Nå har Pus og Fido fått
egen bok om lov og rett

For nær åtte år siden fikk Vegard Bø Bahus ideen om å skrive den som skulle bli Norges aller første innføringsbok om dyrs rettsforhold under navnet Dyrevelferdsrett.

– Målet var å lage en slags lærebok, som handler om alt fra regler rundt hundehold til informasjon om dyrehelsepersonell og veterinærvirksomhet, forteller Bahus.

Man kan også lese om hjelpeplikten, tilsyn og medisinsk behandling av dyr, så vel som straff for mishandling, særregler for jakt og vern av truede dyrearter – for å nevne noe. Boka skal altså være et hjelpemiddel for folk flest som har med dyr å gjøre, både bonden, Mattilsynet, og advokaten som får en kattesak i fanget.

I tillegg til lovbestemmelsene, ønsket Bahus også å skrive om de etiske problemstillingene.

– I dag er det eksempelvis fritt fram å ta livet av dyr, så lenge det skjer på en ordentlig måte og med bedøvelse. En problemstilling er derfor om man bør kreve en grunn til å ta livet av dem, og om det bør stilles noen minstekrav.

Overraskelser

Bahus er selv dyrevenn, og temaet «dyrevelferd» har engasjert ham som advokat, samtidig som han har veiledet flere studenter som har skrevet avhandlinger om temaet.

– Jeg har jobbet en del sammen med veterinærer, gårdbrukere og dyrevernsforeninger og hatt saker for dem. De har fortalt om behovet for å slå opp i en bok, for eksempel i situasjoner om forsvarlig avlivning eller forståelse av hjelpeplikten. Egentlig var det en samtale med Arnfrid Robstad, lederen for foreningen Dyrenes beskytter i Kristiansand, som ga meg ideen, sier Bahus.

Han har også fått god hjelp av jurist og seniorrådgiver Bjørnar Stavenes i Mattilsynet, samt professor i dyreatferd, Bjarne Olai Braastad, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Ønsker eget fag

Rettsområdet er relativt ungt, og loven om dyrevelferd trådte først i kraft i 2010. Utover et par kommentarutgaver, finnes det ikke noe annen litteratur om dette i Norge.

– Det er et ganske stort miljø der ute, slik som i USA og Spania. Sistnevnte har til og med et eget master-studium i dyrevelferd ved universitetet i Barcelona. Vi er litt etter, så jeg lener meg særlig på litteratur fra Sverige, sier Bahus, som nå håper på en større debatt om temaet.

– Det hadde vært en styrke dersom det ble bygget opp et eget valgfag om dette i Norge. Det finnes ikke ved noen av universitetene.