har vært i kontakt med sorenskriver i Vestre Innlandet tingrett, Ingjerd Thune. Hun uttrykker stor skuffelse over utviklingen i regjeringens reverseringsplaner.
– Jeg kan ikke se noen fordeler ved å dele Vestre Innlandet
tingrett opp i to på nåværende tidspunkt. En oppdeling vil føre til mindre
fagmiljøer, større sårbarhet og i verste fall også lengre saksbehandlingstid. Etter
min mening vil dette innebære et dårligere tilbud til befolkningen i våre
kommuner, sier hun til Advokatbladet.
Før reformen i 2021, var det fire separate tingretter i henholdsvis
Valdres, Gjøvik, Vågå og Lillehammer. Disse ble sammenslått til én – Vestre
innlandet tingrett – men med alle rettsstedene i behold.
Nå som regjeringen vil splitte Vestre Innlandet tingrett i
to, er det altså ikke snakk om noen «reversering», slik regjeringen har omtalt sine
ambisjoner.
– En todeling i vårt tilfelle innebærer ingen tilbakeføring.
Det er en strukturendring på lik linje med den vi fikk for tre år siden. Når en
slik strukturendring heller ikke er sendt på høring blant ansatte eller brukere
av domstolen, oppleves det hele som nokså udemokratisk, forklarer Thune.
– Ingen har fått uttale seg
Det var andre premisser som lå til grunn da regjeringen
sendte det opprinnelige reverseringsforslaget ut på høring i januar 2022.
– Den gang kom flere aktører hos oss med innspill til
forslaget, men mange av dem har skiftet jobber i ettertid. Av de åtte som den
gang jobbet ved tingretten på Lillehammer, har fem sluttet. Av de fire som
jobbet ved tingretten på Vågå, har tre gått videre. Deres synspunkter vil
derfor ikke ha noen gyldighet for oss i dag, ettersom mange nye ansatte har
kommet til.
– Av de som har kommet i løpet av de siste tre årene, har
altså ingen fått anledning til å uttale seg om saken overhodet. Da synes jeg
det er merkelig at regjeringen nå kommer med et slikt forslag, uten at noen er
blitt hørt, understreker Thune.
Vil beholde dagens struktur
Hun mener det riktige vil være å beholde dagens struktur
slik den har vært siden sammenslåingen i 2021.
– Jeg synes dagens struktur med én samlet tingrett og fire
rettssteder fungerer veldig fint, ved at vi ivaretar behovet for nærhet og
tilgjengelighet – samtidig som vi har en større og mer robust domstol med flere
ansatte å spille på. Det har vært positivt med et større fagmiljø, og
arbeidsbelastningen på hver enkelt dommer har blitt jevnere fordelt.
– Etter tre år med denne strukturen, som vi jo er veldig
fornøyde med, kan jeg ikke se hvilke fordeler en oppdeling skal ha hverken for
brukerne eller for de profesjonelle aktørene, sier Thune.
– Beklagelig med ny usikkerhet
Sorenskriver ved Telemark tingrett, Andreas Skoe Cederkvist, uttrykker overfor Advokatbladet at han deler Thunes skepsis til regjeringens planer.
Hans domstol ble til én da tre tingretter i Telemark ble
sammenslått i 2021.
Nå vil regjeringen i stedet innføre Vest-Telemark
tingrett, med rettssteder i Kviteseid og Notodden, og Nedre Telemark tingrett,
med rettssted i Skien.
– Det tar tid å samle tre organisasjoner til én, og det er
beklagelig at det på skapes ny usikkerhet når vi nå i stadig større grad ser de
gode resultatene reformen har muliggjort, sier han.
Han har vanskelig for å se at det eksisterer faglige grunner
som taler for en oppdeling av dagens tingretter.
– Jeg konstaterer at dette er en oppfatning som deles av
store deler av det juridiske miljøet. For Telemark sin del frykter jeg at
fagmiljøene svekkes, sårbarheten øker, saksbehandlingstiden vil øke ved
rettsstedet hvor saksinngangen er størst og dermed også belastningen på de
ansatte.
Stort kutt i saksbehandlingstid etter reformen
I likhet med Thune, opplever Cederkvist at domstolsreformen
har medført en rekke fordeler.
Reformen har bidratt til sterkere fagmiljøer, bedret
ressursutnyttelse, større fleksibilitet og likere tjenester på tvers av fylket, mener han.
– Til eksempel kan jeg nevne innføring av sentral beramming av straffesaker på
tvers av rettssteder og ressurser, som har bidratt til at Telemark tingrett nå
for første gang på flere år ligger under Stortingets mål om tre måneder
saksbehandlingstid i ordinære straffesaker, forteller Cederkvist.
– Vi ser også at vi er i ferd med å lykkes med å øke
meklingsandelen i sivile saker og med en høy grad av forlik takket være en
felles innsats og gruppe med rettsmeklere på tvers av rettsstedene. Vi oppnår
gode resultater på medarbeiderundersøkelser internt på tvers av rettssteder og
medarbeidergrupper, tilføyer han.