– Advokatene må endre prisstrategi for å overleve tekno-revolusjonen

Hva skjer når du introduserer en mulig revolusjonerende teknologi i en monopolisert og konservativ bransje? Og hvordan posisjonerer man seg nå for å møte utfordringer i fremtiden?

Disse spørsmålene har Anthony Caffrey sett nærmere på i sin ferske masteroppgave i business administration, «The impact of machine learning on the Norwegian legal industry», om virksomhetsstrategier i advokatbransjen knyttet til maskinlæring og automatisering.

Ifølge ham står advokatene nå i en vanskelig posisjon.

– Vi står midt i en teknisk revolusjon som savner sidestykke siden den industrielle revolusjonen, og jeg har ikke turt å konkludere med hvor omfattende den vil være for advokatbransjen. Jeg tror absolutt ikke dette blir bransjens død, men jeg tror konkurransen kommer til å bli veldig hard, sier Caffrey, som fra før er cand.jur, og i dag arbeider med faglig ledelse i NAV.

Advokatene er i et dilemma og løsningen ligger i faktureringsmodellen, mener han.

– De tjener ingenting på å utvikle egne teknologiske løsninger, men hvis de ikke begynner å utvikle selv, vil de bli spist opp fra bunnen. Hvor mye spises opp før det sier stopp? Det blir avgjørende.

– Jeg tror advokatbransjen kan gardere seg mot deler av disse risikoene ved å endre prisstrategien. I stedet for å fakturere time for time, kan de fakturere for verdien av tjenesten de tilfører klienten, sier Caffrey.

Bytter skjønn mot objektive kriterier

Caffrey lener seg i hovedsak på tre perspektiver for å forklare hvorfor. Det første handler om at teknologi gjør at stadig flere standardiserte oppgaver ikke lenger vil løses av mennesker, spesielt i offentlig sektor. Det vil føre til færre ansatte.

Hvis rettsrådsmonopolet faller bort, åpnes det samtidig for at andre aktører vil kunne tilby advokattjenester. Da kan antall arbeidsledige jurister øke betraktelig og konkurransen internt i bransjen hardne.

– Offentlige etater er inne i en stor bølge automatisering. Etter hvert som man når grensen for hva man kan gjøre med enkel automatisering, er det naturlig å erstatte skjønnsvilkår med objektive vilkår, slik at automatiseringen kan fortsette og man kan rasjonalisere ytterligere. Det gjør at eksempelvis trygdelovgivningen, skattelovgivningen og andre store rettsområder kommer til å bli forenklet. Da mister man ansatte, og det vil sannsynligvis forsvinne mange jurister fra disse bransjene til fordel for teknologi, hevder han.

Det andre er at advokatfirmaene i stor grad følger bransjestandarden i sin tilnærming til teknologi. De kjøper de samme programmene som alle andre, og man får ikke noe konkurransefortrinn ved å gjør det samme som resten. I tillegg er det utviklere som tjener på advokatenes bruk av teknologi – og ikke advokatene selv.

Innovatørens dilemma

Det tredje perspektivet Caffrey trekker frem, er det han kaller «innovatørens dilemma». Hvis man investerer i teknologien må man først ut med mange penger, og dernest får man en løsning som gjør at man får færre fakturerbare timer. Det lønner seg ikke, mener han. Men - hvis man lar være å innovere, risikerer man at konkurrenter som per i dag ikke er konkurrenter, utvikler løsninger som gjør dem til konkurrenter.

Med de foreslåtte endringene i domstolsloven kan det dessuten bli enklere for ikke-advokater å lage dataløsninger som konkurrerer om klientene i det nedre sjiktet av kundesegmentet til advokatene.

– Ikke en spesielt stor utfordring i seg selv, tror man kanskje, men det blir et stort problem når ikke-jurister etablerer seg ved å levere advokattjenester vesentlig billigere enn advokater. Og disse konkurrentene vil bygge videre på løsningene sine, og så på et eller annet tidspunkt for alvor begynne å jafse seg innpå advokatmarkedet – kanskje til og med markedet til de store firmaene, hevder Caffrey.

LES OGSÅ:

Høyre sier ja til at hvem som helst kan eie advokatfirmaer

Tosporet løsning

Teknologi er verktøy som kan redusere timebruken voldsomt, presiserer han.

– Da får man utfordringen med mye redusert timebruk + mange jurister + oppmykning av monopolet + konkurrenter i bunnen + forenkling av standardiserte oppgaver = veldig mange mennesker som skal kjempe om de samme plassene. Det er den situasjonen jeg tror at vil lage problemer, sier Caffrey.

– Jo mindre firmaene blir, jo enklere juss man driver med – jo større problemer vil man få.

– Hva skal advokatene egentlig gjøre med dette?

– Jeg ser for meg to ulike spor. Det ene er at de kan bli flinkere til å beskytte enemerket sitt, og ikke ser mellom fingrene på at andre aktører begynner å levere advokattjenester. Det andre er å se på prissettingsstrategien. Forskning på disruptiv innovasjon tilsier at timefakturering ikke er smart når man er i en situasjon som vi er nå. Da bør man heller se på produktivisering – at klienten betaler en viss sum for en viss tjeneste.

Klienten vil ha tjenesten så raskt som mulig og så god som mulig, og er bare opptatt av timebruken når den forsinker eller koster mange penger, poengterer han.

– Fjern timespørsmålet fra likningen. Da blir det plutselig veldig interessant for advokatbransjen å være med på å utvikle løsninger som reduserer tidsbruken. Og med en mer offensiv bransje kan man motvirke det disruptive potensialet som ligger i automatisering og maskinlæring.

Pris vs. teknologi

– Tror du det er realistiske at advokatbransjen vil endre faktureringsmodellen i nærmeste fremtid?

– Ikke i nærmeste fremtid. Det som vil drive det frem er at det utvikles ny teknologi som blir så utbredt at det blir nødvendig. Ifølge advokatene jeg har snakket med, er det kun innen granskninger at dette er reelt nå. Her kan man finne det man ser etter enormt mye raskere enn bare for kort tid siden. Man tjener ikke like mye penger som før ved å fakturere på time, hevder Caffrey.

Samtidig legger han til:

– Jobben til en advokat er å finne veien til det målet som klienten ønsker. Det krever enormt med breddekompetanse og kreativitet. Den delen av advokatyrket ser jeg ikke for meg at maskiner vil klare å erstatte på svært lang tid. Kanskje aldri.

For den nysgjerrige leser kan Advokatbladet melde at masteroppgaven ble bedømt til A.