Vil la advokater selv-deklarere etterutdanningstimene

Hovedstyret foreslår å avvikle ordningen der etterutdanningstimer må godkjennes av Advokatforeningen, og å innføre en ordning der advokatene selv angir hvor mange timer etterutdanning de har gjennomført.

Forslaget skal behandles av Representantskapet, som er Advokatforeningens øverste organ, den 31.mai.

I dag må alle etterutdanningskurs, med unntak av kurs i regi av Juristenes utdanningssenter (JUS) og Advokatforeningen, godkjennes av Advokatforeningen etter søknad. For å få godkjent et kurs, må det legges frem kursprogram, kursbeskrivelse og eventuelt kursbevis. Noen ganger må det også begrunnes hvorfor et kurs skal telle som etterutdanning.

80 timer med kurs

I løpet av femårssykluser, må medlemmer av Advokatforeningen gjennomføre åtti timer med etterutdanning. Fem av timene skal være i advokatetikk. Inneværende etterutdanningsperiode startet 1.januar 2014 og avsluttes 31.desember i år.

Hovedstyret foreslår å videreføre etterutdanningskravet, men å lempe på formalitetene rundt godkjenningen av timene. Ikke bare kreves et «betydelig saksbehandlingsapparat i Advokatforeningen», heter det i Hovedstyrets forslag, men «i tillegg må medlemmene sammenstille søknader og oppfylle dokumentasjonskravene».

Hverken i Sverige eller Danmark må advokatforeningene godkjenne kursene, påpekes det.

Kan spare 700.000 kroner

Å fjerne kravene til søknad om godkjenning av etterutdanning vil både effektivisere ordningen, og spare ressurser, mener Hovedstyret, som anslår en besparelse i personalkostnader på 700.000 kroner årlig.

«I tillegg til kostnadsbesparelsen vil en selvdeklareringsordning myke opp medlemmenes møte med foreningen. Eventuelle opplevelser av byråkrati vil reduseres, og medlemmene vil slippe å måtte oppfylle dokumentasjonskravene», skriver Hovedstyret.

Som å gå på rødt eller grønt

«Samtidig vises medlemmene tillit. Dette anses positivt i seg selv, og samsvarer dessuten med trekk samfunnet for øvrig, jmf. for eksempel selvangivelsesprinsippet i skatteretten og valget mellom å gå på rødt eller grønt i tollen. Særlig er advokater som profesjon viet stor tillit i samfunnet, noe Advokatforeningen for øvrig er en pådriver for», heter det i saksfremlegget.

Sekretariatet erfarer at medlemmer treffer godt i sine egne beregninger av hvor mange timer et kurs skal telle, påpekes det.

Kontroll-ordning

Forslaget fra Hovedstyret har vært på høring i kretsene. Vestfold, Buskerud og Oppland kretser foreslår en kontrollordning for å forhindre misbruk og feilrapportering.

Trøndelag krets er den eneste kretsen som er negative til å innføre selvdeklarering, og mener at forslaget «synes å være skreddersøm for de store advokatfirma med en stor administrasjon (…). For den enkelte advokat som driver alene eller i mindre kontorfellesskap, vil det være en risiko for at kurs og timer blir glemt.»

Videre mener Trøndelag krets at «en selvdeklarering vil etter kretsens syn svekke tilliten til den enkelte advokat (…). Slik forslaget fremstår i dag mener kretsen at dette vil slå negativt ut for advokatene i distriktene.»

Hovedstyret foreslår på bakgrunn av innspillene at Advokatforeningen kan foreta stikkprøver hvor det bes om dokumentasjon på den oppgitte etterutdanningen, og mener dette til være tilstrekkelig for å forebygge juks.

Samtidig foreslår Hovedstyret flere endringer i etterutdanningsordningen, blant disse er:

• Å øke antall e-kurs.
• Språkkurs må være juridiske for å kunne godkjennes.
• Reduksjon av timekravet på grunn av fravær skal ikke kreve søknadsbehandling.
• Minimumskravet til kursets varighet reduseres fra to til én time (45 minutter).