Oslo tingrett skal avgjøre om avl av bulldog og cavalier king charles spaniel skal forbys

Dyrebeskyttelsen Norge varslet her i Advokatbladet i desember 2019 at de kom til å gå rettens vei for å forsøke å få slutt på det de mener er alvorlige, systematiske og planlagte brudd på dyrevelferdsloven § 25 i avl av de to hunderasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel.

Hyppige sykdomstilfeller

• Den populære cavalieren, som den gjerne kalles, lider oftere enn andre hunder av syringomyelia, et syndrom som påvirker hjerne og ryggmarg ved at den bakre delen av hodeskallen blir for trang for hjernen, noe som skaper unormalt press.
• «Symptomene inkluderer sensitivitet og smerter rundt hode, nakke, eller skuldre, ofte inkludert av at hunden klynker eller gråter kombinert med regelmessig kløing i området rundt øret, nakke, skulder», heter det på Norsk cavalierklubbs hjemmesider.
• Lidelsen kan behandles kirurgisk og med medisiner. En studie gjort på 16 cavalierer som gjennomgikk kirurgi, viste at 81 prosent ble bedre etter kirurgi, men at 25 prosent fikk tilbakefall.
• En studie av 14 cavalierer som ble behandlet med medisin, viste at 36 prosent av hundene etter hvert ble avlivet som en konsekvens av ukontrollert smerte, men at 43 prosent levde til de ble over ni år (snittalderen for rasen er 10,7 år), ifølge denne artikkelen i Veterinary Neurologist.
• Rasen rammes også tjue ganger oftere enn andre små hunderaser av lidelsen endokardiose, som fører til pusteproblemer, hoste og kronisk hjertesykdom og påfølgende død, ifølge The International Animal Welfare Science Society.
• I tillegg til pusteproblemer har bulldog (bildet) og mops også problemer med sine karakteristiske utstående øyne. Disse kan rett og slett falle ut av posisjon.

I § 25 heter det at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse».

­– Cavalier king charles spaniel er predisponert for 25 arvelige sykdommer. Mange individer har svært stor sykdomsbyrde. Og rasen engelsk bulldog klarer i det store og hele hverken å føde naturlig eller pare seg. Rasen har også allergier, hudfoldproblemer og en så høy frekvens av sykdommer at det er vanskelig å forstå at avl av den ikke kvalifiseres som lovbrudd, sa daglig leder i Dyrebeskyttelsen, Åshild Roaldset, til Advokatbladet.

- Behandling i høst

Denne uken avsa Oslo tingrett en kjennelse som tillot Dyrebeskyttelsens søksmål fremmet mot ni aktører: Norsk Kennel Klubb, raseklubbene Norsk Cavalierklubb og Norsk Bulldog Klubb, samt seks oppdrettere av de to hunderasene.

- Dyrebeskyttelsen Norge er selvfølgelig veldig glad for at Oslo tingrett mener saken hører hjemme i domstolene. Norsk Kennel Klub og de øvrige saksøkte partene argumenterte sterkt for avvisning. Det er derfor fint at vi nå kan se videre og forberede saken frem mot behandling i høst, sier advokat Emanuel Feinberg i Glittertind.

- Avvisningsspørsmålet kan alltids ankes, men med tingrettens konklusjon får det neppe betydning for sakens fremdrift, slik et resultat i motsatt retning kunne ha fått, sier Feinberg.

Sammen med advokatfullmektig Dagny Marie Ås Hovind, representerer han Dyrebeskyttelsen i søksmålet.

Vil forby all avl av cavalier og bulldog

Dyrebeskyttelsen har nedlagt hovedpåstand om at det er i strid med dyrevelferdsloven § 25 første og annet ledd å avle på de to hunderasene.

De ni saksøkte partene har forsøkt å stanse søksmålet, og viste blant annet til at den nedlagte påstanden fra saksøkerne ikke reiser et rettskrav som knytter seg til et konkret faktum, at Dyrebeskyttelsen ikke har et reelt behov for rettsavklaring fra Kennelklubben og raseklubbene, og at disse ikke bedriver hundeavl og ikke har juridisk myndighet rundt regelverket for hundeavl.

Videre anfører de saksøkte at «det er uforholdsmessig tyngende å fremme søksmål mot en håndfull oppdrettere som burde vært rettet mot staten».

Dyrebeskyttelsen mener derimot at det er Kennelklubben, som overordnet interesseorganisasjon, som fastsetter regler og retningslinjer for hundeavl, og at de to raseklubbene er ansvarlige for avlsspesifikasjonene, og at disse da må kunne holdes ansvarlig.

- Ikke bare en politisk programerklæring

Tingretten er enig i at søksmålet kan fremmes.

«Tingretten finner at både lovtekst, forarbeider og straffesanksjon trekker klart i retning av at paragraf 25 inneholder en rettslig bindende skranke for avslarbeid innenfor dyrevelferdslovens virkeområde, og ikke bare er en ren politisk programerklæring, uten rettslig bindende kraft», skriver tingrettsdommer Per Kaare Nerdrum.

«Tingretten finner tilstrekkelig sannsynliggjort at Dyrebeskyttelsen har et reelt og aktuelt behov for å få spørsmål om lovligheten av fortsatt avl av de to hunderaser avklart for domstolene», heter det i kjennelsen.

Tingretten har blant annet lagt vekt på følgende:

«At de saksøkte erkjenner at begge raser har «helsemessige utfordringer», og at det ikke kan utelukkes at enkelte oppdrettere i Norge driver i strid med dyrevelferdsloven. (...) Det synes mest sannsynlig at de saksøkte oppdretterne planlegger å avle nye kull av de aktuelle raser også i overskuelig fremtid», skriver Nerdrum.

Han legger til at «den enkelte oppdretter ikke kan høres med at det er for byrdefullt å måtte forsvare seg mot et krav om at virksomheten de utøver er lovstridig, selv om angrepet bygger på forhold uavhengig av deres personlige forhold».

Les også:

Vil saksøke oppdrettere for å stanse hunde-avl