Staten må betale erstatning etter vaksinasjon mot svineinfluensa

Gulating lagmannsrett avsa 12. juli dom i sak som gjaldt krav om erstatning for tap på grunn av pasientskade etter anbefalt vaksinasjon fra staten.

En kvinne som jobbet som sykepleier i helsetjenesten ble vaksinert med vaksinen Pandemrix mot svineinfluensa i november 2009. Vaksinasjonen var anbefalt i medhold av smittevernloven. Kvinnen fikk en kraftig straksreaksjon av vaksinasjonen og ble først sykemeldt noen dager. Hun forsøkte seg etterhvert tilbake i arbeid, men ble sykemeldt igjen i desember 2009. Etter dette har hun ikke vært i arbeid med unntak for perioder med aktiv sykemelding.

Fikk erstatning i tingretten

Den 24.10.2013 fikk kvinnen diagnosen CFS/ME (Chronic Fatigue Syndrom/Myalgic Encephalomyelitis). Samme år fattet Norsk pasientskadeerstatning vedtak om at kvinnen ikke hadde krav på erstatning. Vedtaket ble påklaget til Pasientskadenemnda. Også her ble det fattet vedtak om at det ikke var grunnlag for erstatningsansvar.

Kvinnen leverte dermed stevning til nå Hordaland tingrett med krav om dom for at Staten v/Pasientskadenemnda var erstatningsansvarlig for at hun fikk ME av vaksinasjonen. I juni i fjor avsa tingretten dom med for at Staten v/Pasientskadenemnda var erstatningsansvarlige etter pasientskadeloven for pasientskaden. Staten anket tingrettens dom over bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

For Gulating lagmannsrett var hovedspørsmålet i saken om kvinnen hadde krav på erstatning for tap på grunn av pasientskade etter anbefalt vaksinasjon, og det var særlig spørsmål om vaksinering med Pandemrix var en årsak til myalgisk encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom.

Utførlig gjennomgang

Staten erkjente at vaksinasjonen kan ha en årsaksevne som kunne ha realisert seg, men påsto seg fri for ansvar fordi det er svært lite sannsynlig at vaksinasjonen var årsak, samtidig som andre årsaker verken kunne utelukkes eller var lite sannsynlige. Under enhver omstendighet ble det anført at det var andre mer sannsynlige årsaker til utviklingen av ME.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d, der det heter at «den som har lidt tap på grunn av pasientskade har krav på erstatning når skaden skyldes [...] vaksinasjon». Videre ble det sett til § 3 annet ledd om «uoppklarte årsaksforhold», der det heter at «ved skade etter anbefalt vaksinasjon etter smittevernloven gjelder retten til erstatning «med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige».

Det ble videre redegjort for sykdommen, sykdomshistorie og sykdomsforløp, vaksinasjonens årsaksevne, andre årsaksalternativ, samt vurderinger fra sakkyndige, før det ble foretatt en avsluttende sammenligning av årsaksalternativene.

Bevisbyrde ikke oppfylt

På denne bakgrunn ble det uttalt at det var «usikkert hva som var årsaken til at [kvinnen] utviklet ME. Vaksinasjonen eller infeksjonen, eller en kombinasjon.». Lagmannsretten kunne ikke se at ett alternativ fremsto mer sannsynlig enn andre.

Saken lå i kjerneområdet for den særlige lovreguleringen av vaksinesaker med uoppklarte årsaksforhold, som er ment å beskytte skadelidte. Det forelå og var erkjent en konkret og praktisk mulighet for at vaksinen forårsaket kvinnens ME. På bakgrunn av bestemmelsens formål og utforming, kunne det ikke få betydning at statens mulighet til å sannsynliggjøre andre årsaker i vesentlig grad kunne bli vanskeliggjort av at årsakene og sykdomsmekanismene til ME er usikre og uavklarte.

Ettersom bestemmelsen «bygger på en bevisst avveining fra lovgiver om at staten kan bli ansvarlig også i tilfelle hvor det rent faktisk ikke er årsakssammenheng, dersom det ikke konkret er godtgjort andre årsaker som er mer sannsynlige», ble det konkludert med at staten, som hadde tvilsrisikoen, ikke hadde oppfylt sin bevisbyrde etter pasientskadeloven.

Anken ble forkastet, Staten v/Pasientskadenemnda ble erstatningsansvarlige etter pasientskadeloven for As CFS/ME og dømt til å betale 609 993,- kroner i sakskostnader til lagmannsretten.

Les avgjørelsen i sin helhet her