Frykter nye eksamensregler

De færreste studentene gjennomfører jusstudiet på normert tid. I praksis vil det si at under 20 prosent av studentene er ferdig på skolen etter fem år. Det er dette universitetsledelsene ved landets tre juridiske fakulteter vil gjøre noe med. Et av forslagene er å stramme inn mulighetene til å ta eksamener om igjen, fra fire til to ganger gjennom en emnesperre. Den gjør at man ikke kan ta en eksamen om igjen når emnet man tar er ferdig. Dette får studentene til å rase.

– Forslagene som nå kommer er svært urettferdige. Mange har ventet med å bruke gjentaksretten sin til man nærmer seg at man er ferdig som student. Slik vi har oppfattet det vil ledelsen nå hamre gjennom forslagene, og noen av dem skal bli gjeldende allerede fra sommeren. Dette betyr at studenter som er inne i studieløpet får radikalt endrede rammebetingelser for sin studiehverdag. Dette skaper stor harme, sier Maria Conradi, leder av studentutvalget på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, til Khrono.

Emnesprerren er allerede innført i Tromsø og Bergen.

Saken er tidligere omtalt i Khrono, Universitas og Dagens Næringsliv.

– Vil stryke med vilje

Det juridiske fakultet stod for 43 prosent av alle eksamensgjentakene ved Universitetet i Oslo i 2017. I Bergen lå andelen på 36 prosent, mens tallet er høyest i Tromsø med 46 prosent. Dette bekymrer rektorene.

I et fellesbrev til de tre juridiske fakultetene, peker rektorene på den store ressursbruken ved de ulike fakultetene, samt den samfunnsøkonomiske konsekvensen ved at flere studenter kommer sent ut i arbeidslivet. Også studiedekanene ved de tre universitetene deler rektorenes bekymring. Studentene selv mener tallene er misvisende.

– Man viser til at gjentaksprosenten på juss er 43 prosent. Det er klart at en stor del av gjentakene skjer ved et fakultet hvor man ikke kan konte. Med mindre man stryker/leverer blankt, telles det jo som gjentak, sier Conradi og fortsetter:

–  I tillegg er jeg sikker på at når man begrenser gjentaksmuligheten vil man bare oppleve at studenter kalkulerer med å stryke med vilje.

I en facebookpost skriver studentutvalget at de støtter ønsket om mindre karakterpress, men at emnesperren ikke er veien å gå. Dersom den innføres for studenter som allerede er i gang med studieforløpet, kan det føre til mindre rom for å feile og øke viktigheten av å prestere på eksamensdagen. Dermed blir veien kortere for å levere blankt og stryke.

Emnesperre i Bergen og Tromsø

Også studentlederne i de to andre norske byene som tilbyr mulighet til å studere juss, kan fortelle om høyt karakterpress og et ønske om å minske dette. Likevel er de kritiske til rektorenes ønske om begrense mulighetene til å ta eksamen på nytt.

Til tross for at Tromsø allerede har innført emnesperre, mener leder av jusstudentene der, Patrick Oware, at dette ikke er veien å gå.

– Vi tror ikke en redusering av adgangen til å ta opp eksamen er den mest hensiktsmessige løsningen for å redusere karakterpresset. Fokuset bør heller rettes mot å få kontroll over karakterpresset før man eventuelt ser på gjentaksproblematikken, sier han til Khrono.

Han peker spesielt på at også fakultetene selv har ansvar for nettopp det høye karakterpresset, og understreker at studiet er svært krevende slik det er lagt opp.

– Da fakultetene bidrar til det negative karakterpresset, noe alle er enige om er én av de bakenforliggende årsaken til at studentene tar opp eksamen, bør de ha et ansvar for å ta tak i dette før de eventuelt innskrenker adgangen til å ta opp eksamen - noe som potensielt vil medføre et enda større karakterpress.

– Bør heller tenke nytt

Heller ikke i Bergen får forslaget oppslutning blant studentene.

– Jeg mener at ledelsen her ikke behandler årsakene til problemene, de bare prøver å gjøre noe med symptomene, og det går utover studentene. Dette blir helt feil, sier  Sausan Hussein.

Hun er leder for det juridiske studentutvalget i Bergen. Til Khrono sier hun at ledelsen heller burde teste ut flere vurderingsformer framfor kun skoleeksamen for få bukt med det høye karakterpresset, og fortsetter:

— I dag handler det mer om å jobbe seg inn mot eksamen enn samfunnsoppdraget man har som jurist, og dette eksamensfokuset er med på å skape det prestasjonspresset vi opplever, avslutter hun.