Vil ikke la politiet styre mobilnettet

Å tillate politiet å avlytte eller forstyrre mobiltrafikken vil være et brudd på Grunnloven, mener Advokatforeningen.

I begynnelsen av desember sendte Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet ut et forslag til endringer i politiloven og ekomloven på høring.

Endringene åpner for at politiet skal kunne etablere mobilregulerte soner og foreta inngrep i frekvensene i «visse situasjoner som i dag ikke er lovregulert», heter det i høringsbrevet.

Dette betyr at politiet kan avlytte og spore mobiltrafikken i et område, eller forstyrre den (såkalt jamming), slik at mobilnettet midlertidig lammes.

Departementene foreslår at inngrepet i mobiltrafikken benyttes «i arbeidet med å forebygge og stanse alvorlige ordensforstyrrelser, forebygge straffbare forhold eller iverksette andre politioperative tiltak, når det er nødvendig for å beskytte liv og helse eller tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier det», samt ved hemmelig ransaking, teknisk sporing og romavlytting.

Alternativt foreslås det å begrense muligheten til overvåking og jamming av mobiltrafikken bare der de straffbare forholdene man ønsker å forebygge «kan medføre straff av fengsel i tre år eller mer».

[caption id="attachment_4783" align="alignright" width="150"] Mobilen brukes til stadig mer, blant annet til betaling. Foto: HLundgaard, Wikimedia Commons[/caption]

Advokatforeningens går mot forslaget, og synes det er problematisk at politiet allerede har benyttet slike tiltak «ut fra noe som betegnes som nødrettsbetraktninger», uten at det er lovhjemmel for det.

«Vi vil sterkt advare mot en argumentasjon om at lovendring bør foretas fordi politiet allerede benytter seg av de foreslåtte tiltakene», skriver foreningen.

Lovforslaget om å avlytte eller forstyrre mobiltrafikken fremstår som «svært omfattende og inngripende i den enkelte borgers personvern og rettsikkerhet», skriver foreningen. Den er også bekymret for hvordan forstyrrelser i mobilnettet kan ramme ulike tjenester, og for at det også foreslås at politiet i særlige tilfeller ikke behøver å varsle Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om tiltakene.

Lovforslagene representerer en uthuling av Grunnlovens § 102 om borgernes «rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon», skriver Advokatforeningen, og mener også at Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8, samt Den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis neppe gir grunnlag for «en så vid adgang som forslaget legger opp til».

«De foreslåtte tiltak må først utredes på en faglig forsvarlig måte. Hvis det skal gis hjemmel til tiltakene, må dette uansett forutsette domstolsbehandling», konkluderer foreningen.

Les hele høringsuttalelsen her