Tidligere sorenskriver: - Usikkert om saksfeltene vil bli prioritert

Hensynene som lå bak domstolsreformen - behovet for mer robuste domstoler med sterkere fagmiljøer og større fleksibilitet - gjorde seg ikke gjeldende for Oslos del, sier Vik.

– Oslo byfogdembete var landets tredje største førsteinstansdomstol, noe som muliggjorde stor grad av fleksibilitet. Spesialistdommerne utgjorde allerede et sterkt og stabilt fagmiljø, sier Vik.

Både ledelse og ansatte ved Oslo byfogdembete var i høringen motstandere av å bli slått sammen med Oslo tingrett.

– Risikoen for utvanning og tap av verdifull spesialkompetanse var en sentral innvending. Dette var også Stortinget opptatt av, og det ble satt som en klar premiss for sammenslåingen at den høye kvaliteten og spesialistpreget som kjennetegnet byfogdembete, skulle ivaretas.

Les også: - Gode erfaringer

- Sammenslåingen av Oslo byfogdembete og Oslo tingrett har gitt et større fagmiljø

Byfogden ble derfor omdannet til to spesialavdelinger med de samme medarbeiderne og saksområdene som tidligere, forteller Vik.

– Når ting først ble som de ble, så er nok dette den organiseringen som best ivaretar spesialfunksjonen. Om dette opprettholdes på sikt, gjenstår å se, sier hun.

- Usikker fremtid

Hun mener det også er usikkerhet knyttet til om saksfeltene til byfogden vil få nødvendig prioritet over tid, slik at tempoet i saksavviklingen kan opprettholdes og den faglige kompetansen bestå.

– Dette har jo vært pekt på som nettopp byfogdens varemerke, sier hun.

Det er for tidlig å si i hvor stor grad sammenslåingen vil påvirke dommerrekrutteringen, og så langt har det ikke vært utlyst nye dommerstillinger i de to spesialavdelingene.

– Det er annerledes å være dommer i en selvstendig domstol med egen leder, mål og budsjett, enn å være tilknyttet en avdeling i landets desidert største domstol, hvor det store flertallet av dommere arbeider med andre sakstyper.

- Krevende periode

Selv er Vik i utgangspunktet for reversering av domstolstrukturen i Oslo, men mener ut fra den nye situasjonen at departementet bør gjennomføre en grundig evaluering når det har gått noe mer tid.

Det er dessuten hennes inntrykk at det pr. i dag ikke er stemning for å reversere blant de ansatte i de to avdelingene.

– Dette har jeg forståelse for. De tidligere byfogdansatte har innrettet seg i den nye strukturen, og det har vært en krevende periode med mange endringer og med en pandemi på toppen. En reversering vil bli ressurskrevende, og mange føler nok nå behov for stabilitet og arbeidsro. Men dette betyr imidlertid ikke at man aktivt har endret standpunkt fra høringsrunden, sier Vik.

Les også: - Vi brukere forholder oss til de samme personene som før. Men frykten er at dette er en overgangssituasjon, sier advokat

Frykter for byfogdens fremtid