Tale Skjølsvik, Sverre Tyrhaug, Merete Nygaard, Camilla Wollan og Helge Lundestad diskuterte advokatbransjens fremtid.
Foto: Henrik Skjevestad
- Innovasjon kan ikke skje i etablerte advokatfirmaer
Profilerte aktører barket sammen i debatt om eierskap i advokatbransjen på Legal tech-konferanse i Oslo.
Eksternt eierskap var blant temaene som sto på plakaten da Nordic Legal Tech day ble arrangert på Bristol hotell i Oslo tirsdag denne uken.
Konferansen skjedde i regi av organisasjonen ALTNordic (Alliance of Law and Technology in the Nordics), og advokat Joakim Bakke-Nielsen i IBF Legal.
ALTNordic består av nordiske forretningsadvokater med felles verdier som tror på pragmatisk og forretningsvennlig støtte som eksterne advokater.
Blant dem som deltok i debatten var gründer Merete Nygaard som leder legal tech-selskapet Lexolve som tilbyr digitale juridiske tjenester.
Dilemma
Hennes svar på spørsmålet var et klart «ja» til eksterne eiere i advokatbransjen. Hun mener man står overfor et klassisk dilemma.
- Innovasjon i advokatbransjen vil være å fundamentalt endre hvordan tjenestene tilbys. Dette vil ikke endre seg med mindre man tillater eksterne eiere i firmaene. Uansett hvor mye midler advokatfirmaer setter av i en innovasjonspott, vil en startup som har dette som sin hovedvirksomhet alltid ha en større sjans for å lykkes, sa Nygaard, til de om lag 100 konferansedeltagerne som hadde møtt opp på Bristol hotell i Oslo.
Til tross for at de aller fleste tilhørerne var skandinaviske, gikk den nordiske konferansen i sin helhet på engelsk.
- Vi som driver en start up snakker ikke om innovasjon - vi bare gjør det. Det er jo det selskapene våre faktisk handler om. Slik de er organisert i dag kan ikke innovasjon skje i etablerte advokatfirmaer. Punktum, fastslo Nygaard.
- Truer rettssikkerheten
Managing partner Sverre Tyrhaug i Thommessen tok derimot til orde for å beholde monopolet.
- Om det åpnes opp tror jeg vi som advokatfirma vil klare oss bra . Min bekymring er på vegne av forbrukerne, og om de vil få den best mulige juridiske rådgivningen. Rettssikkerheten vi har i dag må vernes om. Etter ti år med eksternt eierskap i England fungerer det fremdeles godt der, men dette er et farlig territorium. Skal vi virkelig ta den risikoen?, undret Tyrhaug.
Selv om rettssikkerheten står sterkt i Norge i dag, må vi ikke ta dette som en selvfølge, påpekte Thommessen-toppen.
- I mange land kan du faktisk ikke vite om samtalen du har med advokaten din er taushetsbelagt, og at du får advokatens beste råd. Dette er så viktig for demokratiet og for rettssikkerheten. Vi må være ekstremt nøye på det vi gjør, sa Tyrhaug.
Mer fastpris?
Helge Lundestad som leder Handelsbankens juridiske avdeling erkjente at et det finnes visse utfordringer dersom monopolet oppheves, men viste til at mye kan løses ved en god tilsynsordning, slik man allerede har i dag for banksektoren.
- Og utfordringer finnes jo allerede. Om man taper en rettssak i dag risikerer man å ruinere egen privatøkonomi. Dersom det åpnes opp for nye aktører på eiersiden kan det bety nye måter å selge advokattjenestene på, for eksempel til fastpris, påpekte Lundestad.
Heller ikke DLA Piper-partner Camilla Wollan var negativ til endringer.
- Min bekymring er at dagens advokatbransje ikke speiler samfunnet rundt oss, og at businessmodellene våre gjør at vi ikke får nok innovasjon og utvikler oss raskt nok, sa hun.
Tyrhaug mener eksternt eierskap kan true taushetsplikten også i Norge.
- Hva om Facebook blir eier av et advokatfirma. Ville det ikke være fristende for norske myndigheter å tenke at «Dette begynner å bli komplisert, vi trenger å se dette fra innsiden. Hva slags råd gir egentlig Facebook sine klienter? Vi må vite - vi føler oss ikke trygge lenger». Det er min bekymring.
Avslutningsvis stilte ordstyrer og OsloMet-professor Tale Skjølsvik spørsmål om ikke dette ville bli på samme måte som et legekontor med eksterne eiere.
- Legers arbeid handler om liv og død – dette er viktigere, svarte Tyrhaug til latter fra forsamlingen.
