I dag markeres EFTA-domstolens 30-årsdag i Luxembourg

Torsdag 26. september fyller EFTA-domstolen 30 år, og i Luxembourg markeres jubileumsdagen med en konferanse med taler og faglige innslag. Domstolen lanserer i tillegg en bok for anledningen.

Presidenten for EU-domstolen, Koen Lenaerts, vil holde hovedtalen, og flere nordmenn står oppført som «speakers» på konferansen. EMD-dommer Arnfinn Bårdsen, professor og Lund & Co-partner Hilde K. Ellingsen og jussprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB skal alle holde hver sine innlegg.

Også den norske EFTA-dommeren Michael Reiertsen vil naturligvis være til stede på markeringen, som er ventet å samle over tre hundre EØS-interesserte deltakere.

- Det er en svært nyttig møteplass for et voksende og mer aktivt EØS-miljø, sier Reiertsen.

- Norske domstoler benytter EFTA aktivt

Domstolen ble opprettet i 1994 som en del av EØS-avtalen, med formål om å sikre de tre EFTA-landene Norge, Liechtenstein og Islands håndhevelse av avtalen. Med andre ord sørges det her for at regelverket for fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital tolkes og anvendes likt i EFTA-landene som i EU. 

Det gjør EFTA-domstolen primært på to måter, forteller Reiertsen.

- For det første kan nasjonale domstoler i EFTA-landene be EFTA-domstolen om å avgi en rådgivende uttalelse dersom de er usikre på hvordan EØS-retten skal forstås. Jeg er svært glad for at særlig norske domstoler har benyttet seg aktivt av denne muligheten de siste årene.

Det bidrar til å gi EØS-retten den plassen den fortjener i norsk rettsliv, mener han.

- For det andre kan EFTAs overvåkningsorgan bringe saker inn for EFTA-domstolen med påstand om at EFTA-landene har brutt EØS-retten. Private parter kan også klage ESAs vedtak som er rettet mot dem, for eksempel i konkurransesaker, inn for EFTA-domstolen, forklarer Reiertsen.

Flere kjente og viktige avgjørelser

Siden oppstarten for tretti år siden har EFTA-domstolen avsagt nesten fire hundre avgjørelser, forteller han.

- Disse avgjørelsene har hatt vesentlig betydning for forståelsen av EØS-retten, og for Norge og norsk rett. Og så vil jeg umiddelbart tilføye: EØS rett er også norsk rett, og skal anvendes og forstås som det!

Flere EFTA-avgjørelser har satt preg på norsk forvaltning og næringsliv, og Reiertsen trekker frem et lite knippe av de mest sentrale.

- I en slik opplisting er det vanskelig å komme utenom EFTA-domstolens avgjørelse i Sveinbjørnsdóttir, sak E-9/97, avsagt 10. desember 1998, understreker han. 

Her fastsatte EFTA-domstolen et generelt prinsipp om statlig erstatningsansvar for brudd på EØS-retten. 

- Dette prinsippet er og har vært svært viktig for EØS-rettens gjennomslag i nasjonal rett, fordi det nettopp muliggjør at statene stilles til ansvar på en effektiv måte for brudd på EØS-retten på nasjonalt nivå. Ikke minst er det viktig fordi EØS-retten ikke har prinsipper om direkte virkning og forrang på tilsvarende vis som i EU-retten, forklarer han.

Integrerer menneskerettigheter i EØS-retten

Flere EFTA-avgjørelser har også vært med på å integrere menneskerettighetene i EØS-retten.

- Kanskje særlig Ásgeirsson, sak E-2/03, Posten Norge, sak E-15/10, Fred. Olsen mfl., sak  E-20/13, Holship, sak E-14/15 og Kerim, sak E-1/20. Gjennom disse sakene har EFTA-domstolen klargjort at den ikke bare beskytter økonomiske EØS-rettigheter på en effektiv måte, men også grunnleggende menneskerettigheter, forteller Reiertsen.

Les mer om Førdefjord-saken:

Deponering av gruveavfall i Førdefjorden skal behandles i EFTA-domstolen

I tiden fremover er flere kjente saker oppført på agendaen i Luxembourg.

- Denne høsten skal for eksempel EFTA-domstolen behandle to saker som gjelder ulike miljøspørsmål, Førdefjorden og Klimasøksmål II, begge etter andmodninger om rådgivende uttalelser fra norske domstoler.

Ønsker å doble antall dommere

- Hva tenker du om EFTA-domstolens fremtid de neste tretti årene?

- Om den skal bestå i tretti år til, er et politisk spørsmål som jeg ikke ønsker å uttale meg om, men dersom EFTA-domstolen skal eksistere i nye tretti år, bør det vurderes å gjøre endringer i det institusjonelle rammeverket for å styrke den.

-  En slik styrking kan være nødvendig for å behandle en økende saksmengde innen rimelig tid. Ikke bare fordi saksmengden øker, men også fordi kompleksiteten i sakene har økt betydelig, påpeker Reiertsen.

EFTA-domstolen har derfor foreslått at det bør vurderes å øke antallet dommere fra tre til seks. 

- Det vil ikke bare gjøre saksbehandlingen raskere, ved at man kan ha to kamre med tre dommere hver, men også bidra til øke kvaliteten og legitimiteten til EFTA-domstolens avgjørelser ved at man kan avgjøre de viktigste sakene i et storkammer på fem dommere, forklarer han.