I debatten om egne etiske retningslinjer for skatte- og transaksjonsadvokater kan det hende at stipendiat Trygve Harlem Losnedahl tar helt feil, og at Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas har helt rett. Det kan også hende at Losnedahl har litt rett, og at Wessel-Aas også tar litt feil, skriver advokatfullmektig Morten Smedal Nadheim.
Morten Smedal NadheimAdvokatfullmektig, CMS KLUGE og STIPENDIAT
Losnedahl
har vist til at skatterådgivning er vanskelig og at man ofte, og oftere enn ved
annen rådgiving, befinner seg i en etisk gråsone ettersom det er vanskelig å
fastlegge klart hva som er, for et å bruke et noe forslitt uttrykk, gjeldende
rett.
Wessel-Aas svarer med å vise til at tilsvarende problemstillinger står
man i på andre områder også, og med det argumenteres det for at RGA er bra nok
som den er. Slik jeg forstår Wessel-Aas, mener han at det ikke er behov for noen
egne og mer nyanserte etiske retningslinjer i RGA for enkelte fagområder.
- Lettere å kritisere enn å nyansere
Det kan reises kritikk mot enhver skreven tekst, og det er
ofte lettere å kritisere enn å nyansere. En god og fruktbar diskusjon får man
imidlertid gjerne først hvis man prøver å se om ikke den andre har noen gode
poenger, og om det ikke er mulig å nyansere poengene nærmere gjennom en videre
diskusjon.
Det kan godt hende at Losnedahl tar helt feil, og at Wessel-Aas har
helt rett. Det kan også hende at Losnedahl har litt rett, og at
Wessel-Aas også tar litt feil.
Det at advokater stadig blir mer spesialiserte,
og at det dukker opp forskjellige etiske spørsmål, avhengig av hvilket fagområde
man operer innenfor, kan vel neppe anses tvilsomt.
Kunne ikke argumentet til Losnedahl
om at man må lage egne retningslinjer for advokater som operer på skatterettens
område, blitt brukt som en brekkstang for en videre diskusjon om det ikke hadde
vært hensiktsmessig med mer nyanserte etiske retningslinjer innenfor andre
fagområder også?
Eller om ikke annet, en mer nyansert debatt om hva som ligger
i RGA'ens retningslinjer innenfor de enkelte fagområdene. Stenger man døren for
en slik diskusjon vil man fort komme i en situasjon der RGA blir litt som
undertøyet vi får utdelt i forsvaret: «One size fits nobody».
Geir Woxholth har argumentert for at det ikke er mulig å gi
klare svar om hva som er akseptabel skatteoptimalisering, og hva som er uetisk,
aggressiv skatteunngåelse. Woxholth er klok, og en mann vi bør lytte til her
også.
Helt klare etiske høyre- og venstrebegrensninger er det neppe mulig å
oppstille, heller ikke på skatterettens område. Selv om det ikke er mulig å
oppstille helt klare etiske yttergrenser, bør vel ikke det forhindre at man
forsøker seg på en nyansering fra fagområde til fagområde, eller i det minste
en nyansert debatt innenfor de enkelte fagområdene?
Med fare for å bli
fremstilt som en som har misforstått både RGA og advokatrollen, mener jeg det
er hensiktsmessig å i det minste stille spørsmålet, og å være nysgjerrige på
utkommet av en eventuell diskusjon.
Det virker ikke som om Wessel-Aas er særlig opptatt av diskusjon,
og i sitt svar i Advokatbladet synes han mer opptatt av å ville ta stipendiaten
istedenfor å ta diskusjonen. Det syntes jeg er rart, og jeg gjentar spørsmålet;
Hvor ble det av nysgjerrigheten da, Wessel-Aas?
Fra redaksjonen: Stipendiat Trygve Harlem Losnedahl og innleggsforfatter Morten Smedal Nadheim var stipendiater samtidig ved
det Det juridiske fakultet ved UiO i perioden 1.1.2020 til 1.11.2022, og er venner privat.