Det er smått utrolig at NPE og Pasientskadenemnda mener at det gjelder et maksimum på halvannen millioner kroner for utgifter til nødvendig ombygging av bolig, skriver artikkelforfatteren.Foto: Kari Høglund, Istock
- Staten utmåler bevisst for lav pasientskade-erstatning
Advokater bør ikke akseptere det maksimumsnivået for boligutgifter som man serveres fra Norsk pasientskadeerstatning og fra Pasientskadenemnda, skriver advokat Carl Aasland Jerstad i Haver Advokatfirma. Han mener det er oppsiktsvekkende at to statlige organer fremstår som utdaterte når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og klageinstansen
Pasientskadenemnda ser ut til å ha som formål å utmåle lavest mulig erstatning, noe som er bevisst i strid med ambisjonen om at skadelidte har krav på full
individuell erstatning for sine nødvendige og rimelige utgifter.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg skal eksemplifisere dette ved å se på én utgift, nemlig
hvor skaden er så stor at den nødvendiggjør ombygging av eksisterende bolig,
eller hvor skadelidt er barn og det vil oppstå fordyrende elementer ved å
skaffe egen framtidig bolig.
Annonse
I HR-2022-1132-A (Amerika) har Høyesterett igjen fastslått
at prinsippet om full individuell erstatning gjelder ved personskade.
I avsnitt 34 uttaler Høyesterett: «...utgangspunktet ved
erstatningsutmålingen er at skadelidte skal ha full erstatning: - Skadelidt
skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd».
I avsnitt 39 presiserer Høyesterett at prinsippet om full
erstatning også gjelder for merutgifter.
Det er således ingen tvil om at prinsippet om full individuell
erstatning også gjelder for utgifter som skadelidte påføres på grunn av skaden,
herunder at utgifter til nødvendig ombygging og tilpasning av eksisterende
bolig er erstatningsrettslig vernet og at dette også gjelder framtidige behov.
Eksempler på praksis i NPE og Pasientskadenemnda
At NPE og Pasientskadenemnda ikke har som formål å erstatte
skadelidtes fulle individuelle tap, er noe advokater som arbeider med
pasientskadesaker har hatt mistanke om i lang tid.
I en og samme sak, relatert til vedtak i NPE av 16. november
2018 – 2016/04268 og Pasientskadenemndas vedtak av 1. november 2022 i sak
N2019/0169, ble det utarbeidet interne notater som klart viser at staten ikke
har til hensikt å etterleve loven og prinsippet om å utmåle full individuell erstatning.
Saken dreier seg om en fødselsskade hvor foreldrene har fått
et foreløpig anslag på utgifter som vil oppstå i forbindelse med ombygging av
eksisterende bolig i størrelsesorden 4,5 millioner kroner.
I tillegg ble det
krevd erstatning for utgifter til tilrettelegging og tilpasning av bolig når
skadelidte som voksen skal bo for seg selv på én million kroner.
I et notat fra et beregningsmøte i NPE av 20. april 2018 er
det uttalt: «tilbyr kr 1.500.000 i boligtilpasning, så får de løse
boligspørsmålet de selv ønsker. (max. sum dekket herfra).»
Videre heter det i et tilleggsnotat etter saksbehandlerens
samtale med gruppeleder 24. april 2018:
«Vedrørende erstatning for
boligtilpasning/ombygging – vi har sett at det er en tydelig tendens til økning
av denne posten i nyere rettspraksis. Vi har strategisk vurdert det slik at vi
går ut med kr 1.500.000 for å løse saken og unngå langvarige diskusjoner med
advokat om de innsendte tegninger og fullføring av byggeprosjektet. Dette gir
også forutsigbarhet for familien når de skal vurdere hvilken løsning de skal gå
for.»
Og videre:
«Vi har også snakket om vi bør henvise til dommer i forslaget. Vi viser
ikke til siste dom som gir 1,8 i boligerstatning.»
Det ble i vedtak fra NPE tilkjent 1,5 millioner kroner for
utgifter til foreldrenes ombygging av egen bolig og dette ble opprettholdt av
Pasientskadenemnda.
- Ville få botilbud fra det offentlige
I et notat «Rettspraksis til fast nemnd» - fra Nasjonalt
klageorgan for helsetjenesten datert 29. september 2022, som ble utarbeidet for nemndsmøte i saken, ble det i
tilknytning til spørsmålet om å forhøye utgiftserstatningen blant annet vist
til dette:
«På den annen side kan det ses hen til at ny forskrift om
kapitaliseringsrente trer i kraft 1. oktober 2022. Dette innebærer at
kapitaliseringsrenten etter skadeserstatningslovens § 3-9 annet ledd tredje
punktum skal settes til 1,5 prosent. Dette vil gi høyere erstatning, og kan trekke i
retning av at man bør utvise noe forsiktighet med å øke erstatningsnivået.»
I Pasientskadenemndas vedtak ble det vist til at det ikke er
rom for å gå utover et beløp på 1,5 millioner kroner til foreldrenes bolig, og at det skadelidte barnet selv
ikke kunne tilkjennes erstatning for tilpasning av egen bolig da han i
framtiden ble voksen og skulle bo for seg selv.
Nemnda viser til at skadelidte
var avhengig av omfattende hjelp og tilsyn som følge av skaden og fant det mest
sannsynlig at hans behov tilsa at han ville få et boligtilbud fra det
offentlige.
Maks ombyggingskostnad: 1,5 millioner kroner
I en lignende sak, PSN-2020-1864, hvor vedtak ble fattet 27.
januar 2023, har Pasientskadenemnda opprettholdt at det gjelder et maksimum for
å tilkjenne utgifter til ombygging av bolig på 1,5 millioner kroner, og hvor
ekstrautgiftene til boligtilpasning var oppgitt å være i størrelsesorden kr 3,5
– 4,4 millioner kroner.
Nemnda konkluderte med at den tilkjente erstatningen på 1,5 millioner kroner var tilstrekkelig til å tilrettelegge for pasientens behov, og det ble vist til flere forskjellige PSN-vedtak.
Når det gjaldt spørsmål om utgifter til framtidig bolig for
det skadelidte barnet, ble det vist til at økte boutgifter som man velger ved
egen bolig i stedet for offentlig bolig etter fylte 18 år ikke er
erstatningsmessige.
Det forutsettes fra nemndas side «at man søker og tar
imot de offentlige ytelsene man har krav på, se Rt- 1993 – 1547.»
- Lar seg ikke gjøre å dokumentere
At man i NPE og Pasientskadenemnda kategorisk, med et par
unntak, legger til grunn at det gjelder et maksimum på 1,5 millioner kroner for
utgifter til nødvendig ombygging av bolig, er smått utrolig.
Det vises ikke til
rettspraksis hvor dette beløpet er oversteget i betydelig grad, og som vist
ovenfor er det også slik at man faktisk vet at man ikke følger rettspraksis,
men av strategiske grunner velger å holde seg til det standardiserte
maksimumsbeløpet.
Dersom det generelt var slik at ombygginger og tilpasninger av boliger for å
ivareta sterkt funksjonshemmedes behov kunne bekostes med et maksimumsbeløp på 1,5 millioner kroner, ville man forvente at staten viste til dokumentasjon for
dette, eller kilder som kunne støtte opp om et slikt maksimumsnivå. Det gjør
staten ikke, selvsagt fordi det ikke lar seg gjøre.
I en rettskraftig dom, 08-054413TVI-JARE, avsagt av Jæren
tingrett den 19. september 2008, ble det i forbindelse med tilpasning og ombygging
av bolig utmålt et beløp noe i overkant av to millioner kroner.
Oppjusterer man dette beløpet ved å se hen til utviklingen
av folketrygdens grunnbeløp G fra 2008 og frem til i dag, ville beløpet utgjøre 3,4 millioner kroner. I LH-2013-107909 ble det tilkjent kr 2,1 millioner kroner, som med
dagens G utgjør i overkant av 2,9 millioner kroner.
Byggekostnadene økt mye
Når det gjelder byggekostnader, har disse de siste årene hatt
en betydelig høyere prisstigning enn den alminnelige prisstigningen.
Statistisk
sentralbyrå opplyser på sine nettsider i artikkel publisert 12. januar 2022 at
byggekostnadene for boliger gikk opp med 13, proent fra desember 2020 til desember
2021, og at materialkostnadene steg med 26,3 prosent i samme periode.
Når det gjelder statens begrunnelse for ikke å innvilge
erstatning for utgifter som vil påløpe ved tilpasning av framtidig bolig, er
den rettslige begrunnelsen etter min oppfatning så fraløpt i vår egen samtid at
man må undre seg over om man i NPE og Pasientskadenemnda følger med i den
rettslige utvikling.
- Ingen rettslig plikt
For det første har ikke landets kommuner noen rettslig plikt
til å tilby bolig til funksjonshemmede på generelt grunnlag, jf. Helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-2 a)., jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e).
For det andre synes hverken NPE eller Pasientskadenemnda å
ha noen tanker om funksjonshemmedes rettigheter, herunder at man i dag ser på
funksjonshemmede som subjekter med rettigheter på lik linje med andre.
I Konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 19
Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, heter det i a)
at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted og
hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt
boform».
For det tredje virker det noe tonedøvt av staten å vise til
at det offentlige skal stille med bolig til skadelidte når Helse – og
omsorgsdepartementet i et høringsforslag av 20. desember 2022 vil lovfeste at
kommunene ikke kan bosette personer under femti år i sykehjem eller tilsvarende
bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester beregnet for eldre.
Advokatene må ta kampen
Det er viktig at advokatene som representerer de skadelidte
i pasientskadeerstatningssaker ikke aksepterer det maksimumsnivå for
boligutgifter og den begrunnelse som gis for å avslå fremtidige boligutgifter
som man serveres fra NPE og Pasientskadenemnda.
At to statlige organer bevisst
legger til grunn feil rettsanvendelse og fremstår som bakstreverske og
utdaterte når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter og valgmuligheter, er
oppsiktsvekkende.
Heldigvis er det en rekke søksmål på trappene hvor denne
problematikken vil bli tatt opp, og da er jeg trygg på at de skadelidte vil få
medhold i sine krav om at det ikke gjelder et maksimumsbeløp eller ikke er
hjemmel for å gi erstatning for framtidige boligutgifter.
I mellomtiden er det
å håpe at NPE og Pasientskadenemnda selv erkjenner at det ikke er rettslig grunnlag
for å utmåle utgifter til boligerstatning slik de nå gjør og følgelig endrer
praksis.