Advokatfirmaer må være villig til å ta økonomisk tap for å få kvinner frem, mener Equinor-topp

Hans Henrik Klouman leder en juridisk avdeling med om lag 130 ansatte både i Norge og utlandet. Avdelingen har ansvar for alle rettslige forhold og rettslig compliance-aktivitet knyttet til Equinors virksomhet i hele konsernet overalt i verden, og rådgir inn i komplekse prosjekter i alle deler av forretningsvirksomheten.

Equinor omsatte i 2017 for 51 milliarder euro, og er med en markedsverdi på over 600 millliarder kroner Nordens største bedrift. Equinor er i dag et bredt internasjonalt energiselskap, som er børsnotert i både Oslo og New York, og har virksomhet i over tretti land.

I dette intervjuet forteller Klouman blant annet at Equinor i år har klare forventninger om mangfold til sine samarbeidspartnere, og at selskapet forventer å se konkrete tiltak.

Klouman har jobbet i Equinor siden 2011, og har tidligere blant annet vært administrerende direktør i SEB Enskilda Norge, juridisk direktør i Storebrand og advokat i Thommessen. Han har en lang rekke styreverv.

- Du har organisert juridisk avdeling, eller Legal som dere kaller den, slik at advokatene i Equinor arbeider svært tett på de ulike forretningsområdene, sammen med teknologer, forretningsutviklere og andre fagfolk. Hva er fordelene med denne strukturen?

– Juristene er organisert i en felles avdeling, men er delt inn i en teamstruktur som er et speilbilde av hvordan konsernet er organisert. Hvert av teamene ledes av en jurist som også er medlem av ledergruppen til det forretningsområdet vedkommende er ansvarlig for å støtte. Rettslige forhold blir dermed inkorporert i de beslutninger som skal tas – noe som gir grunnlag for bedre og riktige forretningsmessige avgjørelser.

- Og hva er ulempene?

- Det er viktig at advokatene til enhver tid er bevisste på å beholde sin uavhengighet som juridiske rådgivere når man arbeider så tett og integrert i konsernet. Dette innebærer også et ansvar for å sette foten ned og å gi upopulære råd når det er nødvendig. Forretningsområdenes ønske om å skape verdi og vekst innebærer alltid at man må ta risiko, og juristenes oppgave er både å bidra til å skape og beskytte selskapets verdier.

- Hva er advokatene i Equinor skikkelig gode på?

– Å levere juridiske råd inn i en forretningsmessig kontekst. Dette er en forventning vi også har til våre samarbeidspartnere og eksterne advokatfirmaer; de må i mange tilfeller forstå selskapets strategi, det politiske landskapet vi opererer i og forventinger fra investorer og samfunnsaktører til selskapet for å kunne gi oss gode råd. Fremtidens advokater i energisektoren må også forstå hvordan energibildet er i ferd med å endre seg og hvilken betydning det kan få for jussen.

- Equinor er Norges største bedrift og en vesentlig bidragsyter til velferdsstaten og samfunnsutviklingen i Norge. Føles det til tider tyngende å bære det juridiske ansvaret for denne enorme bedriften på dine skuldre?

- Det å få være med å bidra til verdiskapning for aksjonærer og samfunnet gjennom å muliggjøre Equinors strategi, gir energi og pågangsmot. En viktig oppgave for en juridisk avdeling er å sørge for at selskapet unngår å havne i krevende situasjoner ved at vi fokuserer på proaktiv forebygging. Ansvaret for å beskytte Equinors virksomhet mot rettslig risiko er noe jeg tar på dypt alvor.

- I en slik posisjon, blir man redd for å trå feil?

– Ingen er feilfrie, og når noe først går galt, har forhold en tendens til å bli rettsliggjort i dagens samfunn. Etter å ha hatt lignende roller i 25 år og sett hvordan ledelsen, herunder juridiske direktører, blir stilt til ansvar både av selskapene og samfunnet i slike situasjoner, har jeg lært at man verken bør ha illusjoner eller dårlige nerver i slike stillinger. Utviklingen har som nevnt gått i retning av at det nå er nulltoleranse for en del feil, blant annet innenfor integritetsområder.

Jeg føler meg privilegert som er omgitt av et dyktig lederteam og svært mange gode advokater både i vår juridiske avdeling og blant våre samarbeidspartnere, så jeg ligger heldigvis sjelden våken om natten og bekymrer meg, selv om enkelte saker selvsagt er mer krevende enn andre.

- Er det en økende trend at store selskaper heller ansetter egne advokater, fremfor å bruke eksterne?

– Vi har ikke gått i den retningen – snarere tvert imot. Vi har hele tiden basert oss på at vi ikke skal ha spesialkompetanse eller kapasitet på alle områder, men at vi anser våre interne og eksterne advokater som en felles ressursbase som må jobbe tett integrert. Rettsliggjøringen av samfunnet gjør det nødvendig å styrke både intern og ekstern kompetanse innenfor nye rettsområder.

- Hvilke overordnede saker bør bedriftsadvokater være opptatt av i 2019?

– Compliance / integritetsområder er i rask utvikling, og menneskerettigheter er nok et område hvor vi fremover vil se en gradvis overgang fra «soft law» til «hard law». Det vil være viktig å være med på å finne balansen mellom verdiskapning i kroner og øre og forholdet til andre hensyn.

- Dere har rundt femti prosent kvinneandel både i din ledergruppe og i juridisk avdeling sett under ett, og mange ulike nasjonaliteter tilknyttet avdelingen. Hvilken verdi skaper dette for Equinor?

– Vi er opptatt av mangfold i flere dimensjoner – herunder erfaringsbakgrunn, kjønn og nasjonalitet – fordi dette fører til økt verdiskapning. Vi opplever at ulike synspunkter og erfaringer i juridisk avdeling gjør oss som team bedre, blant annet ved at vi ser flere måter å løse problemstillinger på. Jeg er fornøyd med at vi lenge har hatt en kvinneandel på rundt femti prosent, både i ledergruppen og juridisk avdeling totalt.

- Andelen kvinnelige partnere blant de største advokatfirmaene er lav, under ti prosent, og har ikke endret seg mye det siste tiåret, til tross for at kvinner i mange år har vært i flertall på jusstudiet. Hva tror du dette skyldes?

– Til tross for stort fokus og mulighet til å håndtere skjevfordelingen, har utviklingen gått svært tregt. Etter å ha vært involvert i arbeidet med mangfold i flere tiår, er jeg den første til å innrømme at dette er utfordrende og sammensatt. Allerede fra min tid som juridisk direktør i Storebrand på 90-tallet var mangfold i fokus, og noe som spilte inn også i valget av eksterne advokatfirmaer.

Etter et fjorår hvor media var preget av en advokatbransje med veldig gode intensjoner om mangfold, er det interessant å se fra bildebruken i media nå like over nyttår at de fleste partnerutnevnelser i advokatfirmaene fortsatt ser ut til å være menn. Og at det for eksempel fra invitasjoner til bedriftsjuristers faglige møteplasser fremgår at det stort sett er mannlige partnere fra advokatbransjen som stiller foredragsholdere, som på Industrijuristgruppens vinterseminar og Bedriftsjuristenes årlige vinterseminar.

Da DN nylig hadde et oppslag om landets fremste konkursadvokater, ender de opp med å avbilde et helt fotballag av menn. Alt dette viser vel at det er et stykke fra gode intensjoner til handling, og det kan se ut til at hardere lut må til for å oppnå resultater knyttet til for eksempel det å vise frem hvilken kvinnelig fagekspertise man har.

- Hva bør advokatbransjen gjøre, etter din oppfatning, for å få flere kvinner opp og frem, og synliggjøre kvinnelige advokater som ressurs?

– For Equinor er kompetanse grunnleggende for våre valg av samarbeidspartnere, og dyktige kvinner vil bli prioritert. I våre innkjøpsprosesser for advokattjenester i Norge vil vi i år være tydeligere på hva det innebærer at vi fokuserer på mangfold. Ambisjoner om mangfold er en klar forventning til våre samarbeidspartnere, men vi vil også forvente å se konkrete tiltak, og at det kan vises til resultater. For å løse fremtidens komplekse utfordringer trenger vi dyktige kvinnelige advokater på partnernivå og i våre team, og vil hvor alt annet står likt, prioritere valg av kvinner.

Advokatfirmaene må være villig til å omsette ord til handling, dersom man virkelig er enig i at mangfold på lang sikt vil skape verdier, og antagelig også selv om dette på kort sikt kan ha en negativ økonomisk verdi for et eksisterende partnerskap, og kan redusere personlige muligheter for noen menn.

En utfordring for mange er trolig den tradisjonelle utformingen av partnerskapsmodellen, herunder timekrav og andre forutsetninger, som er skapt av og for menn. Dersom alle som i dag sitter i et partnerskap tenker gjennom hva som skal til for å lykkes, herunder de mange kravene som stilles til tidsbruk, tilgjengelighet, ledelsesarbeid, klienthåndtering og inntjening, er det ikke overraskende at resultatene innen mangfold uteblir. Advokatfirmaene må antagelig evne å tilby mer fleksible løsninger og foreta individuelle tilpasninger dersom man ønsker å beholde kvinnelige talenter.

Kvinner er nok også ofte «hovedleverandør» på svært mange av livets arenaer slik som familie, barn og oppfølgning av vennekrets. Forventningene til det å være en god mor er for eksempel fortsatt ganske annerledes enn forventningene til en god far. På dette området tror jeg det er viktig at kvinner selv er rause med hverandre, og bidrar til å senke forventningspresset i alle livets sammenhenger, samtidig som menn drar sin del av lasset. Jeg har selv en fantastisk «partner» (Camilla Magnus, også partner i Selmer, red.anm) og kjenner henne samlede utfordringer i hverdagen ganske godt.

Helt mellom oss; antagelig er hennes hovedutfordring meg og mine begrensede evner til å levere inn i en totalitet, sett i sammenheng med forventninger som stilles på andre områder. Og jeg håper og tror nye generasjoner av partnere i advokatfirmaer (og ektemenn) forstår viktigheten av mangfold og kan bidra på en bedre måte enn hva fasiten (som antall kvinnelige partnere i dag) viser at min egen generasjon har oppnådd. Dessuten må også kvinner i partnerskapene, kvinner i lederposisjoner og på bred basis bidra til å løfte hverandre.

- Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?

– Snakker vi om faget jussen kontra andre fagdisipliner, vil jeg alltid se for meg ansiktet til Carsten Smith, med sine samfunnsperspektiver, sitt verdigrunnlag og syn på jussen som verktøykasse. Han var den som for mange tiår siden fikk meg til å snu i døren på NTH og dra til det juridiske fakultet. Det finnes ikke hans like i både det å promotere og representere jussen som et svært meningsfylt, interessant og viktig fag å vie arbeidslivet til.

- Hvem er Norges beste advokat på ditt felt?

– Mitt felt har jo utviklet seg fra å være finans, forsikring og deretter fokus på transaksjoner og alminnelig næringslivsjus til å omfatte energirett i vid forstand ispedd internasjonal compliance / integritetsområder. Gjennom alle disse fasene er det en mann jeg på ulike måter har jobbet med som aldri slutter å imponere meg med sitt enorme faglige nedslagsfelt, arbeidskapasitet og analytiske evner – og det er Erling Selvig.

- Hva driver du helst med, når du ikke jobber?

– Når jobb legges til side, er det fokus på de fire F’er; familie, fritidssysler, fysisk fostring, friends og, kanskje som en femte del i ny og ne, skape en fest ut av hverdagen.

- Hvilke TV-serier følger du med på?

– Jeg er en dårlig TV-titter og har ikke klart å sette av tid til gode TV-serier, men har fått med meg Lykkeland.