– Norske menneskerettsbrudd er ryggraden i EMDs praksis på barnevernfeltet

Etter to år med korona-utsettelser, ble Advokatforeningens årlige menneskerettighetsseminar omsider arrangert med et fullspekket program i Ingeniørenes hus i Oslo denne uka.

Med barnevern og menneskerettigheter som hovedtema på dagsorden, var det barne- og familieminister Kjersti Toppe som åpnet seminaret.

– Bare siden 2015 har EMD behandlet 48 saker mot Norge som omhandler barnevern. To av disse har også blitt behandlet i storkammer, og dette er svært usedvanlig. Jeg tar det på stort alvor at Norge er dømt i såpass mange barnevernssaker, og utviklingen viser at det har vært helt nødvendig å endre norsk barnevernpraksis. Vi må hele tiden jobbe bredt for å sikre at praksisen er i tråd med menneskerettighetene, og sette som mål at vi ikke skal ha flere slike dommer mot norsk barnevern i fremtiden, sa Toppe til forsamlingen.

– Norsk EMD-praksis som ryggrad

Ifølge EMD-dommer og tidligere høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen, utgjør den norske praksisen i Strasbourg i dag ryggraden i EMDs samlede praksis på barnevernfeltet.

Med sitt innlegg ga han et overblikk over rettsutviklingen som har pågått de siste årene, der Strand Lobben-saken fra 2019 representerte et viktig skille.

– I denne saken ble det konstatert en krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8. Barnevernet hadde på et tidlig tidspunkt overtatt omsorgen for et barn, og det ble lagt til grunn at plasseringen i fosterhjem ville være langvarig. Etter en kort periode ble det truffet vedtak om tvangsadopsjon, på et grunnlag som hverken var tilstrekkelig avklart eller oppdatert. Barnets mor anket saken gjennom alle norske rettsinstanser, men adopsjonsvedtaket ble opprettholdt. I 2019 kom EMD i storkammer til at Norge måtte dømmes for menneskerettighetsbrudd, forklarte Bårdsen.

Siden har det kommet en mengde avgjørelser mot Norge på dette feltet.

– Den andre storkammer-avgjørelsen mot Norge kom med Abdi Ibrahim-saken i 2021. Et enstemmig dommerpanel fastslo krenkelse av mors rett til familieliv, etter at et ti måneder gammelt barn ble plassert i fosterhjem og senere adoptert av fosterfamilien. Med denne dommen ble mange viktige prinsipper under EMK artikkel 8 trukket tydelig opp, påpekte han.

Balanserer på en knivsegg

Selv om de mest sentrale prinsippene og føringene er spikret med disse avgjørelsene fra EMD, er det likevel ikke rettspraksis fra Strasbourg som utgjør den eneste drivkraften for utviklingen i norsk barnevern, ifølge Bårdsen.

– EMD behandler kun de sakene som klages inn, så praksisen på feltet er et resultat av de sakene vi får på bordet. Rettspraksisen herfra utgjør derfor ikke hele bildet, og vi har for eksempel ikke hatt noen norske saker der klageren er det forsømte barnet. Hensynet til barnets beste kan slå begge veier, og fra andre land har vi har hatt noen hjerteskjærende tilfeller av barn som klager fordi det ikke ble gjort nok.

– Gjør man for lite forsømmer man barnets rettigheter, og gjør man for mye har man krenket retten til familieliv. Man balanserer på en knivsegg i disse sakene, og avgjørelsene fra Strasbourg representerer uten tvil en utfordring både for fagmiljøene, politikerne og for domstolene våre, påpekte Bårdsen.

Økt menneskerettslig gehør i domstolene

– Det er en interessant tid for oss som jobber med barnevern, understreket advokat Morten Engesbak for forsamlingen. Han jobber i Advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co, sitter i Advokatforeningens lovutvalg for barnevern og har mer enn 20 års erfaring fra arbeid med barne- og familiesaker.

Med utgangspunkt i egne erfaringer og refleksjoner tok han sikte på å belyse hvordan rettsutviklingen fra EMD og Høyesterett har påvirket arbeidet til advokatene på barnevernfeltet.

Da han begynte som fullmektig på begynnelsen av 2000-tallet var det lite gehør i domstolene for menneskerettslig argumentasjon på dette området, fortalte Engesbak. Dette til tross for at Norge i 1996 ble felt i EMD for brudd på EMK artikkel 8 i forbindelse med den kjente Adele Johansen-saken, der en kvinne hadde blitt fratatt omsorgen for sin seks dager gamle datter.

Konsekvenser for advokatene

I dag har domstolene en helt annen holdning til det menneskerettslige aspektet i disse sakene, ifølge Engesbak.

– Barnevernssakene har gått fra å være et slag om faktum til også å bli et slag om rettsanvendelsen i spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter. Dette gir nye muligheter, men stiller også krav til at vi som advokater finner de gode menneskerettslige argumentene i saker vi prosederer på vegne av klientene våre. Da er det viktig at vi holder oss oppdatert på de aktuelle kildene på feltet, og på hva som er status etter EMD-praksis, sa Engesbak.

En annen konsekvens av EMD-kritikken mot beslutningsgrunnlaget i sakene som er reist mot Norge, er at det i dag stilles strengere krav til dokumentasjon fra det offentliges side, til sakkyndighet og til begrunnelsen for inngrep, forklarte Engesbak.

– Her har advokatene en viktig rolle i å sørge for at argumentene plasseres i en menneskerettslig sammenheng, i tillegg til at vi bør ha en aktiv og kritisk tilnærming til oppnevning av sakkyndige, sa han.