- Hvor blir det av sivilisters vern mot politiet, hvis Kongsberg-dommen blir stående?

Den 7.juli falt dom i den såkalte Kongsberg-saken (TBUS-2023-70496) i Buskerud tingrett. En politimann som var tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten, ble frifunnet på alle punkter.

Tingretten kom til at politimannens maktbruk var lovlig og berettiget. Politimannen ble også frifunnet for kravene om erstatning og oppreisning.

Dommen har ført til debatt, også blant jurister, om flere forhold.

- Det mest bekymringsfulle med Kongsberg-saken i et rettsstatsperspektiv, er ikke volden fra politimannen, men hvordan de øvrige politimennene på stedet, i alle fall i det ytre, forsøkte å dekke over det hele, sier Marius Dietrichson, leder av Advokatforeningens forsvarergruppe.

For Forsvarergruppen er det maktpåliggende at det finnes systemer som sikrer at politifolk sier fra, og griper inn, dersom de ser at en kollega gjør noe galt i jobben, understreker han.

Dagbladet publiserte video

I vinter offentliggjorde Dagbladet en overvåkingsvideo som viste hendelsesforløpet da fire polititjenestemenn skulle pågripe Kevin Simensen på en bensinstasjon i Kongsberg den 30. oktober 2022.

Videoen viser Simensen som blir slått av politiet 13 ganger i løpet av 14 sekunder. Knyttneve, batong og pepperspray ble brukt.

- Det som har skjedd kan ikke aksepteres. Samordning av patruljens forklaring og rapportskriving skal ikke finne sted. Rapporter bør skrives alene, og de må være riktige, sier han.

- Vi trenger en prinsipiell avklaring

Dietrichson mener sakens fremste prinsipielle spørsmål, basert på dommens premisser, er om politimannen som utøvde volden, kan frifinnes basert på en generell henvisning til politiets slingringsmonn og egen subjektive fryktoppfatning.

Han mener dommen bør ankes.

- En situasjon hvor sivilisten, uten å ha gjort noen utfall mot politimannen eller andre på stedet, med hendene i lommen, umiddelbart og ved første kontakt rives i bakken av politimannen, hvorpå han av politimannen tildeles et tosifret antall knyttneveslag, etterfulgt av gassing og bruk av jernkølle mot ulike deler av kroppen, hodet inkludert, trenger en prinsipiell avklaring.

- Hvis vi ikke får en nærmere avklaring, hva er da igjen av det vern vi sivilister, og andre arrestanter har, i møtet med politiet, spør han.

- At politimannen ble siktet for å ha vært svært voldelig mot en arrestant, og dermed forbrutt seg mot de bestemmelser som er satt til vern av andre siktede i deres møte med politiet, betyr ikke at Forsvarergruppen ikke har interesser i de prinsipielle spørsmålene som saken reiser, sier Dietrichson.

Sprikende reaksjoner

I kjølvannet av frifinnelsen har reaksjonene i juristmiljøet vært sprikende. Noen mener dommen er faglig solid. Andre er kritiske til at politimannen ble frifunnet.

Etter at dommen falt, sa Marius Dietrichson til VG at han synes dommen er vanskelig å forstå. – Gud hjelpe meg! Hva er det den lokale tingretten har gjort, uttalte han til VG.

Advokat John Christian Elden, som er politimannens forsvarer, stiller spørsmål ved Dietrichsons uttalelse til VG.

- Det er ikke sånn en leder av en forsvarergruppe skal uttale seg, sier Elden til Advokatbladet.

Han mener at saken er avklart og at dommen er svært grundig, ved at den går nøye gjennom politiets adgang og plikt til å bruke makt i vanskelige arrestasjonssituasjoner der den siktede ikke vil etterkomme politiets pålegg.

- At man uttaler seg fra ulike ståsteder, må vi leve med. Noen har sagt seg uenig i den juridiske vurderingen om retten til å utøve makt. Men jeg minner om at dommen på de fleste punkter var helt enstemmig – også om at all maktanvendelsen etter at Simensen var lagt i bakken var lovlig og nødvendig. Den ene meddommeren synes derimot å gå inn for en bot fordi han mente Simensen ble lagt for raskt i bakken, noe vi er uenig i, sier Elden.

- Forsvarergruppen forfekter flere interesser

Dietrichson stiller seg spørrende til Eldens kritikk, og forteller at han har involvert seg fordi Forsvarergruppens fremste formål er å styrke siktedes rettsstilling i møte med straffesaksapparatet.

- Forsvarergruppen forfekter flere interesser. Disse interessene vil kunne ha en side mot lovgiver i generelle lovspørsmål. Men også mot politi, påtalemyndighet og domstolen i konkrete saker som reiser mer prinsipielle spørsmål. Saken på Kongsberg gjør nettopp det, sier han.

- Denne saken begynte som så mange andre saker av liknende kaliber: Politiet kom i kontakt med en påvirket mann, og det oppsto klammeri. Mannen ble så anmeldt for vold mot politiet.

-Det som ellers skjer i slike saker, om enn ikke i denne, er gjerne at sivilisten blir tiltalt. Politiet møter da i retten som vitner, og forklarer seg i tråd med anmeldelsen og rapportene utferdiget i saken, sier Dietrichson.

- Tiltalte kan i retten si nesten hva han vil, men han vil uansett bli dømt i tråd med politiets forklaring i saken, altså for uberettiget å ha slått eller dyttet politiet, sier han.

Han mener at en eventuell frifinnelse av politimannen må forankres i en domstol høyere opp.

- Jeg sier dette på vegne av det sivilsamfunn - alle de arrestanter og siktede - politiet bestemmer seg for å ta tak i.

Uenige om viktigheten av våpenbevis

Under innbringelsen av Simensen i oktober 2022 fant politiet en såkalt karambitkniv i hans jakkelomme, som lå utenfor slira, og en batong. Både kniven - som er kjennetegnet av et krumt blad - og batongen var og er ulovlige, men kniven var verken ute, eller i bruk, under den beskrevne hendelsen.

Til Advokatbladet sier Kevin Simensen og hans bistandsadvokat Morten Kjensli at de stiller seg spørrende til hvorfor tingretten brukte mye av bevisvurderingen på disse våpnene.

- Jeg forstår ikke at tingretten i det hele har vært inne på dette med våpnene. Politiet visste ikke hvem Simensen var, og ingen var klar over at han bar kniv. At Simensen hadde kniv og batong med seg ble først klart da han ble innbrakt ved arresten i Drammen, sier Kjensli.

- Frykten for skjulte våpen en viktig del av beredskapen

Elden mener på sin side at våpnene til Simensen var en viktig del av bevisføringen.

- Som både politimannen og de sakkyndige vitner uttalte seg, er frykten for skjulte våpen en viktig del av beredskapen til en polititjenestemann når en arrestant nekter å ta hendene ut av lommen, samtidig om han forsøker å rive seg løs. Her viste politiets resolutte handlemåte nettopp hvor riktig og viktig det var med rask reaksjon, sier han.

Simensen sier til Advokatbladet at han tar selvkritikk for å ha båret våpen, men mener det er irrelevant for tingrettens vurdering av politimannens voldsbruk.

- Det er to forskjellige saker, sier Simensen.

Elden er uenig.

- Uten den raske reaksjonen vet ingen hvor ille denne saken kunne endt, med så skarpe og farlige våpen innen rekkevidde, som ingen normale mennesker bare har «glemt igjen» i jakken sin på fylla i bykjernen, sier Elden.

- Tenker du at norske borgere må være forberedt på å kunne møte denne typen vold fra norsk politi dersom de måtte befinne seg i lignende situasjoner som den Simensen var i?

- Enhver som nekter å rette seg etter ordre fra politiet i en skarp situasjon, vil risikere at lovlige maktmidler blir anvendt. Det bør være åpenbart for de fleste at man hører på politiet når de gir ordre og ikke bruker makt mot dem i fylla, så får man heller klage i ettertid hvis man mener politiets ordre er feil. Da slipper man all unødvendig maktbruk, sier Elden.

Anker

Mandag ble det kjent at både Simensen og den andre fornærmede i saken kommer til å anke erstatningskravet.

- Vi var aldri i tvil om at vi skulle anke spørsmålet om erstatning. Vi venter nå på påtalemyndigheten, og kommer til å henge oss på en eventuell anke fra dem, sier advokat Morten Kjensli.

Onsdag ettermiddag ble det kjent at Spesialenheten har informert partene om at påtalemyndigheten anker dommen, og etter ordre fra riksadvokaten vil det bli inngitt en fullstendig anke. Det er i tråd med den innstillingen Spesialenheten sendte riksadvokaten tidligere denne uka.