- Advokaten må ikke eies av andre

I løpet av høsten har enkelte, blant andre Høyres justispolitiske talsperson og nestleder i Stortingets justiskomité, Peter Frølich, tatt til orde for å gjøre to endringer i dagens lovverk: At man åpner ytterligere opp for at andre dem med advokatbevilling skal kunne yte rettshjelp, og at advokatfirmaer skal kunne ha eksterne eiere.

Ifølge dem som har tatt til orde for dette, vil slike endringer blant annet gi rimeligere og mer innovative juridiske tjenester.

Jeg er med på det første forslaget, men sterkt uenig i det andre. Jeg mener også at det anførte og ellers gode målet best vil nås nettopp ved å si ja til det første og nei til det andre.

- Ikke lavere priser for klientene

Først er det grunn til kort å kommentere henvisninger som av Frølich og andre er gjort til at den liberaliseringen av eierskapsreglene som er gjennomført i England har skapt en mengde fordeler. Dette er langt fra alle enig i. En fersk rapport fra Boston Consulting Group gir følgende beskrivelser av liberaliseringen i England:

• Den har ikke bidratt til økt konkurranse eller mer innovasjon.
• Markedsandelen til de 100 største advokatfirmaene er nær uendret, og tilveksten av nye firmaer har falt.
• Endringen har krevd etablering av nye regulerings- og tilsynsregimer.
• Klientene har verken fått lavere priser eller høyere kvalitet.

LES OGSÅ: - Ikke grundig nok utredet, mener Advokatforeningen

Frykter eksterne eiere vil utvanne advokaters uavhengighet og koste dyrt

Ifølge Harvard-forsker Nick Robinson har liberaliseringen av eierskapsreglene dessuten medført nye typer av interessekonflikter mellom klienter og virksomheter. Samlet sett er effektene av liberaliseringen i England uklare, mener Robinson.

- Advokatlov legges frem til våren

Vi skal uansett være varsomme med å sammenligne oss med andre land, uten å ta i betraktning forskjeller i systemene. I England skilles det mellom «solicitors» og «barristers», et skille vi ikke har i Norge. De nye eierskapsreglene gjelder kun solicitors. Det er barristers som opptrer i retten, og ingen har en gang foreslått at de skal kunne ha eksterne eiere.

Tilbake til Norge: Her vil regjeringen til våren legge frem forslag til advokatlov. Der vil det antagelig åpnes for at enhver skal ha adgang til å yte juridisk rådgivning – ikke bare advokater, slik hovedregelen er i dag. Det ønsker Advokatforeningen velkommen, vi er ikke bekymret for konkurranse i seg selv.

Det vil også være uproblematisk om andre som yter juridisk rådgivning kan organisere virksomheten slik de ønsker, herunder med hensyn til eierskap. Om det vil kunne bidra til innovative, rimelige lavterskeltilbud til deler av markedet, vil erfaringen vise.

Stilles en rekke plikter til advokater

Når vi imidlertid bringer rettstaten inn i ligningen, er det viktig at det skilles mellom advokatene og andre som har eller vil få adgang til å yte juridisk rådgivning.

Advokatenes rolle som en av rettens aktører, sammen med dommerne og, i straffesaker, påtalemyndigheten, og de ufravikelige krav til blant annet uavhengighet som kreves av rettens aktører, må bevares. Det må fortsatt være slik at man for å opptre som forsvarer i straffesaker og som prosessfullmektig i sivile saker må være advokat, det vil si inneha advokatbevilling.

Les også: - Behov for mer kapital i norsk advokatbransje

Høyre sier ja til at hvem som helst kan eie advokatfirmaer

Den rollen forutsetter som kjent en rekke krav og plikter. Disse reflekteres igjen i den tillit som det forutsettes at advokaten skal gis fra de øvrige aktørenes side – en forutsetning som også er en integrert del av prosesslovgivningen. Alt for at klientens interesser skal ivaretas – på en måte som fremmer rett og hindrer urett. I det siste ligger også at det er grenser for hva en advokat kan gjøre på vegne av en klient, advokaten er også «rettens tjener».

- Ikke registrert akutt behov for kapital

I dette rettsstatlige perspektivet må uavhengigheten ikke rokkes ved av hensyn til eventuelle kommersielt interessante forretningsmodeller. Særlig ikke ved å tillate at advokater «eies» av eksterne investorer.

Advokatvirksomhet drives som næring, men advokatvirksomhet er ikke først og fremst forretningsmodeller. Advokaters virksomhet består også og ikke minst i å være rettens aktører.

At det generelt skal være noe akutt behov for ekstern kapital i norske advokatfirmaer, er for øvrig ikke noe som Advokatforeningen har registrert. Det er heller ingenting i dag som hindrer advokater i å samarbeide med andre fagmiljøer for å utvikle nye, innovative digitale løsninger. Det gjøres også.

Jeg tror heller ikke samfunnet bør ønske seg at en advokatvirksomhet med advokater som eventuelt sliter med likviditeten, skal kunne «reddes» ved å få inn eksterne eiere som forventer «avkasting» av sine investeringer. Slikt vil fort gjøre advokatene lydhøre for slike eieres forventinger til hvem advokatene skal bistå på hvilken måte, av andre beveggrunner enn den som skal styre advokaters virke.

Kan åpne for organiserte kriminelle

I verste fall kan man tenke seg organiserte kriminelle – som er spesialister på pro forma-arrangementer og skjuling av reelt eierskap og reell kontroll – kommer inn på eiersiden hos advokater som sliter økonomisk. Vi kan ikke risikere slikt, for eksempel i strafferettspleien.

Av den grunn bør vi fastholde vår ordning, der loven krever at bare advokater som selv utøver sin virksomhet i advokatfirmaet, kan være eiere – med mindre de er ansatt som advokater hos klienten og kun yter bistand til denne («konsernadvokater»).

Så fremt ny advokatlov åpner for at også andre enn advokater kan yte juridisk rådgivning og at disse kan organisere seg på andre måter, herunder med eksterne eiere, tror jeg at «markedet» vil leve meget godt med at vi samtidig bevarer rammene for advokatenes viktige, uavhengige rolle i rettsstaten.