- Utdatert holdning at advokaters ansvar bare er å ivareta klientens interesse innenfor loven

Geir Woxholth skrev en replikk til min kronikk hvor han reise en rekke gode spørsmål og innvendinger.

Om jeg her skulle forsøkt å svare på alle Woxholths spørsmål, måtte jeg skrevet den utredningen jeg argumenter for at Advokatforeningen skal utarbeide. Jeg nøyer meg derfor med å svare på Woxholths innvendinger knyttet til advokaters samfunnsansvar generelt og ved skatterådgivning.

Woxholth og jeg er uenige i om advokater i det hele tatt har og bør ha noe generelt samfunnsansvar. Med samfunnsansvar forstår jeg etiske forpliktelser til å ivareta andre samfunnsinteresser enn klientinteressen innenfor lovgivningens rammer. Jeg oppfatter at Woxholth bruker termen tilsvarende i sin replikk.

Har advokater et samfunnsansvar for skatterådgivning?

Woxholth etterspør at jeg svarer på det han kaller «det opplagte underliggende spørsmålet: Har – eller bør den enkelte advokat ha – et samfunnsansvar for skatterådgivning?».

Han følger umiddelbart opp spørsmålet sitt: «Hvis den enkelte advokat ikke har et samfunnsansvar for skatterådgivning, er det vanskelig å se at advokatstanden og/eller Advokatforeningen skal kunne ha et slikt ansvar.»

Han etterlater med sitt spørsmål og svar et bestemt inntrykk av at han mener det er tvilsomt om advokater og Advokatforeningen i det hele tatt har (eller bør ha) et samfunnsansvar.

Woxholth opplyser videre i fotnote 1 til innlegget sitt at han i boken «God advokatskikk» fra 2018 konkluderer med «at det er vanskelig å hevde mer generelt at advokater har et samfunnsansvar.»

Senere i replikken etterspør han en forklaring fra meg på hvorfor jeg mener Advokatforeningen og advokater har et «samfunnsansvar akkurat når det gjelder skatterådgivning.»

Dette spørsmålet bygger på et premiss om at advokater ikke har noe samfunnsansvar. Hvis man forutsetter at alle advokater har et visst samfunnsansvar, skulle spørsmålet hatt motsatt fortegn.

Les Geir Woxholths innlegg her:

- Ikke mulig å gi klare svar om hva som er akseptabel skatteoptimalisering, og hva som er uetisk, aggressiv skatteunngåelse

Spørsmålet skulle ikke vært hva som begrunner at akkurat advokater som yter skatterådgivning har et samfunnsansvar, men hva som eventuelt begrunner at akkurat advokater som yter skatterådgivning ikke har et samfunnsansvar.

- Gal og utdatert holdning

Så, er det riktig som Woxholth forutsetter, at advokater ikke har noe samfunnsansvar? Kan advokater legge seg om kvelden med ti av ti i profesjonsetisk karma så lenge de har ivaretatt klientens interesse uten å bryte loven?

Det er en gal og utdatert holdning å mene at advokater utlukkende har til ansvar å ivareta klientinteressen innenfor lovens grenser. At advokater har et samfunnsansvar er grundig forankret i Regler for god advokatskikk (RGA), og når advokatloven forhåpentlig snart vedtas, vil det også bli forankret der.

Advokatlovutvalget, NOU 2015:3, legger til grunn at advokater har et samfunnsansvar. Utvalget skriver for eksempel i punkt 10.4 under kravet om lojalitet:

«For å ivareta rettssamfunnets legitimitet og troverdighet, er det viktig at advokatstanden innfrir samfunnets forventninger til at advokatene er lojale mot både klienten og rettsstaten», og videre: «Kravet til lojalitet innebærer også at advokaten skal utvise lojalitet til rettssamfunnet. Det stilles krav om at advokaten overfor rettssystemet fremmer rett og hindrer urett etter rettsordenens anvisning.»

Lojalitet til det som er rett

Lojaliteten er ikke bare til klienten, men også til rettsstaten og til det som er rett. Utvalget foreslår at denne rettsoppfatningen skal lovfestes, se punkt 10.5.

Plikten til å fremme rett og hindre urett inngår også i vår ed som jurister, og gjelder advokater etter RGA 1.2.

RGA 1.2 pålegger ikke bare en plikt om å følge loven, den pålegger også et bredere etisk ansvar, som for eksempel kan bestå i å motarbeide at klienten begår urett.

I kommentaren til RGA 1.2 på Advokatforeningens hjemmesider heter det blant annet:

«I andre roller enn forsvarerrollen må det være åpenbart at advokaten plikter å gripe inn for å hindre urett og at advokaten må unnlate å medvirke i oppdrag hvor det er klart eller synes mulig at advokatens medvirkning kan føre til resultater i strid med hva som er rett.».

Eget punkt om menneskerettigheter i RGA

Samfunnsansvaret følger også av RGA 1.4 om advokaters ansvar for å ivareta menneskerettighetene, som Advokatforeningen sørget for å få vedtatt for ikke mange år siden. Advokatforeningen har fastholdt at RGA 1.4 skal gjelde for Advokatforeningens medlemmer, selv om Justisdepartementet har avvist å forskriftsfeste regelen.

RGA 1.4 lyder:

«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»

Bestemmelsen begrenser advokatens plikt til å ivareta klientinteressen når det å ivareta klientinteressen vil krenke noens menneskerettigheter. I så tilfelle må advokaten ivareta samfunnshensynene, ikke klienthensynene. Sagt på en annen måte må advokaten ta samfunnsansvar, ikke bare klientansvar.

Loven ikke lik moralen

Loven er ikke lik moralen, heller ikke for advokater eller Advokatforeningen. Hvis vi kan være enige om at advokater har et samfunnsansvar, blir spørsmålet videre om hva samfunnsansvaret konkret innebærer når advokater yter skatterådgivning, og deretter om og eventuelt hvordan dette bør formuleres.

Der lovenes grenser er (nokså) klare, kan ikke det samme sies om grensene for det moralske samfunnsansvaret advokater har. Nettopp derfor er det så viktig at Advokatforeningen bidrar til å diskutere, problematisere, utrede og formulere regler, retningslinjer og råd om profesjonsetikken.

Jeg synes derfor det er veldig synd at Advokatforeningen har valgt taushetens taktikk i diskusjonene om etiske grenser for skatterådgivning.

Det nærmeste jeg har sett av respons fra Advokatforeningen, var at Jon Wessel-Aas likte Geir Woxholths post på Facebook hvor Woxholth delte sin replikk. Det overrasker meg om Wessel-Aas deler det synet om advokaters samfunnsansvar som Woxholth fremmer i innlegget.

Ny RGA 1.5?

Jeg skrev i kronikken at Advokatforeningens taushetstaktikk ikke er særlig nobel, men det er ikke for sent for Advokatforeningen å ta opp hansken.

For å hjelpe Advokatforeningen på vei i diskusjonen kaster jeg ut følgende konkrete forslag til en tenkt RGA 1.5 om skatterådgivning: «En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære risiko for skatteunndragelse eller hvitvasking.»

Les Trygve Harlem Losnedahls første innlegg her:

- Advokatstanden har sviktet sitt samfunnsansvar om skatterådgivning