Kvinne ble ilagt omvendt voldsalarm i strid med Grunnloven

Dette fremgår av en kjennelse fra Høyesterett (HR-2024-1737-A) kunngjort fredag 27. september.

Bakgrunnen for at saken er at det i april i år trådte i kraft nye regler som gir  påtalemyndigheten lovhjemmel til å pålegge omvendt voldsalarm overfor personer som mistenkes for å ha brutt et besøksforbud.

Med denne formen for elektronisk kontroll er det altså trusselutøveren, og ikke den voldsutsatte, som må bære fotlenke og den byrden den medfører.

Samme måned som regelen trådte i kraft, ble en kvinne ilagt slik kontroll basert på mistanke om brudd på besøksforbud som hadde skjedd før lovens ikrafttredelse.

Besøksforbudet gjaldt overfor en tidligere psykologspesialist, som kvinnen for om lag ti år siden var pasient hos.

Høyesterett har omsider konkludert med at en ileggelse av omvendt voldsalarm i dette tilfellet var i strid med Grunnloven § 97 og forbudet mot tilbakevirkende kraft.

Betydelig gjennomslagskraft for Grl § 97

Tilbakevirkningsforbudet i norsk rett er en sentral, grunnlovsfestet rettssikkerhetsgaranti, men likevel ikke et absolutt prinsipp som eksisterer uten unntak.

Særlig på strafferettens område gjelder en streng norm mot tilbakevirkning, hvorpå det skal svært mye til før det kan legitimeres at en regel gis virkning for forhold som i tid ligger før vedtakelsen av regelen.

I denne saken var alle partene enige om at omvendt voldsalarm etter straffeprosessloven § 222 g ikke er straff etter norsk rett eller EMK.

«Ileggelse av elektronisk kontroll er imidlertid et inngripende tiltak som griper inn i bevegelsesfriheten for den som rammes, som er beskyttet av Grunnloven § 106 og EMKs tilleggsprotokoll 4 artikkel 2. [...]. Grunnloven § 97s gjennomslagskraft på dette området bør derfor være betydelig», skriver førstvoterende høyesterettsdommer Christian Lund.

For kvinnen i denne saken, innebar inngrepet at hun ble forbudt å bevege seg i et område på neste to hundre kvadratkilometer, og som dessuten inkluderte det meste av Oslo sentrum.

Kunne ikke vite om risikoen for inngrep

Spørsmålet som Høyesterett måtte ta stilling til, var derfor om det var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven å ilegge kvinnen elektronisk kontroll når det mistenkte bruddet på besøksforbudet skjedde før bestemmelsen trådte i kraft.

Da bruddene på besøksforbudet skjedde, kunne kvinnen tross alt ikke vite at overtredelsene ville kunne medføre omvendt voldsalarm. 

«Dersom straffeprosessloven § 222 g direkte knytter tyngende rettsvirkninger til tidligere handlinger eller begivenheter – såkalt egentlig tilbakevirkning – kreves det sterke samfunnsmessige hensyn for at lovbestemmelsen skal stå seg overfor Grunnloven § 97», skriver Lund.

Selv om innføringen av bestemmelsen om omvendt voldsalarm var begrunnet i tungtveiende samfunnsmessige hensyn, blant annet å styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt, kan ikke dette begrunne at bestemmelsen gis tilbakevirkende kraft, ifølge Høyesterett.

Ingen ankerett

Konsekvensen av at brudd på besøksforbud som skjedde før lovendringen trådte i kraft, ikke kan tas i betraktning, er at det vil ta noe lenger tid før bestemmelsen får full effekt, påpeker førstvoterende. 

«Men dette kan ikke være avgjørende når lovendringen i betydelig grad utvider adgangen til å bruke et inngripende tvangsmiddel», heter det i avgjørelsen.

Dermed konkluderer Høyesterett altså med at det ikke er adgang til å ilegge omvendt voldsalarm basert på mistanke om brudd på besøksforbud som har skjedd før lovbestemmelsen trådte i kraft.

Det slås samtidig fast at den som skal beskyttes ikke har rett til å anke domstolens avgjørelse om ikke å pålegge omvendt voldsalarm.

Kjennelsen kan leses i sin helhet her.