- Utdanningsinstitusjonene må satse på en reell EØS-reform

Det er på overtid at jussutdanningen gjennomgår en reell «EØS-reform».

Samfunnet har de siste tiårene gjennomgått betydelige endringer, og disse har også påvirket arbeidshverdagen til jurister. En av de viktigste faktorene er utviklingen av EØS-avtalen og Norges tilknytning til Den europeiske union (EU). Selv om jusstudiet har gjennomgått noen endringer for å møte denne utviklingen, har den grunnleggende strukturen i utdanningen forblitt mer eller mindre uendret i hele EØS-avtalens løpetid. 

NAV-saken i 2019 er det fremste eksempelet på en grov og kollektiv svikt blant alle involverte jurister på alle nivå. Likevel oppfatter mange studenter EØS-retten som en «særting» – som om ingenting har endret seg de siste 30 årene.

- EØS-reform er svaret

I april 2024 konkluderte NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer at jussutdanningen fortsatt ikke møter de nødvendige kravene til EØS-rettslig kompetanse. En EØS-reform er svaret. 

Helt konkret foreslår vi å gjøre EU-rett til et eget fag og å integrere EØS-rett i større grad i de eksisterende fagene. Manglende handling på dette området vil føre til fremtidige varianter av NAV-skandalen. Denne berørte enkeltpersoner og var særlig alvorlig fordi enkelte uriktig ble dømt til fengselsstraffer. Men også for næringslivet har vi mange eksempler på mulige uriktige EØS-tolkninger som hindrer verdiskapning: det ferskeste eksempelet er en klage som ligger hos EFTAs overvåkningsorgan om exit-skattens forenlighet med EØS-retten.

Norges tilknytning til EU

EU har utviklet seg fra et økonomisk samarbeidsprosjekt til en langt bredere og dypere politisk union. Dette har påvirket Norge – både gjennom utviklingen av EØS-avtalen og inngåelsen av nye avtaler med EU.

Den stadige utvidelsen av EØS-avtalen beskrives av flere forvaltningsmiljøer som en «regelverktsunami» det er vanskelig å holde tritt med. I 1994 omfattet avtalen 1 875 rettsakter. Til sammenligning er antall rettsakter per mars 2025 nærmere 17 000. Rettsaktene er integrert i norsk rett. Dette stiller høyere krav til jurister, og jussutdanningen må tilpasses for å møte disse kravene.

I tillegg skjer det en dypere utvidelse gjennom tolkning av eksisterende regler. EØS-avtalens dynamiske karakter krever en «EØS-refleks» – evnen til å identifisere og tolke EØS-rettslige spørsmål raskt. Denne ferdigheten må utvikles allerede fra første studieår, slik at studentene er godt rustet til den rettslige virkeligheten de vil møte i yrkeslivet.

Norge er ikke bare bundet av EØS-avtalen, men også av 102 andre avtaler med EU, både innenfor og utenfor EØS-rammeverket. 

EUs sikkerhetsstrategi fra 2022 omtaler Norge som «our most closely associated partner through the Agreement on the European Economic Area (EEA)». Det tette forholdet gjør at EØS-avtalen i økende grad må ses i sammenheng med de øvrige avtalene, ettersom de kan få betydning for løsningen av EØS-rettslige spørsmål. 

Et eksempel er sak C-897/19, hvor EU-domstolen brukte Schengen-avtalen og arrestordreavtalen i vurderingen av et spørsmål knyttet til EØS-avtalen. For EU-domstolen er det naturlig å se alle avtalene i sammenheng – domstolen har tross alt jurisdiksjon over alle avtalene. Introduksjonen av et EU-rettsfag kan derfor bidra til å bedre den grunnleggende forståelsen av EØS-retten.

Hva har allerede skjedd av endringer?

I kjølvannet av NAV-skandalen ble det i 2020 satt ned en arbeidsgruppe ved fakultetet for å vurdere undervisningen i internasjonal rett og Europarett. 

Arbeidsgruppen har foreslått endringer innenfor rammene av dagens studieordning, blant annet å inkludere mer EØS-rett i de obligatoriske fagene. Arbeidet er pågående. EurNor-prosjektet er et konkret eksempel på et tiltak som aktivt bidrar med å fremheve den europeiske dimensjonen av norsk rett.

Endringene har vært et steg i riktig retning. Men realiteten er nok at effekten neppe har levd opp til forventningene. Som utvalget påpeker er den generelle EØS-rettslige kompetansen hos nyutdannede jurister fortsatt for svak. Større strukturelle endringer er nødvendig for å utdanne jurister som er trygge på EØS-rett.

EU-rett i jussutdanningen

Et eget EU-rettsfag vil gi studentene en solid forståelse av EU-rettens grunnprinsipper, institusjoner og tilknytningsavtaler med Norge. Selv om EU-rett ikke er norsk rett, møter norske jurister en rettshverdag der EU-retten får betydning gjennom EØS-avtalen og de øvrige avtalene med EU.

Forholdet mellom EU-organene, derunder lovgivningsprosessen, bør være et sentralt tema i faget. I dag tar dette opp verdifull tid i EØS-undervisningen. Ved å skille det ut i et eget fag, frigjøres mer plass til materiell EØS-rett. En annen mulig løsning er å innføre et bredere «Europarettsfag» som dekker både EU- og EØS-rett. Poenget er det samme: at undervisningen bør gi en mer fullstendig fremstilling av EØS-retten som norsk rett og EU-rettens påvirkning av den.

- Skrot familie- og arverett 

Et eksempel på hvordan man kan frigjøre plass for dette, er å omgjøre de gamle traverne familie- og arverett – med sine 12 studiepoeng – fra et obligatorisk fag på førsteåret til et valgemne. Fakultetet i Bergen fjernet nylig familie- og arverett for å inkludere kunstig intelligens i de obligatoriske fagene. Denne typen innovasjon bør også vurderes i Oslo.

EØS-rett må integreres i større grad i de eksisterende fagene. Når spesifikke EØS-problemer hektes på som tilleggslitteratur utenfor kjernepensum, bidrar det til å opprettholde EØS-rettens status som en «særting». EØS-rettslige problemstillinger må inn i kurs og fakultetsoppgaver på tvers av fagområdene, slik at studentene får praktisk erfaring med å anvende EU/EØS-rettslige kilder og prinsipper gjennom hele studieperioden.

Dette krever betydelige grunnlagsinvesteringer i form av EØS-rettsinnsikt. Et rykende ferskt eksempel er sak E-15/24. EFTA-domstolen vurderte om det norske kravet om samtykke fra begge foreldre ved flytting med barn til et annet EØS-land var forenlig med EØS-rettens bestemmelser om fri bevegelighet. Materiell familierett er unntatt EØS-avtalen, men saken illustrerer at nesten alle rettsområder likevel kan reise EØS-rettslig problemstillinger. Også i denne saken ble andre avtaler mellom Norge og EU ansett relevant i løsningen av et EØS-rettslig spørsmål, i tråd EU-domstolens praksis.

- Aksepterer risiko for skandaler

For å sikre at morgendagens jurister er rustet til å møte fremtidens utfordringer, må utdanningsinstitusjonene satse på en reell EØS-reform. Konsekvensene av at EØS-retten ikke blir prioritert, er at samfunnet aksepterer en løpende risiko for nye juristskandaler i fremtiden.