- Jeg mener at advokatsalæret er alt for lavt. Men advokatene på Aker brygge gjør det politisk vanskelig å gjøre noe med satsen, og det er uheldig, sa Hadia Tajik.
- Dere former Norge
Hadia Tajik åpner for å gi advokater forhandlingsrett om salærsatsen, og ber advokater om å ta større plass i samfunnsdebatten.
– Dere bærer rettsstaten på dere skuldre, sa Hadia Tajik da hun innledet om maktfordelingen mellom Stortinget, Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg på Forsvarergruppens høstseminar.
Nestlederen i Arbeiderpartiet og lederen av Justiskomiteen fortalte at hennes triks for å bevisstgjøre seg selv om sin plass i samfunnsmaskineriet, var av og til å ta hovedinngangen til Stortinget.
– Vanligvis går jeg inn bakdøren i Akersgata. Og så er jeg på jobb og merker knapt hva jeg har vært en del av. Men om jeg tar veien opp Løvebakken, blir jeg minnet på min plass i rettsstaten, sa hun.
Dette kan også være deres triks, sa Tajik til den lydhøre forsamlingen av et par hundre forsvarsadvokater som var samlet på Farris Bad i Larvik den siste helgen i oktober.
– Summen av det dere gjør tilsvarer kvaliteten på rettsstaten. Det kan være en tung erkjennelse når dere sitter der og pusler med et førerkortbeslag, eller med en antatt gjerningsmann for et mulig drap. Jeg føler i alle fall med dere. På den måten har vi kanskje noe til felles, jeg lever med noe av den samme vissheten, at det vi bærer er større enn oss selv, sa Tajik.
Hun tok deretter opp advokatenes Rettshjelpaksjon, som hun ikke har uttalt seg om tidligere.
– Derfor er diskusjonen dere reiser om salærsats og offentlig rettshjelp så viktig. Den handler om retten til rettslig bistand; ikke bare til å ha rett, men til å få hjelp, og få hjelp av de aller beste, sa Tajik.
Hun sa at hun var enig i at salærsatsen «er et problem som må løses både på kort og på lang sikt».
– Jeg kan være ærlig å si at det vil være krevende for oss også. På lengre sikt handler det om regelverk og rammer. Avtalen fra 1999 har det ikke vært stor entusiasme om. Den mangler legitimitet hos gruppen den er ment for.
– Konsekvensen er at vi blir nødt til å se på rammeverket for fastsettelse av salærsatsen på nytt. Vi må ha en utredning, og se på andre grupper, som leger og bønder, og gi fastsettelsen en større legitimitet. Og kanskje komme noen skritt videre. Det synes jeg dere, og arbeidet for et sterkere rettsvern, fortjener, sa Tajik.
Hun gikk så over til dagens tema; hvem skal bestemme; Stortinget, Høyesterett eller Strasbourg?
– Det er et todelt spørsmål. Politikere skal selvfølgelig ta beslutninger som får konsekvenser, de skal ha helheten i samfunnet for øye. Men noen saker er så viktige at du ikke må finne på å overlate dem til en politiker. For politikken har sine svakheter. Den er lettvint, svart/hvitt, overfladisk og like mye drevet av moralsk indignasjon som av kunnskap, sa Tajik.
Å kjenne på moralsk indignasjon trenger ikke å være galt, poengterte hun, og gjentok:
–Noen saker er for viktige til å overlate til politikere, særlig hvis den politikeren er Anders Anundsen!
Hun trakk frem et utsagn fra professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen:
– Han sier at en god jurist bør ha sans for urettferdighet og svake grupper, og at moralen er et viktig element i jussen. Det er her politikken i sitt vesen ikke er det beste for å sikre vanlige folks rettigheter. Det er kanskje en overraskende inngang fra en stortingsrepresentant og sosialdemokrat. Men for meg er dette en nøktern erkjennelse, sa Tajik.
Det er ikke dermed sagt at politikk ikke egner seg til noe, understreket hun.
– Politikere egner seg for å angi samfunnsretning, for eksempel å vektlegge fellesskap og velferd, og å forebygge fremfor å reparere. Dette er politiske valg.
Enkelte ting er for viktige til å bli overlatt til politiske strømninger, mente hun.
– For eksempel at man ikke skal utøve tortur, og at de verste av de verste har krav på rettergang. Men dette er ikke en selvfølge for Fremskrittspartiet, som har gått langt i å si at å putte potensielle terrorister i varetekt på ubestemt tid, er fornuftig. Det er en feilslutning. Vi må stadfeste at enkelte spilleregler ikke kan forhandles om, sa Tajik.
Men nasjonale skjønnsmarginer finnes og forhandles internasjonalt og i EMD, og spørsmålet er om politikkens handlingsrom er for nasjonalt, sa Tajik.
– Jeg mener at denne marginen i noen sammenhenger er for stor, og gjør rettigheten for svak, og politikerne for sterke.
Hun viste til EMD-avgjørelsen Leroy vs Frankrike fra 2008, en sak om en karikaturtegning om terrorangrepet på tvillingtårnene i New York, der tegneren og hans redaktør tok saken til EMD etter å ha blitt dømt i Frankrike for å ha ytret seg til støtte for terrorhandlingen.
– EMD mente at avgjørelsen var innenfor den nasjonale skjønnsmarginen, og ikke et brudd på ytringsfriheten. Selv er jeg uenig. Her praktiserte man en margin som innebærer at en rent politisk ytring, ytret på feil måte og feil tidspunkt, kan dømmes som ulovlig. Dette burde ha vært kjernen i ytringsfriheten, en grunnleggende menneskerett. Men slik er det ikke.
Hun kritiserte også den britiske statsministeren David Cameron. Bakteppet er en krangel mellom det britiske parlamentet og EMD, etter at EMD i februar i år slo fast at å frata britiske innsatte stemmerett – noe som skjedde med 1015 fanger fra 2009 til 2011 – var et brudd på deres menneskerettigheter.
– I Storbritannia truet regjeringen med å forlate EMK, fordi man mener at parlamentet har rett til å frata innsatte i britiske fengsler stemmerett. Jeg mener at David Cameron tar feil. Mitt politiske syn er at alle innsatte skal ha stemmerett, og at man ikke skal miste sivile retter når er straffedømt, sa Tajik.
Nasjonale lovgivere peker på det antidemokratiske i at de som har stilt til valg, ikke kan få gjennom sitt syn, mens noen andre, som ikke har stilt til valg, nemlig dommerne, skal avgjøre hvor grensen skal gå. Men uten maktbalansen som ligger mellom domstolen og Stortinget, er demokratiet meningsløst, retningsløst og risikerer å være preget av tilfeldige vindkast, påpekte hun.
– Domstolene tvinger politikere til å være logisk sammenhengende over tid. Det er jævla plagsomt, men alternativet er verre, sa Tajik.
Hun avsluttet med å invitere advokatene til å ta mer plass i den offentlige debatten. Hver dag foregår det verdikamper i Norge om hvordan Norge skal være nå og i fremtiden, påpekte hun.
– At dere er med i den offentlige debatten, kan etablere og flytte konsensus. Det er vanskelig å få rett, uten en grundig bearbeidelse av folkemeningen. Hva krever det av dere eller meg? Synlighet og finslipte argumenter, og at dere er med å forme Norge ikke bare gjennom arbeidet i retten, men i den offentlige debatten. Hvis dere ikke gjør det, er det noen andre som gjør det, og de får gjennomslag og tilslutning til sine meninger, og flytter konsensus i sin retning, sa Tajik.
Hun fortalte om hvordan mangel på konsensus førte til at tidligere justisminister Inger Louise Valle i sin tid måtte trekke tilbake en nytenkende kriminalmelding som blant annet foreslo reduserte minstestraffer og oppheving av dødsstraff.
– Valle er en av mine helter. Tabben hennes var at hun ikke bearbeidet folkemeningen på veien. Hun brøytet vei, men hun fikk ikke folk med seg. Hun fikk rett til slutt, men det var ikke gitt. Ta det som en oppfordring eller en advarsel om hvor galt det kan gå, dersom dere ikke tar plass i offentligheten, med den tyngden dere utgjør. For dere er ikke hvem som helst, dere bærer rettsstaten på deres skuldre, avsluttet Tajik.
– Det er en trøst at det er en ting som er midlertidig, og det er Anders Anundsens tid som justisminister, sa Hadia Tajik da hun talte på Forsvarergruppens høstseminar i oktober.
