Er kvinnehelse en oversett faktor som utfordrer rettssikkerheten?

I dagens samfunn står målet om like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn sterkt. Selv om lovverket og forvaltningssystemet i stor utstrekning er utformet for å ivareta behovet for likestilling, forekommer det i praksis at det ene kjønnet står i en svakere stilling på visse livsområder.

Kvinnedagen er blant annet en dag for å minnes om at vi fortsatt har en vei å gå når det kommer til kvinners stilling. I den anledning vil vi minne om noe som beklageligvis fortsatt er et dagsaktuelt tema, nemlig kvinnehelse og kvinners stilling i møte med helsesektoren.

Risiko for forsinket eller manglende tilgang på helsehjelp

Den 2. mars 2023 avga Kvinnehelseutvalget sin utredning, NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Utredningen, som var et resultat av et to år langt omfattende arbeid, viser at vi fortsatt tenderer å overse den store forskjellen. 

Utvalget trekker frem spesielt fire forhold: typiske kvinnesykdommer har lav status, mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester, en sviktende kunnskapsbro hindrer at kunnskap når frem til tjenestene og kvinners stemmer får for lite gjennomslag.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a og b fastslår at pasienter har krav på «nødvendig helsehjelp», henholdsvis fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. For at helsevesenet skal kunne avgjøre om helsehjelpen er nødvendig, er det avgjørende at de har tilstrekkelig kunnskap om ulike sykdommer. 

I dagens samfunn oppleves det at kvinnesykdommer ofte har lavere prioritet, noe som øker risikoen for forsinket eller manglende tilgang på nødvendig helsehjelp. Dette kan også utgjøre en hindring i veien mot å kreve pasientrettigheter, slik utvalget også har påpekt.

Kunnskapsmangel fører til nedprioritering

En videre konsekvens av manglende kunnskap om kvinnehelse kommer til uttrykk når kvinner søker ytelser etter folketrygdloven. Alvorlighetskravet innebærer at en persons sykdom må være av en viss grad av alvorlighet for å kvalifisere for ytelser etter folketrygdloven, blant annet uføretrygd for unge. For å kunne fastslå alvorligheten av en tilstand er grunnleggende kunnskap om sykdommen avgjørende.

Utvalget har eksempelvis påpekt at det i gjennomsnitt tar fem år fra de første symptomene på endometriose oppstår til diagnosen blir stilt. Eksempelet utvalget har trukket frem illustrerer at manglende kunnskap kan forlenge utredningstiden for kvinnesykdommer. 

Situasjonen understreker behovet for økt forståelse og oppmerksomhet rundt kvinnehelse, med mål om å sikre en rettferdig tilgang til støtteordninger basert på reelle behov.

- Kan undervurdere alvorlighetsgraden

Dersom helsepersonell ikke har tilstrekkelig kunnskap om kvinnesykdommer, kan de undervurdere alvorlighetsgraden av visse lidelser. Det kan eksempelvis føre til at kvinner ikke får dokumentert at de oppfyller alvorlighetskravet, selv om problemene faktisk er betydelige. 

Den manglende kunnskapen kan også føre til en generell nedprioritering av kvinnesykdommer, noe som kan resultere i begrensede ressurser for behandling og diagnostisering av kvinnesykdommer. Det kan i ytterste konsekvens være en trussel mot kvinners rettssikkerhet, da det hindrer dem i å få tilgang til nødvendige helsetjenester.

NOU 2023:5 om kvinners helse er et viktig bidrag til å opplyse befolkningen og helsesektoren om den manglende kunnskapen som foreligger. Vi mener at økt oppmerksomhet rundt kjønnets biologiske og sosiale innvirkning på helse, er et viktig skritt mot å ivareta flere sine rettigheter.