Foreslår at eiere og ledere av et advokatfirma må ha «hederlig vandel» dersom de mangler bevilling

– Det er viktig for meg at vi har en advokatbransje som folk har tillit til. Departementet foreslår derfor et vandelskrav for eiere og personer i ledelsen i advokatfirmaer som ikke er advokater, sier justis-og beredskapsminister Monica Mæland (H) til VG.

I et ferskt lovforslag som nylig er sendt på høring foreslår departementet at det bør stilles krav til at «eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten advokatbevilling må ha hederlig vandel og ikke må anses uskikket.»

– Et av de sentrale spørsmålene i arbeidet med ny advokatlov er hvem som skal kunne eie og sitte i styret i advokatforetak. Både hensynet til advokaters uavhengighet og tilliten til bransjen tilsier at det bør stilles strenge krav, sier statsråden til avisa.

Gjelder «faktisk» ledelse - uavhengig av titler

Det betyr altså at departementet ønsker at en som leder eller eier et advokatfirma, skal legge frem politiattest.

«(...) det enkelte advokatforetak (...) skal sikre at kravene til eiere og personer i ledelsen uten advokatbevilling er oppfylt. Politiattest skal fremlegges for foretaket før vedkommende trer inn som eier, styremedlem, daglig leder eller i den faktiske ledelsen i foretaket», står det i høringsnotatet.

I forslaget til lovtekst tar departementet også forbehold om at forslaget gjelder «faktiske» ledere - altså uavhengig av formelle titler i virksomheten.

«Eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av et advokatforetak må ha hederlig vandel og må ikke anses uskikket til å være eier eller inneha stillingen eller vervet.»

Når det skal vurderes om en person inngår i ledelsen eller ikke, mener departementet «man blant annet må se hen til hva som er vedkommendes fullmakter, om vedkommende leder en sentral del av virksomheten og hvem det rapporteres til.»

- I tråd med Advokatforeningens anbefalinger

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas sier at foreningen nå vil vurdere forslaget nøye.

- Nå har vi akkurat mottatt det, og vi vil nå se nærmere på hvordan forslaget er utformet. At man vil innføre vandelskrav også for eiere og ledere i advokatfirmaer som ikke har advokatbevilling selv, på samme måte som kravene som stilles for å få advokatbevilling, er helt i tråd med hva Advokatforeningen ønsker. Vi mener dette er på høy tid, sier Wessel-Aas til Advokatbladet.

Advokatforeningen har flere ganger tatt til orde for at de formelle kravene til eierskap og styring i advokatfirmaene må bli strengere.

- Advokatforeningens hovedstyre har drøftet spørsmålet nylig, og mener det bør stilles krav til hederlig vandel og egnethet ikke bare til advokater, men også til dem som skal eie, lede eller sitte i styret i et advokatfirma, sa Merete Smith til Advokatbladet i februar.

- I forslaget til ny advokatlov, som nå er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet, er det ikke stilt slike krav. Det mener vi bør gjøres, sa Smith.

Hun mente også at de reelle eierstrukturene i et advokatfirma må gjenspeiles både overfor myndighetene og publikum.

Les også:

Tilsynsrådet: Ikke-advokater som eiere øker risikoen for misbruk

Fremhever økonomisk kriminalitet

I høringsnotatet påpeker departementet at «hederlig vandel» er et skjønnsmessig begrep.

«(...) avgjørelsen av om vandelskravet er oppfylt må baseres på en konkret, samlet vurdering. Som for advokater bør både straffbare forhold begått som privatperson og i forbindelse med yrkesutøvelse eller næringsvirksomhet være relevante, da det må kunne forventes særlig stor grad av lovlydighet for de personer som foretaket identifiseres med», heter det i høringsnotatet.

Departementet er samtidig klar på at det ikke alle straffebare forhold som skal kunne utelukke eierskap i et advokatfirma.

«Alvorlige forbrytelser som fører til langvarige fengselsstraffer bør i utgangspunktet medføre at vedkommende ikke anses å ha hederlig vandel, selv om overtredelsen ikke har sammenheng med yrkesutøvelse eller næringsvirksomhet», skriver departementet.

LES OGSÅ:

Høyres Peter C. Frølich: - Reglene for advokatvirksomhet må skjerpes

«Ved økonomiske misligheter eller andre overtredelser som har direkte sammenheng med yrkesutøvelse eller næringsvirksomhet bør også mindre alvorlige forhold kunne tilsi at vedkommende ikke kan anses å ha hederlig vandel.»

Advokater uten bevilling bør ansees som uskikket

I forslaget fremhever departementet at et krav om hederlig vandel ikke i alle tilfeller vil være nok «for å sikre tillit og forsvarlig drift av advokatforetak». Derfor foreslår det å inkludere krav om at en person ikke må ansees som «uskikket» for å eie eller sitte i ledelsen av en advokatvirksomhet.

«Uskikket (...) tilsier at det må foreligge et vesentlig avvik fra akseptabel adferd og hvor flere ulike type forhold kan være relevante. I vurderingen av om eiere og personer i ledelsen uten bevilling må anses uskikket vil det være naturlig å se hen til praksis knyttet til henholdsvis vilkår for – og tilbakekall av advokatbevilling», heter det i notatet.

«Relevante forhold kan blant annet være om det foreligger alvorlige økonomiske misligheter som ikke er straffbare, eller grove eller gjentatte overtredelser av krav som stilles til foretaket. Personer som er fratatt advokatbevilling eller har mistet tillatelse til å drive virksomhet under tilsyn av Finanstilsynet bør som hovedregel anses uskikket.»

Høringsfristen er satt til 5. oktober 2020.