Eiendomsmeglerfirma dømt til å betale dobbelt vederlag for ulovlig bruk av 70 fotografier

For tre år siden begynte en fotograf, gjennom et foretak, å ta boligbilder for et eiendomsmeglingsfirma i Oslo. Oppdragene gikk ut på å ta fotografier av boliger til bruk i markedsføringen. Fotografiene som ble levert var både konkret av boligen og generelt av nærområdet. Leveransen skjedde via e-post med to lenker: én til områdefotografier og én til bilder av den aktuelle boligen.

Sommeren 2024 oppdaget fotografen at eiendomsmeglerfirmaet hadde brukt områdefotografiene i boligannonser der fotografen ikke hadde hatt oppdrag. Fotografiene var hentet ved bruk av lenken til samlingen av områdefotografier, som var permanent åpen.  

Senere samme sommer varslet fotografen eiendomsmeglerfirmaet om ulovlig bildebruk. I brev ble det fremsatt krav om vederlag på 2000 kroner per fotografi for i alt 34 områdefotografier. 

Kravet ble blankt avvist av eiendomsmeglerne, som fortsatte bruken. Også det etterfølgende fremsatte kravet om dobbelt vederlag per fotografi ble avvist av eiendomsmeglerfirmaet. Da bestemte fotografen seg for å ta ut stevning gjennom sitt foretak. 

Overdratt rettighetene?

Oslo tingrett tok det klare rettslige utgangspunktet at den som tar et fotografi, har enerett til dette, jf. åndsverkloven § 23. Men eneretten kan overdras. Det springende punkt var hvorvidt forholdet mellom fotografen og eiendomsmeglerfirmaet kunne tolkes dit hen at eiendomsmeglingsfirmaet hadde fått overdratt en slik rett.

Det forelå ingen skriftlig eller muntlig avtale om slik overdragelse. Det ble derfor spørsmål om fotografen ved konkludent adferd hadde overdratt rettighetene. 

Selv om alminnelige prinsipper for avtaletolking kom til anvendelse, gjelder det samtidig gjelder en særskilt tolkningsregel om overdragelse av opphavsrett som stiller strengere krav til den som påberoper seg dette grunnlaget, jf. åndsverkloven § 23 fjerde ledd, jf. åndsverkloven § 67 annet ledd, der det fremgår at opphaveren ikke skal anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for.

- Ingen holdepunkter for gratis bruk

Ved sin vurdering viste tingretten til at det ble inngått særskilte oppdragsavtaler for hver enkelt bolig, og at det da hadde «formodningen mot seg at [fotografen] skulle ha gitt [eiendomsmeglerfirmaet] slik ubegrenset rett til områdefotografiene uten å kreve et vederlag.».

Etter rettens syn var det «ikke holdepunkter for generell tillatelse til […] gratis bruk», og fotografens tillit ved å holde lenken til samlingen av områdefotografier åpen, kunne etter rettens syn «best forstås i lys av hans lovfestede enerett til disse fotografiene». Det ble videre vist til at «[f]oretaket tok en stor risiko ved å bruke fotografier i markedsføringen av boliger som ikke var omfattet av noen avtale med ham. Den eventuelle usikkerhet rundt retten, hadde foretaket i det minste en oppfordring til å avklare.».

Etter dette var det rettens syn at det ikke var «klart» at eiendomsmeglerfirmaet hadde rett til å bruke fotografiene utover konkrete oppdragsavtaler med fotografen. Bruken var dermed i strid med eneretten, og foretaket hadde ikke rett til å bruke områdefotografiene.

Dobbelt vederlag

Fotografen krevde videre at foretaket skulle forbys å bruke hans områdefotografier, jf. åndsverkloven § 78 første ledd første punktum. Eiendomsmeglerfirmaet hadde ingen innvendinger til kravet, og foretaket ble ilagt forbud mot slik fremtidig bruk av områdefotografier uten samtykke.

Fotografen hadde også lagt ned krav om dobbelt vederlag, jf. åndsverkloven § 81 første ledd bokstav a og annet ledd. Han hadde imidlertid ikke lagt ned krav om erstatning i tillegg til vederlaget, og det var heller ikke sannsynliggjort noe økonomisk tap. Det første spørsmålet var derfor hva som ville være et rimelig vederlag. 

300 kroner per gang for bruk av et områdefotografi var ifølge retten rimelig.

- Sterk bebreidelse

Det andre spørsmålet var da om fotografen hadde krav på dobbelt vederlag, hvilket forutsetter sterk bebreidelse.

Etter rettens vurdering hadde eiendomsmeglerfirmaet utvist grov uaktsomhet:

«Praksis var at fotografen leverte fotografier mot betaling. Begge parter er profesjonelle og lever av å selge henholdsvis fotografier og meglertjenester. Foretaket visste at de aktuelle områdebildene ble brukt uten at [fotografen] fikk vederlag for det. At de nå begynte å hente områdebilder utenom konkrete oppdrag, er grovt uaktsomt. Foretaket forsøkte ikke engang å forsikret seg om at de hadde (fotografens) tillatelse.».

Og videre:

«Retten vil understreke at det var særlig graverende at uthenting av områdefotografier gikk fra 34 fotografier før [fotografens] brev 14. august 2024, til ytterligere 36 fotografier senere. (Fotografen) trengte ikke stenge lenken. Hans eiendomsrett til fotografiene var beskyttet av åndverksloven».

Eiendomsmeglerfirmaet ble på denne bakgrunn ilagt dobbelt vederlag for inngrepet. Dobbelt vederlag for 70 fotografier á 300 kroner utgjorde et samlet krav på 42.000 kroner.

Firmaet ble også dømt til å betale 14.000 kroner i sakskostnader til fotografens selskap.

Dommen kan leses her.