Adele Matheson Mestad er direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), en stilling som Stortinget oppnevnte henne til 26. mars 2019.Foto: NIM
Selvmord: - En tragisk bekreftelse på vår dype bekymring
Det å bli felt for brudd på EMK artikkel 2, som beskytter retten til liv, er ikke noe vi kan være bekjent med i en rettsstat, mener Adele Mestad, direktør ved NIM. Overrasket er hun likevel ikke.
Mannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern etter et drapsforsøk med kniv og andre kriminelle forhold. Han ble først innlagt på Innlandet sykehus HFs sikkerhetsavdeling, deretter overført til Hov Nordre. Den 17. januar 2020 drepte han en medpasient under påvirkning av alkohol og ble siktet for drap.
Annonse
EMK artikkel 2 om retten til liv
Retten til liv er en av de mest grunnleggende menneskerettighetene vi har. Retten skal sikres blant annet gjennom EMK artikkel 2 og i Grunnloven § 93. I tillegg til at staten ikke må berøve noen livet, har staten plikt til å sikre retten til liv, for eksempel ved å treffe rimelige tiltak for å forhindre selvmord.
I tiden etter drapet ble mannen overført fra institusjon til ordinær varetekt. I ordinær varetekt tok han selvmord. Faren klaget saken inn for menneskerettighetsdomstolen (EMD).
EMD mener at Norge ikke gjorde nok for å beskytte mannens liv. Sentrale faktorer var manglende koordinering mellom helsevesen og fengsel, begrenset oppfølging til tross for kjennskap til mannens psykiske problemer og selvmordstanker, samt overføring fra instutisjon uten særskilte tiltak.
- Ikke overraskende
Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), mener det er veldig alvorlig at Norge er dømt for brudd på artikkel 2 i en slik sak.
- Men det er dessverre ikke overraskende, sier direktøren til Advokatbladet.
Tvert om har denne risikoen vært varslet, mener hun.
- Og saken er derfor en tragisk bekreftelse på en bekymring både NIM, Sivilombudet og en rekke andre aktører har fremhevet til myndighetene over flere år, nemlig at fengselsforholdene for psykisk syke innsatte ikke er gode nok.
- Trenger effektive tiltak
Å bli felt for brudd på EMK artikkel 2 som beskytter retten til liv, er ikke noe vi kan være bekjent med i en rettsstat, understreker Mestad.
- NIM har over tid fremmet en rekke anbefalinger til Stortinget om styrke helsehjelpen til innsatte, og styrke selvmordsforebyggingen.
NIM har også gitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementet om å styrke varetektsinnsattes rettigheter, forklarer direktøren.
- Særlig der den innsatte er psykisk syk og ikke mottar tilstrekkelig helsehjelp i fengselet.
Det er viktig at dette nå følges opp med effektive tiltak, mener Mestad.
Etter hennes syn er det dessuten et sterkt behov for å tenke bredere og mer helhetlig rundt forebygging av psykiske lidelser som kan medføre selvmordstanker eller selvmordsrisiko.
Krenket artikkel 13
Mestad viser videre til at Norge også har feilet fordi faren ikke har noen reell mulighet til å få oppreisning for sønnens dødsfall, selv om EMD tilkjente den etterlatte 30.000 euro i oppreisning.
EMD konkluderte nemlig med at Norge, helt frem til en helt fersk høyesterettsavgjørelse, har krenket artikkel 13 (retten til et effektivt rettsmiddel) ved å etterleve en praksis der EMK-brudd ikke ga selvstendig grunnlag for oppreisning.
EMD skrev:
«The Court is well aware that the Norwegian Supreme Court very recently clarified the issue, awarding in two cases non-pecuniary damage for violations of the Convention with reference to its Article 13 (...). The Court notes this important step taken by the Supreme Court, as one that – due to the Supreme Court’s role as a court of precedents – appears to eliminate in practice the aforementioned void in Norwegian law.»
- EMD fastslår at opprinnelig praksis krenker krenker den retten man har til reparasjon av menneskerettsbrudd etter EMK artikkel 13, fordi det i så alvorlige saker er slik oppreisning et menneskerettslig krav, sier Mestad.
Selv om Høyesterett altså nylig endret praksis i sommer, var dette irrelevant for EMD-saken, all den tid klagen ble innlevert før Høyesterett bestemte seg for å endre rettstilstand.
Adele Matheson Mestad er cand.jur. fra 2005 og har en master (LLM) i internasjonale studier fra New York University. NIM-direktøren har tidligere jobbet som advokat hos Regjeringsadvokaten og fikk møterett for Høyesterett i 2013.Foto: Stortinget
- Staten har bestridt ansvar
NIM har i flere år anbefalt Justis- og beredskapsdepartementet om å få retten til et effektivt rettsmiddel på plass, i kraft av en hjemmel for erstatning veed menneskerettsbrudd, påpeker Mestad.
- Staten har inntil nylig bestridt slikt oppreisningsansvar i domstolene.
- Men som vi vet, har Høyesterett nå fastslått at dette er et menneskerettslig krav.
- EMDs avgjørelse bekrefter endelig at det norske systemet for reparasjon av menneskerettsbrudd, frem til nå har vært utilstrekkelig, sier hun.
Regjeringen skal for øvrig nedsette et offentlig utvalg som skal utrede «hvordan innsattes helse best kan ivaretas under varetekt og straffegjennomføring, med særlig fokus på de med alvorlige psykiske lidelser. Utvalget har frist 1. mars 2025.». Helsedirektoratet skal dessuten snart publisere reviderte faglige råd om helsetjenester til innsatte, fremgår det av en uttalelse fra Departementet.
