Ikke grunn til å fravike EFTA-domstolens avgjørelse

Mandag avsa Høyesterett dom (HR-2025-490-S) i spørsmålet om brudd på innreiseforbudet og forholdet til EØS-retten.

Tiltalte i saken hadde fått innreiseforbud til Norge i 2019 etter å ha fått avslag på asylsøknad, og deretter blitt domfelt for oppbevaring av narkotika. Samme år giftet han seg med en norsk statsborger, og paret bosatte seg i Sverige hvor de fikk en datter. Ektefellen arbeidet i en turnusstilling i Norge.

 I 2022 ble tiltalte pågrepet i en bil i Norge. Både tingretten og lagmannsretten dømte mannen til ett års fengsel for brudd på innreiseforbudet. 

For Høyesterett var spørsmålet om EØS-rettens regler tilsa at mannen ikke kunne straffes for brudd på innreiseforbudet. Tiltalte mente at han hadde en avledet rett til innreise og opphold i Norge etter EØS-retten, som følge av at ektefellen hans var norsk statsborger. 

Uenighet om EFTA-domstolens uttalelse

Etter at anken ble sluppet inn til Høyesterett henvendte retten seg til EFTA-domstolen for å få en rådgivende uttalelse i saken.

EFTA-domstolen kom til at tiltalte kunne ha en slik rett som følge av at han var ektefelle til en EØS-borger, og at denne retten måtte gå foran et tidligere vedtak om innreiseforbud.

Både påtalemyndigheten og tiltalte mente at EFTA-domstolen bygget på riktig forståelse av EØS-retten og at uttalelsen måtte tillegges stor vekt. 

Staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet, mente derimot at EFTA-domstolens uttalelse ikke bygget på en riktig anvendelse av prinsippet om lik tolkning innad i EU og EØS (homogenitetsprinsippet). 

- En viss rettsutvikling, men ikke et stort sprang

Retten viste til at i utgangspunktet har ektefellen til en EØS-borger rett til å følge med ektefellen tilbake til hjemstaten når ektefellen har arbeidet i en annen EØS-stat (vertsstat). I EU-retten gjelder dette også dersom ektefellen ikke har hatt hatt inntektsbringende arbeid i vertslandet. 

I likhet med EFTA-domstolens uttalelse, mente Høyesterett at ektefeller til EØS-borgere må ha en tilsvarende rett, som i EU:

«Det er etter dette mitt syn at også familiemedlemmer til en økonomisk inaktiv EØS-borger, ikke bare familiemedlemmer til en EØS-borger som er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, etter EØS-retten vil kunne erverve avledet rett til innreise og opphold i EØS-borgerens hjemstat. Den begrunnelsen jeg har gitt, svarer langt på vei til EFTA-domstolens begrunnelse i Gunnarsson-, Jabbi- og Campbell-sakene, som EFTA-domstolen bygger på i sin uttalelse i saken vår. Jeg er kommet til samme resultat, og ser altså ingen grunn til å fravike EFTA-domstolens konklusjoner så langt,» skriver førstvoterende, høyesterettsdommer Thom Arne Hellerslia.

Tolkningsresultatet innebar en lik behandling av spørsmålet i EØS som i EU, til tross for at rettsgrunnlagene er ulike:

«Tolkningsresultatet er forankret i hva EFTA-statene har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen og de rettsaktene som er innlemmet i avtalen, tolket i en EØS-kontekst. Tolkningen fører til et resultat som innebærer lik behandling i EØS som i EU. Selv om rettsgrunnlaget i EU og i EØS på dette punktet er ulikt, og begrunnelsen for tolkningsresultatet derfor er en annen enn hva EU-domstolen har bygget på, er det tale om å tolke en rett til fri bevegelighet som har ligget i EØS-avtalen allerede fra begynnelsen av, i lys av effektivitetsprinsippet og på samme måte som retten til fri bevegelighet for arbeidstakere. Jeg kan ikke se at suverenitetshensyn er til hinder for dette. Det kan ses som en viss rettsutvikling, men ikke noe stort sprang. Tolkningen medfører heller ikke noen vesentlig utvidelse av statens plikter.»

Innreiseforbud ikke til hinder

Forut for at tiltalte giftet seg med den norske statsborgeren var han blitt utvist fra Norge. Høyesterett mente at dette i seg selv ikke var til hinder for at man senere kan få rett til innreise og opphold:

«Jeg er etter dette i likhet med EFTA-domstolen kommet til at et tidligere ilagt innreiseforbud ikke i seg selv er til hinder for å utøve en senere ervervet rett til innreise og opphold som følge av ekteskap med en EØS-borger. Dersom vilkårene for en avledet rett er oppfylt for tiltaltes del, kan bruddet på innreiseforbudet ikke straffes.»

Vilkår knyttet til oppholdet i vertsstaten

Med henvisning til rettspraksis fra EU- og EFTA-domstolen slo Høyesterett fast at det stilles krav til varigheten og karakteren av EØS-borgerens opphold i en vertsstat for at ektefelle skal få en avledet rett til opphold i hjemsstaten.

Med hensyn til at Høyesterett ikke kunne prøve bevisene under skyldspørsmålet, hadde ikke retten grunnlag til å vurdere hvorvidt ektefellens opphold i Sverige oppfylte kravene til art og varighet. 

Høyesterett konkluderte derfor med at lagmannsrettens dom måtte oppheves. 

- Stor belastning over mange år

Tiltaltes forsvarer, Maral Houshmand fra advokatfirmaet Staff og medforsvarer Thomas Horn fra Schjødt, forteller at de opplever at de har fått fullt medhold i sine prinsipielle anførsler.

- EFTA-domstolen har blitt kritisert på grunn av Jabbi- og Campbell-sakene. Kritikerne har ment at EFTA-domstolen har vært «aktivistisk» og tolket EØS-retten lenger enn det har vært grunnlag for. Denne kritikken er nå parkert. Høyesterett er helt enig med EFTA-domstolen, sier Horn.

Ifølge Horn viser avgjørelsen at man alltid må gå grundig inn i saken, og den EØS-rettslige konteksten, før man på prinsipielt grunnlag kritiserer EFTA-domstolen for sin metodebruk.

Også Houshmand er godt fornøyd med rettens resultat.

- Det er klart at det føles ekstra bra å vinne frem når lagmannsretten mente at EØS-retten ikke hadde noen betydning i denne saken. Nå har både EFTA-domstolen og en enstemmig Høyesterett i storkammer slått fast det motsatte.

Avgjørelsen gir ifølge Houshmand et godt grunnlag for den videre behandlingen av saken: 

- For den familien som det gjelder har saken vært en stor belastning over mange år. Når saken nå må behandles på ny i lagmannsretten, fordi EØS-retten ble oversett av politi- og påtalemyndighet og av underinstansene, bør dette skje uten at saken trekker enda mer ut i tid. Høyesteretts storkammerdom gir godt grunnlag for en rask frifinnelse, sier hun.

Dommen kan leses i sin helhet her.