To menn på 56 og 54 år og en 52 år gammel kvinner ble i Telemark tingrett mandag dømt for flere brudd på dyrevelferdsloven § 37 til seksti timers samfunnsstraff.
Straffen er i tråd med aktors påstand.
Da politiet og Mattilsynet kom for å inspisere hesteholdet etter tips fra publikum i juni i fjor, fant de et svært mangelfullt hestehold:
I innhegningene der hestene stod, «var det store ansamlinger av møkk, og flere steder var det liggende planker og
gjerder og det var blant annet spiker som stakk ut og som kunne skade hestene. En av hestene
stod inne i en innhegning som ikke lot seg åpne uten å demontere den eller sage seg ut.
Underlaget i innhegningene var nakent, med mye møkk og urin. De plantene som befant seg
der var ugressplanter som hestene ikke spiser. Flere av innhegningene hadde ikke
tilstrekkelig ly for sola», går det frem av tiltalen.
Dyreliv i drikkekarene
Videre var drikkekarene, som bestod av «badekar og utrangerte hvitevarer, så fulle av gammelt gress, urenheter og til og med dyreliv, at det vår åpenbart at drikkefasilitetene hadde vært svært mangelfulle over tid».
To av hingstene hadde åpne kjøttsår etter slossing: Den ene hesten hadde sår oppover brystet, det var betennelser i såret, og det vokste larver der. Såret var fullt av fluer, ifølge tiltalen.
Eierne hadde ikke tilkalt veterinær for å stelle sårskadene.
Videre hadde minst åtte av hestene skader i hovene etter manglende hovpleie.
Ville satse på travhester
Hesteholdet startet i 2010 da kvinnen kjøpte fire hester i Østfold, og i tillegg fikk med flere hester og en til låns. Kvinnen var ikke fornøyd med hestene, da de ble vurdert som «harde og vanskelige å ha med å gjøre», og hun forsøkte å levere dem tilbake, uten hell.
Selv om kjøpesummen aldri skal ha blitt betalt, beholdt hun hestene, og flere føll kom til gjennom årene. På et tidspunkt hadde de tre tiltalte 34 hester. I juni i fjor bestod hesteholdet av 29 hester.
Hvem som eier hestene, er uklart, ifølge tiltalen, men «retten har funnet solid bevismessig
dekning for at hesteholdet har skjedd i fellesskap mellom de tre tiltalte. Retten har i den
forbindelse blant annet lagt vekt på at alle tre hadde eierinteresser i flere av hestene», heter det i dommen.
Det opprinnelige formålet med hesteholdet, var å bruke hestene til travsport.
- Personlig risiko å stelle hovene
Da Mattilsynet og politiet kom på inspeksjon i fjor, befant noen av hestene seg på sommerbeite, men kort tid i forveien hadde alle 29 hestene oppholdt seg på samme sted.
I rettssaken, som gikk over tre dager, erkjente ingen av de tre tiltalte straffskyld etter noen av postene i tiltalen, men innrømmet at hestene ikke fikk den hovpleien de hadde behov for.
De forklarte at hestene var vanskelige å håndtere, og at det innebar «personlig risiko å skulle stelle hovene på flere av
disse hestene».
De tre forklarte at «det heller ikke var mulig å få profesjonelle hovslagere til
å påta seg jobben på grunn av risikoen knyttet til spark og annet fra hestene.»
Deformerte hover
I retten vitnet en sakkyndig veterinær, som er PhD og førsteamanuensis i ambulatorisk hestemedisin. Han har inngitt en rapport sammen med en kollega med tilsvarende utdanning og bakgrunn.
Av rapporten, som inneholder bildemateriale, går det frem at åtte av hestene hadde svært mangelfullt hovstell.
«Hovene skal stelles minst hver 6. til 8.
uke, mens disse hestene hadde gått langt over det. Mange av dem hadde ikke hatt stell på over
6 måneder. Mange av hestene hadde deformerte hover. Det var sprekker og avbrekk.
Deformasjonen i hovene var også slik at trykket ned gjennom foten til bakken blir endret, noe
som fører til endret ganglag og strekte sener», fremgår det av dommen.
De to sakkyndige mente at det var sannsynlig at de deformeringene og skadene som flere av hestene hadde, hadde gitt smerter.
De tre ble dømt etter fire tiltaleposter: For ikke å ha gitt hestene et forsvarlig levemiljø, for ikke å ha sørget for tilstrekkelig mengder rent vann, for ikke å ha gitt to hester med åpne kjøttsår forsvarlig behandling, og for ikke å ha gitt minst åtte hester nødvendig hovpleie.
Høyesterett skjerpet straffene for dyremishandling
I dommen drøftes signaler fra Høyesterett i HR-2016-295-A, der Høyesterett skjerper straffenivået for dyremishandling, og dømte en mann til nitti dagers fengsel for å ha druknet en hund,
Telemark tingrett viser også til to andre dommer om mangelfullt hestehold: Den ene fra Eidsivating lagmannsrett (LE-2016-13986), der en kvinne fikk 21 dagers fengsel for å ha hester oppstallet uten å fjerne plastikk, høytråder, skruer, skarpe planker og hull i veggen, og unnlatt å sørge for daglig mosjon og uteliv for dyrene. Hestene skal ha stått i betydelige mengder avføring som de sank ned i.
Videre viser retten til en dom fra Drammen tingrett der en mann ble dømt til ett års fengsel for vanskjøtsel av to hester og tre ponnier (TDRAM-2017-106844). Hestene stod også her i innhegning full av gjenstander som var farlig for dem, de manglet hovstell, hadde skader, lus og hadde kun sølevann fra en bekk å drikke.
Fikk betydning at store smerter ikke ble bevist
Det er handlingens grovhet som er styrende, samt hvor mange dyr som rammes, hvor stor lidelse de er påført, og graden av skyld, vises det til i Telemark tingretts dom.
«Retten har under ikke ubetydelig tvil kommet til man kan følge aktors påstand i saken, og
dermed ikke idømme ubetinget fengsel. Det vises i den forbindelse til at det ser ut til at det
ikke har vært inntekter knyttet til hesteholdet. Det er ikke ført bevis for at noen bestemte dyr
har hatt store smerter som følge av manglene ved hesteholdet».
Og videre:
«Det er, som følge av
straffesaken og oppfølgingen fra Mattilsynet, gjort vesentlige endringer i hesteholdet.
Sist, men ikke minst har det hatt betydning at de to mest sentrale i saken, har betydelige
omsorgsoppgaver som kan komme til å lide ved en eventuell fengselsstraff.
Straffen settes på denne bakgrunn, og i tråd med aktors påstand til samfunnsstraff.»
I tillegg til samfunnsstraffen, må hver av de tre tiltalte betale fem tusen kroner i såkalt inndragning og syv tusen kroner i saksomkostninger.
Inndragningen skal ifølge dommen dekke besparelsen de tre hadde «ved å ikke påta seg de nødvendige utgiftene til hovstell».
