Masseovervåkning

Stiftelsen Tinius tapte i retten: Innhenting av kommunikasjonsdata er lovlig

E-tjenestens innsamling, lagring og behandling av elektronisk kommunikasjon mellom personer i Norge som av tekniske årsaker går via utlandet, er lovlig, konkluderer Oslo tingrett.

Administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, og prosessfullmektig Jon Wessel-Aas fra Glittertind.
Publisert Sist oppdatert

Oslo tingrett avsa onsdag dom i saken Stiftelsen Tinius og redaktør i avisa Varden, Tom Erik Thorsen, anla mot Staten ved Forsvarsdepartementet.

Saksøkerne gjorde gjeldende at E-tjenestens innsamling, lagring og behandling av elektroniske kommunikasjonsdata i realiteten innebærer en omfattende og vilkårlig masseovervåkning av personer i Norge. 

«Store deler av norske borgeres digitale liv vil kunne bli hentet inn og lagret av norske myndigheter», anførte saksøkerne.

Sakens aktører

Stiftelsen Tinius og Tom Erik Thorsen var representert av advokat Jon Wessel-Aas og advokat Emanuel Feinberg. Rettslig medhjelper var advokatfullmektig Elmira Oshnavie.

Staten v/Forsvarsdepartementet var representert av advokat Ida Thue.  Rettslig medhjelper var advokat Kaija Marie Folkestad Bjelland

Dommer i saken var tingrettsdommer Yngvild Thue.

«Det er enighet om at mye av den elektroniske kommunikasjonen mellom personer i Norge av tekniske årsaker går via utlandet, blant annet via utenlandske servere. Dette betyr at kommunikasjonen mellom en sender og en mottaker som befinner seg i Norge i mange tilfeller krysser landegrensen. Denne kommunikasjonen vil kunne omfattes av E-tjenestens innhenting av grensekryssende kommunikasjon etter TI», heter det i dommens oversikt over saken.

TI er en forkortelse for «tilrettelagt innhenting».

Innsamling, lagring og behandling av elektronisk kommunikasjonsdata etter etteretningsloven innebærer i realiteten «en omfattende og vilkårlig masseovervåkning av personer i Norge», mente saksøkerne.

De gikk til søksmål mot staten for å få prøvd om reglene om tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon i etterretningstjenesteloven er i strid med retten til privatliv, herunder kommunikasjon og personvern, slik disse rettighetene er beskyttet i henholdsvis Grunnlovens § 102 og EMK artikkel 8, samt EUs kommunikasjonsverndirektiv. 

Svakhet ved etterfølgende kontroll

Retten kom til at reglene for tilrettelagt innhenting av informasjon er i tråd med kravene til privatliv som oppstilles i EMK artikkel 8, både med hensyn til klarhet og krav til rettsikkerhetsgarantier.

«Reguleringen av TI er basert på tilgjengelige, detaljerte regler med et klart definert formål og det fremgår klart av loven i hvilke tilfeller innhenting av kommunikasjonen kan skje,» skriver tingrettsdommer Yngvild Thue.

Og videre:

«Retten har videre kommet til at loven fastsetter klare regler om lagring og sletting av innhentet kommunikasjon.»

I vurderingen av om det forelå tilstrekkelig rettsikkerhetsgarantier for å forhindre misbruk, mente retten at den etterfølgende kontrollen hadde svakheter. Likevel kom retten etter en samlet vurdering til at rettsikkerhetsgarantiene i sin helhet var tilstrekkelige.

«Retten mener at det er en svakhet ved den etterfølgende kontroll av et tiltak ved at en klager har begrensede muligheter til å få fastslått om det har skjedd en rettighetskrenkelse. Det kan derfor reises spørsmål ved om det foreligger et tilstrekkelig effektiv rettsmiddel. Retten har imidlertid etter en samlet vurdering kommet til at rettssikkerhetsgarantiene er tilstrekkelige og at det derfor ikke foreligger brudd på EMK artikkel 8.»

- Ikke en krenkelse av kildevernet

Saksøkerne gjorde også gjeldende at reglene innebar en krenkelse av medienes kildevern, som er beskyttet av EMK artikkel 10 og Grunnloven § 100. 

Det ble argumenterte med at loven gir myndighetene tilgang til mer eller mindre all datatrafikk som krysser den norske grensen, noe som også omfatter kommunikasjon mellom journalister og deres kilder. Dermed vil pressens kilder kunne avsløres, noe som også vil ha en avkjølende effekt på vakthundfunksjonen til mediene.

Heller ikke dette var tingretten enig i. 

Retten konkluderte med at reglene i etterretningstjenesteloven er forenelige med EMK artikkel 10, og de krav som stilles til bulkinnhenting av informasjon i forhold til kildevernet. 

Til sist konkluderte retten også med at reglene heller ikke var i strid med EU-domstolens krav etter kommunikasjonsdirektivet.

Staten tilkjent sakskostnader

Det foreligger ikke tungtveiende grunner for å frita saksøkerne for kostnadsansvaret, mener retten, og retten la partenes sakskostnadskrav til grunn.

Stiftelsen Tinius og Tom Erik Thorsen ble dømt til å betale staten 407.000 kroner i sakskostnader til staten ved Forsvarsdepartementet.

Saksøkerne fremla en kostnadsoppgave på drøye 3,8 millioner kroner.

- Anke vil bli vurdert

I en pressemelding sier administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, at de vil vurdere å anke dommen.

– I tiden vi lever i er det ekstra viktig å stå opp for liberale verdier. Dette er en prinsippsak med stor samfunnsmessig betydning. Derfor vil vi nå nøye vurdere neste skritt, sier Stavrum.

Prosessfullmektig Jon Wessel-Aas sier at dommen vil bli gjennomgått nøye:

– Våre parter er selvfølgelig skuffet, men vi må nå gjennomgå den 67 sider lange dommen nøyere, sammen med våre parter. Først da kan vi gjøre oss opp en mening om rettens nærmere argumentasjon, sier advokat Jon Wessel-Aas, som er prosessfullmektig for Stiftelsen Tinius.

Powered by Labrador CMS