Første nordmann med lederverv i EMD på 24 år

STRASBOURG: Da Advokatbladet møtte Arnfinn Bårdsen på hans hjemmebane i Strasbourg, var det gått over fire år siden han skiftet ut den sorte og burgunderrøde dommerkappen med den mørkeblå, og overtok stafettpinnen etter Erik Møse som norsk dommer i EMD.

Hver morgen setter Bårdsen seg på sykkelen og tråkker ut fra byens sentrum til Europas rettslige sentrum, der EMD sammen med Europarådet og EU-parlamentet danner en geografisk trekant, bare et steinkast unna hverandre.

Overgangen fra å være en etablert dommer ved Norges øverste domstol, til fersk og ukjent i en betydelig større internasjonal organisasjon, er betydelig.

– Den faglige virksomheten er nært beslektet, og jussen er ikke så fremmed. Den store forskjellen er at EMD er en enorm organisasjon med et mangfold av rettskulturer, tradisjoner og språk, sier Bårdsen.

– I tillegg må man som ny kollega bygge profesjonelle og private relasjoner til en stor gruppe nye mennesker. Det krever energi på toppen av arbeidet.

Store ulikheter

I de lange korridorene som strekker seg bak domstolens karakteristiske front, sitter dommere, jurister og funksjonærer fra 46 medlemsland på kontorer side om side. Noen har fargerike tegninger og dekorasjoner på kontordøra. Andre har ingen ting. De interne ulikhetene gjenspeiler seg på flere plan.

– Det er langt fra Island til Aserbajdsjan. Det er store forskjeller i alder, kultur, verdisett og yrkesbakgrunn blant dommerne. Det gjelder å finne balansen mellom å være ydmyk og tydelig. På den måten bygger man opp troverdighet og gode relasjoner, forteller Bårdsen.

– Jeg forsøker å være vennlig og respektfull overfor alle kollegaer, også dem jeg måtte være uenig med, sier han.

Godt samhold

Til tross for ulikheter beskriver han kulturen i domstolen som noe mer enn bare et arbeidskollegium.

På tvers av land og kulturer møtes dommerne på fritiden for middager, turer og kulturelle opplevelser. Flere ganger i uken møtes en gruppe kolleger med joggesko på beina for å holde både fysisk og psykisk form ved like. De interne relasjonene er vennskapelige og profesjonelle.

– Jeg var ikke forberedt på den store verdien av det kollegiale som er i denne institusjonen. Det er en tone mellom oss som arbeider her som er inkluderende, respektfull og støttende. Samtidig er det en høy grad av profesjonalitet, som gjør at vi ikke legger noe personlig i opphetede diskusjoner om spørsmål av stor betydning.

– Forholdene ligger til rette for gode relasjoner. Mange av oss er på denne reisen alene. Vi tar vare på hverandre, forteller Bårdsen.

Ny seksjonspresident

Bårdsen ble mot slutten av fjoråret valgt av sine kolleger i plenum til seksjonspresident for en av fem seksjoner ved domstolen. Med det ble han den første nordmannen med lederverv i domstolen siden Rolv Ryssdal var domstolspresident 24 år tidligere.

– Hverdagen er ganske annerledes nå. Som seksjonspresident har jeg ansvaret for å lede driften av vår seksjon. Særlig viktig er arbeidet i kammer-saker der sju dommere deltar. Der er min oppgave blant annet å forberede og gjennomføre rådslagningene i de faste seksjonsmøtene hver tirsdag, forteller Bårdsen.

Som seksjonspresident er han også en del av presidentskapet, «le Bureau», som i tillegg til de fem seksjonslederne består av den irske presidenten for domstolen, Síofra O'Leary.

– Alle dommerne arbeider mye. Det ligger likevel i kortene at presidentskapet har betydelig mer arbeid på noen områder enn de øvrige dommerne, sier Bårdsen.

Fast i storkammer

Presidentskapets rolle er blant annet å treffe beslutninger og gi presidenten råd om den mer overordnede driften av domstolen. Seksjonslederne sitter i storkammerpanelet som avgjøre hvilke saker som skal slippe inn til behandling i storkammer, der de selv alltid deltar som seks av totalt 17 dommere i storkammeret. De øvrige blir valgt ved loddtrekning.

– Det er et betydelig arbeid med forberedelser og gjennomføring av storkammersaker, påpeker Bårdsen.

Rollen som seksjonspresident innebærer dessuten betydelig mer planlegging og administrasjon.

– Institusjonen er preget av mangfold og profesjonalitet. Som leder er det min oppgave å legge til rette for et fruktbart og konstruktivt samarbeid mellom dommerne, og mellom dommerne og juristene. En viktig del av jobben er å fremme godt lagarbeid, hvor alle føler de er velkomne til å bidra optimalt, og samtidig forhindre at noen stemmer blir for dominerende, forteller han.

Frykter klagestorm

Seksjonene er satt sammen med utgangspunkt i en fordeling av de fem største landene, samt momenter som geopolitisk bredde, alder, ansiennitet og kjønn.

I seksjon II, der Bårdsen er president, er Tyrkia det største landet. I tillegg består seksjonen av Nord-Makedonia, Litauen, Finland, Malta, Belgia, Moldova, Kroatia og Norge.

– I betydelig grad dreier arbeidet i vår seksjon seg om å avgjøre tyrkiske saker. Tyrkia er det største medlemslandet i EMK og har omkring 22.000 verserende saker i domstolen for øyeblikket.

– En stor del av disse klagene gjelder situasjonen etter kuppforsøket i 2016. Vi er alvorlig bekymret for utviklingen, og for at vi i tiden som kommer vil motta ytterligere tusenvis av klager rettet mot Tyrkia. Domstolen må finne måter å håndtere det store antallet til dels nokså likeartede klager på, men det er også nødvendig å finne langsiktige politiske løsninger på denne situasjonen, sier han.

Klima på agendaen

I domstolens rettssal brer dommerbordet seg i en stor hestesko rundt et mørkeblått teppe med en sirkel av tolv gylne stjerner – det europeiske flagg. I midten av hesteskoen har presidenten plass. Tre plasser til venstre står navnet til Bårdsen.

Påfølgende dag skulle han ikle seg den mørkeblå dommerkappen og innta dommerstolen ved behandlingen av to av de tre klimasakene som verserer for storkammeret, KlimaSeniorinnen mot Sveits og Carême mot Frankrike.

– For oss reiser klimaspørsmålene en del nye materielle og prosessuelle spørsmål. Strategien er å bruke disse første storkammersakene til å peile ut en retning som vil effektivisere arbeidet med de øvrige klimasakene som ligger inne til behandling. Av denne grunn er de fleste andre klimasakene som allerede står for domstolen, inkludert klagen mot Norge i det såkalte «klimasøksmålet», stanset i påvente av denne avklaringen fra storkammeret, forteller Bårdsen.

I førstnevnte sak gikk fire eldre kvinner og klimaforeningen KlimaSeniorinnen til sak mot Sveits med påstand om at landet ikke har tilstrekkelig ambisiøse klimamål, eller innfører tilstrekkelige klimatiltak. De mener at klimaendringer har ført til hetebølger som har fått konsekvenser for en rekke eldre kvinner, både med sykdom og død.

– Et viktig prosessuelt spørsmål i den saken er i hvilken grad en organisasjon som ikke selv påstår å være offer for en konvensjonskrenkelse, kan være klagende part i en sak for domstolen, sier Bårdsen.

Store utfordringer

Det andre klimasøksmålet kommer fra en tidligere fransk ordfører, Damien Carême, som klaget inn Frankrike for manglende utslippskutt. Også han retter oppmerksomheten mot hetebølger og havstigning, som han mener vil medføre at hans bosted på den franske nordvest-kysten vil ligge under vann i løpet av tyve år.

I motsetning til saken mot Sveits, har franske domstoler allerede besluttet å stramme inn klimatiltakene for å kutte utslippsnivået ytterligere. Likevel ønsker den tidligere ordføreren en vurdering av om landets tiltak i forbindelse med klimaendringene krenker retten til privatliv og familieliv.

Den tredje klimasaken er Duarte m.fl. mot Portugal m.fl., der seks portugisiske barn og unge klager mot 33 stater, Norge inkludert, for manglende beskyttelse av borgerne på bakgrunn av for svak klimapolitikk. Også denne saken, hvor det skal holdes muntlige høringer til høsten, reiser vanskelige prosessuelle og materielle spørsmål.

Russlands exit

Rogalendingen nærmer seg halvveis i sin periode som dommer i EMD. Han begynte som én av 47 dommere. Nå er han én av 46.

Våren 2022 ble det besluttet at domstolens største medlemsland både i størrelse og antall saker, Russland, fra og med 16. september 2022 ikke lenger var en del av EMK. Beslutningen ble tatt etter at Europarådets ministerkomité 16 mars samme år ekskluderte landet fra Europarådet, som følge av landets invasjon av Ukraina. Dermed forlot også den russiske dommeren domstolen.

– Russlands exit betyr at mer enn 140 millioner mennesker ikke lenger er beskyttet av konvensjonen, noe som har ført til en markert svekkelse av vernet av fundamentale rettigheter i Russland, sier Bårdsen.

Han understreker samtidig at domstolen har jurisdiksjon til å avgjøre alle saker mot Russland om påståtte krenkelser som fant sted frem til og med 16. september 2022, og at behandlingen av disse sakene fortsetter.

– Det verserer omkring 17.000 russiske saker som vi vil prioritere i varierende grad. De interstatlige sakene og de som kan belyse rekkevidden av ansvarsforhold i krigssituasjonen blir prioritert, mens de andre sakene blir behandlet mer forenklet. Med tanke på fremtiden er det uansett viktig å etablere ansvar i de sakene der det er grunnlag for det, sier Bårdsen.

Rettsstaten under press

Et utviklingstrekk som bekymrer, er svekkelsen av den demokratiske rettsstaten i Europa, forteller Bårdsen, som legger til at det snarere er et mønster enn enkelttilfeller.

– Vi ser mange og klare tegn på en farlig forvitring og vulgarisering av de demokratiske beslutningsprosessene, og angrep mot domstolene og deres uavhengighet. Den demokratiske rettsstaten er under press, sier Bårdsen.

– Domstolen og medlemslandene må forholde seg realistisk, og følge nøye med på en retorikk og politikk som i sin kjerne trekker i tvil eller direkte bryter med selve fundamentet for de verdiene som Europarådet, EMK og domstolen skal arbeide for å beskytte, sier han.