Klimasaker i EMD: - Beslutningene vi tar dette tiåret vil kunne ha betydning flere tusen år frem i tid

STRASBOURG (Advokatbladet): Fagdirektør Jenny Sandvig i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) holdt et tredjepartsinnlegg på vegne av en rekke menneskerettighetsorganisasjoner.

Tilhørere, aktører og forbigående ble i morgentimene onsdag møtt av en rekke eldre sveitsiske kvinner utenfor Den europeiske menneskerettsdomstolen som benyttet anledningen til å fremme sitt budskap; kampen for klimaet.

Demonstrasjonen symboliserte startskuddet for EMDs første behandling av en klimasak i storkammer. Domstolens øverste instans tas kun i bruk dersom det reises spørsmål som vil kunne få stor betydning av individers vern etter EMK.

Til sammen skal EMD behandle tre klimasaker i plenum, hvor spørsmålet er om de totalt tretti saksøkte statene er forpliktet til å forhindre betydelige klimautslipp etter EMK artikkel 2 og artikkel 8.

- Klagerne ber om at statene kan bevisføre at de har et utslippskutt ned til netto null, som står i samsvar med å begrense oppvarmingen til det målet staten selv har satt seg, sier fagdirektør i NIM, Jenny Sandvig, til Advokatbladet.

Ved behandlingen av søksmålet mot Sveits, holdt hun et innlegg i EMD som tredjepart på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa.

Fatale konsekvenser for eldre kvinner

Den første saken som ble behandlet, var KlimaSeniorinnen mot Sveits, der fire eldre kvinner og klimaforeningen KlimaSeniorinnen har gått til sak mot Sveits med påstand om at landet krenker sine positive forpliktelser til å beskytte deres rett til liv og helse.

Saksøkerne hevder at landet ikke har tilstrekkelig ambisiøse klimamål, eller innfører tilstrekkelige klimatiltak. Videre mener de at klimaendringene har ført til hetebølger som har fått fatale konsekvenser for en rekke eldre kvinner, både med sykdom og død.

- Beslutningene vi tar dette tiåret vil kunne ha betydning flere tusen år frem i tid, ifølge FNs klimapanel. Forskning viser at Grønlandsisen og isen i Vest-Antarktis sannsynligvis vil kollapse hvis ikke utslippene begrenses til 1,5 grader. I tillegg kan permafrosten tine og føre til store utslipp av metan, sier Sandvig.

- Forskningen er klokkeklar

NIM mener at staten er forpliktet etter EMK artikkel 2 og 8 til å kutte sine klimagassutslipp for å beskytte individers rett til liv og fysisk integritet. Sammen med ENNHRI - European Network of National Human Rights Institutions - har NIM inngitt et skriftlig innlegg i to av sakene for å belyse de prinsipielle rettslige spørsmålene i klimasakene.

-Det å kutte utslipp kan gå på bekostning av andre viktige interesser og rettigheter, men rettighetsbruddene vil bare bli større om vi utsetter å fokusere på klimatiltak, sier Sandvig.

- Hvis vi sier at den eneste plikten vi har i kampen mot klimaendringene er å drive tilpasningstiltak, så vil det være et stort svik mot kommende generasjoner.

Hun applauderer domstolens avgjørelse om å behandle klimaspørsmålene ved å ta utgangspunkt i den første saken.

- Forskningen er helt i front når det gjelder konsekvensene av hetebølger. Den beviser at dødsfallene med høy sannsynlighet ikke ville funnet sted uten utslipp, fordi man da ikke ville ha sett denne typen hetebølger. Videre kan forskerne med sikkerhet fastslå at mange flere liv vil gå tapt frem i tid, dersom temperaturen fortsetter å øke.

- Det forutsetter likevel at domstolen setter seg ned og leser den forskningen som er fremlagt, for den er klokkeklar, sier Sandvig.

Flere hundre reisende

- Global oppvarming gjør folk syke, deriblant vi eldre, sier en av de tilreisende sveitsiske kvinnene, Jeannette Regan.

Hun er blant de over to tusen medlemmene i organisasjonen KlimaSeniorinnen, som med forskning for hånden kan vise til at de er spesielt utsatt for negative virkninger av klimaendringene.

- På grunn av de hyppigere og mer intense hetebølgene, øker risikoen betraktelig for at vi blir syke eller dør. Vi må handle i dag for å beskytte våre etterkommere mot enda verre effekter, sier hun.

Regan forteller at flere hundre av medlemmene i organisasjonen reiste til Strasbourg for å følge saken i EMD.

- Vi har vært innom fire rettsinstanser i Sveits, men følte oss som noen gamle damer som ingen tok på alvor. Vi er glade for at EMD har tatt saken. Eldre kvinner er den gruppen som har flest dødsfall knyttet til klimaendringene i Sveits, forteller hun.

- Men vi snakker ikke bare for oss selv. Vi tenker også på de neste generasjonene, og ønsker våre barn og barnebarn skal få det fint etter oss. Det er veldig sårt, sier en emosjonell Regan.

Store ringvirkninger

Senere på dagen var det duket for det andre klimasøksmålet, Carême mot Frankrike, der den tidligere franske borgemesteren, Damien Carême, har klaget inn Frankrike for manglende utslippskutt.

Også han retter oppmerksomheten mot hetebølger og havstigning, som påfører utfordringer for landets borgere.

I motsetning til saken mot Sveits, har franske domstoler allerede besluttet å stramme inn klimatiltakene for å kutte utslippsnivået ytterligere. Likevel ønsker han en vurdering av om landets tiltak i forbindelse med klimaendringene krenker retten til privatliv og familieliv.

Den siste klimasaken som EMD skal ta tak i er Duarte m.fl. mot Portugal m.fl., der seks portugisiske barn og unge klager over statenes manglende beskyttelse av borgerne ved å føre for svak klimapolitikk.

Utfallet av de tre sakene vil kunne få stor betydning for nasjonale domstoler og EMDs praksis, og bane vei for en rekke klimasøksmål.