Johny Vassbakk frikjent for drapet på Birgitte Tengs

Birgitte Tengs (17) ble funnet drept på Gamle Sundsveg, like ved hjemmet sitt på Karmøy, den 6. mai 1995. Hun var blitt utsatt for et seksuelt overgrep og påført massiv vold mot hodet. 

Johny Vassbakk (53), som hele tiden har nektet å ha hatt noen form for befatning med drapet, ble først idømt 17 års fengsel i tingretten. I tillegg ble han dømt til å betale 600.000 kroner i erstatning til hver av foreldrene. Dommen ble anket, og aktoratet ba på nytt om at mannen skulle fengsles i 17 år. 

Nå er han frikjent av Gulating lagmannsrett. Ved slutningen delte retten seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet på to meddommere mente den tiltalte var skyldig.

- På vegne av klient er vi selvfølgelig veldig glade, sier forsvarer Stian Kristensen, til Advokatbladet. 

Bistandsadvokat John Christian Elden, som representerer Birgitte Tengs’ foreldre, mener dommen er svært grundig. 

- Rettens velbegrunnede frifinnelse, særlig med tanke på at det ikke engang er klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte er gjerningsmann, har brakt oss tilbake til utgangspunktet. Vi er tilbake til dag null, sier Elden til Advokatbladet.

- Det er uheldig at andre aktører utenfor aktoratet har forhåndsdømt tiltalte i media, da dette har vært klart egnet til å gi foreldrene et uvirkelig håp om en løsning, fortsetter han. 

DNA-funn ikke nok

Lagmannsretten har konkludert med at DNA-funnet fra 1996 på Birgitte Tengs' strømpebukse, som har vært påtalemyndighetens fundamentale bevis i den 28 år gamle saken, ikke er tilstrekkelig til fellende dom.

Tiltalte har selv hevdet at han hadde med seg en haiker på gjerningstidspunktet, og at dette kan ha vært Birgitte Tengs. Lagmannsretten er videre enig i at det er liten tvil om at DNA-funnet på strømpebuksen tilhørte noen andre enn Vassbakk.

Retten er likevel uenige med tingretten når det gjelder hvilke konklusjoner som kan trekkes fra dette beviset.

DNA-funnet på strømpebuksen sier i seg selv ikke noe om det kom dit under selve drapet, om det var på buksen fra før av, eller om det eventuelt kom til etterpå, ifølge domstolen. Gulating mener derfor politiets bruk av DNA-funnet, som i 1996 ble nedfrosset og laget en ekstrakt av, var preget av ren spekulasjon og overdreven tro på hva funnet rent faktisk var egnet til å bevise.

Domstolen påpeker at slike spekulasjoner, spesielt når de virker til ugunst for tiltalte, i realiteten legger bevisbyrden på vedkommende: «Retten kan ikke legge til grunn spekulasjoner som er til ugunst for tiltalte. Dette vil være motsatt av prinsippet om at påtalemyndigheten har bevisbyrden», heter det av dommen. 

«Definert vekk alt som som ikkje passer» 

I det videre legger domstolen til grunn at påtalemyndigheten har «definert vekk alt som som ikkje passer» deres hypotese, som for eksempel de fremmede hårene som ble funnet på Tengs i kjølvannet av drapet. Hårene blir av påtalemyndigheten anvendt som «flyktige» og «uegnede til å bevise noe som helst», ifølge Gulating.

Lagdommer Jarle Golten Smørdal mener  videre at påtalemyndigheten ikke ser ut til «å la noko anna rokke ved deira standpunkt, enn at det dukkar opp fellande bevis mot ein annan gjerningsperson enn tiltalte. Omstende som stemmer med hypotesen blir derimot ukritisk lagt til grunn, som til dømes at tiltalte var i området åleine i bil den aktuelle kvelden, og at han aldri hadde møtt Birgitte før», heter det videre.

Ingen objektiv etterforskning

Kritikken fortsetter. Etter rettens syn står vi overfor en bekreftelsesfelle. Domstolen legger til grunn at «politi og påtalemakt [har] gått i den såkalla stadfestingsfella. Dette er eit fenomen som fleire av dei sakkunnige og sakkunnige vitna har advart mot. DNA-funnet har vorte oppfatta som så objektivt og så gjerningsrelevant, at det etter mars 2019 har vore definerande for heile etterforskinga.».

Fra og med funnet av DNA var det ikke lenger tale om noen objektiv tilnærming: «[A]lle andre bevis vart tolka for å passe med det som då var ein hypotese om at tiltalte hadde teke med Birgitte i bilen, etter at ho gjekk frå gågata i Kopervik, og at det undervegs på turen skal ha skjedd noko som gjorde at tiltalte utøvde vald og drap Birgitte», fremholdt retten.

Det faktum at påtalemyndighetens hypotese teoretisk sett kan medføre riktighet, og at den tiltalte kan ha drept Tengs, er, som lagmannsretten fremholdt utrettelig mange ganger, naturligvis ikke ensbetydende med at dette er funnet bevist. «Johny Vassbakk blir dermed å frifinne», sa lagdommer Smørdal.

- Anke må vurderes

Statsadvokat Thale Thomseth sier til NRK hun ikke kjenner seg igjen i lagmannsrettens påstand om at påtalemyndigheten har gått i en bekreftelsesfelle. Tvert om mener hun påtalemyndigheten hadde gjort grundige vurderinger i forkant. 

- En enstemmig dom i tingretten tilsier at det var riktige vurderinger som ble gjort. Så mener lagmannsretten noe annet, og det må vi bare konstatere. Så må vi også huske at beviskravet i straffesaker er svært strengt, sier hun til statskanalen.

Hun opplyser til NRK at en anke «må vurderes», men at det er opp til Riksadvokaten å ta stilling til dette spørsmålet.

Stian Kristensen mener dette er et helt naturlig svar fra påtalemyndigheten. 

- Samtidig er det kun saksbehandlingen det kan ankes over. Vi frykter ingen anke fra påtalemyndigheten, for å si det sånn, sier han.