Eva Joly snakker om forbrytere i hvit skjorte og slips
Franskmannen som er kåret av det amerikanske Readers Digest ( Det Beste ) som "europeer i 2002" for sin energiske kamp mot korrupsjon på høyeste plan i Frankrike, er født norsk. Eva Joly alias Gro Eva Farseth fra Grünerløkka, er førsteforhørsdommer i Paris justispalass finansseksjon med kontor i Le Mondes gamle bygning på Boulevard des Italiens nær den gamle Opera.
Hun har aldri tid til å gå ut og nyte livet i Byenes By. Ofte brenner lyset i vinduet på kontoret hennes i fjerde etasje til langt på natt, når hun gjennomgår saksmapper. To livvakter uten for døren vitner om, hvor farlig jobben hennes er.
Etter en fransk juridisk embedseksamen og første grad i statsvitenskap ble hun juridisk leder på et sinnssykehus Orleans. Hun kom til påtalemyndigheten i 1981 og ble utnevnt til forhørsdommer i tilsvarende ØKO-krim i 1992. Napoleon kalte en forhørsdommer for "den mest betydningsfulle mann" i Frankrike. Men det er Eva Joly ikke enig i: - En fransk forhørsdommer har ikke så frie hender, som mange tror", sier hun. Uten hjelp fra politiet, som rent faktisk ikke sorterer under oss, uten hjelp fra påtalemyndigheten, som gir oss nye avhør for å oppklare saker, uten dommernes uavhengighet, kan vi intet gjøre. Vi er langt fra det suksessfulle bilde, som mediene tegner av oss. Dommere, statsadvokater og politi bidrar til å gi våre flertrinnede undersøkelser den dynamikk som trengs for å sluttføre dem.
- Den mirakuløse fremgang, vi kan gjøre i våre undersøkelser, kan bli av kortvarig karakter. Det skal bare noen få endringer til – f.eks. opphør av et internasjonalt samarbeide eller lekkasjer hos politiet - før alt blokkeres, forteller hun.
Men, tilføyer hun: - Hvis en av oss slutter, fortsetter andre dommere undersøkelsesarbeidet. Det er institusjonens styrke og demokratiets makt!"
Frustrerte
forhørsdommere
Eva Joly snakker om sin vanskelige jobb som lovens uavhengige vokter i en tid, der politikere, medier og jurister iberegnet dommere slår til lyd for å avskaffe institutionen juge d`instruction ( forhørsdommer ). En omstridt juridisk reform gjennomført av den foregående justisminister Elisabeth Guigou - loven om den formodede uskyld efter anglosaksisk forbilde, har allerede begrenset forhørsdommerens myndighet ved å styrke den mistenktes rettigheter. Det skal ringes efter en forsvarer til den mistenkte innen en time efter arrestasjon i stedet for som tidligere senest tyve timer efter. Forhørsdommeren kan ikke lengre alene bestemme, hvor lenge den mistenkte skal sitte i varetekt, inntil undersøkelsene for å skaffe beviser for anklagene er avsluttet. Den beslutning treffes nå av en fengslingsdommer.
Eva Joly er klar på at hun i prinsippet går inn for den europeiske menneskerettigheds konvensjonens artikkel 6's rett til uskyldighet inntil den definitive dom. Men hun gjør oppmerksom på, at dette prinsipp fungerer bedre i anglosaksiske land enn i Frankrike.
- I England blir man frikjent eller dømt. I Frankrike ligger 40.000 benådningssøknader på høyesteretts bord. Det er prinsippet om å kunne anke sin sak og frihet til å benåde, og en institusjon, som er overarbeidet og underbemannet, som er skyld i dette forfallet, sier Eva Joly.
En lang rekke kolleger av Eva Joly har søkt seg til andre jobber i frustrasjon over den juridiske reform og mangel på midler til, at domstolene kan fungere effektivt. Eva Jolys mangeårige medforhørsdommer, Laurence Vichniecski, er blitt leder av retten i Chartres. Eric Halphen, som har avslørt korrupsjon begått av det foregående nygaullistiske styre, har sagt opp i protest efter at han forgjeves har forsøkt å gjøre republikkens president Jacques Chirac juridisk ansvarlig for svindel begått i hans ordførertid i Paris
Eva Joly vil imidlertid bli på sin post til, hun pensjonerer seg om noen år. Hun holder fast på at så lenge det svindles med valglister og statlige og kommunale budsjetter og manipuleres med svarte penger i Frankrike, vil det være bruk for forhørsdommere. For å henlede oppmerksomheten på hvor vanskelige forhold hun og andre forhørsdommere må arbeide under i et samfunn styrt av ikke alltid like hederlige politikere og finansmagnater, har hun skrevet en bok om sine synspunkter. Av samme grunn utgir hun snart en ny bok.
Åpnet dørene
til et nytt univers
i rettssvesenet
Det er først i løpet av de siste ti år at franske forhørsdommere for alvor har gjort en innsats for å rydde opp i den korrupsjon og det maktmisbruk som kjennetegner den franske republikken. Eva Joly har banet veien for det med sin modige innsats.
- Det beste bilde for å forklare veksten av finansielle undersøkelser er uten tvil en bygning, der vedlikeholdet har vært stanset, sier hun. Gjennom årtier har dommere stått på terskelen til den store finansielle forbrytelse uten å komme forbi terskelen. Nå har de i tillegg funnet nøkkelen til døren der det åpnet seg et ukjent univers, og ennu andre dører skubbet opp. Fra rom til rom åpenbarte det seg en mere spennende og mere komplisert labyrint, enn de hadde forestillt seg.
- Jeg var knapt nok installert på mitt kontor som forhørsdommer, før jeg skjønte, at jeg måtte behandle finansielle forbrytelser som en hvilken som helst annen forbrytelse. Når en bevæpnet raner retter sin pistol mot tinningen på nattevakten på en bensinstasjon for å stjele 6.000 kr. fra ham, rettsforfølges han på metodisk vis og dømmes til fem til ti års fengsel. Men når direktøren for en virksomhet med sin hjerne og en computer stjeler 100 millioner, tillater rettssystemet seg den luksus å gå forsiktig til verks med lange, forberedende undersøkelser, noen korte vitneavhør i smug og endeløse eksperterklæringer, sier Eva Joly.
- I dag er det gått opp for meg, at jeg har brutt et tabu, og at jeg har forlatt det franske rettssystemets alminnelige kyster. Da jeg var stedfortredende statsadvokat, og jeg rettsforfulgte narkohandlere, var det en akseptabel situasjon. Men det som var tillatt å gjøre med narkohandlere, var plutselig skandaløst å gjøre med korrupte folk og dem, som korrumperte dem".
Franske
finansskandaler
Eva Jolys virke som førsteforhørsdommer i Paris, er som et kapittel av den nyere tids historie i Frankrike. Hun ledet undersøkelsene, som førte til fengslingen av avdøde president Francois Mitterrands byutviklingsminister og eier av fotballklubben Olympique, finansmannen Bernard Tapie. "Den blonde kvinnen med de blå øynene fra det kalde nord", som fransk presse kaller Eva Joly, har også fått dømt den tidigere utenriksminister Roland Dumas for å ha mottatt kommisjoner i forbindelse med salg av seks franske fregatter. I tillegg kommer den store finansskandalen med internasjonale forgreninger, om det statseide oljeselskaps ELF`s rolle som pengemaskin for Frankrikes 14 år lange sosialistiske regime under Mitterrand.
Saken har bl. a. en forgrening til Tyskland, hvor tidligere forbundskansler Helmut Kohl er i store vanskeligheter. Han er mistenkt for å ha fått sitt parti og sine valgkampanjer finansiert med svarte penger utbetalt via Elfs filial i det tidligere Østtyskland med sin gode venn, Mitterrands velsegnelse. I januar 2002 var Eva Joly opptatt med avhør av tyskere i denne saken.
Hun leder også efterforskningen i saken om den franske storbanken Credit Lyonnais, som staten har reddet fra konkursens rand med milliarder av skatterbetalernes penger efter at banken hadde tømt kassen med rundhåndede lån til representanter for Frankrikes politiske og finansielle elite og selv spekulert i det parisiske eiendomsmarked, like før det opphetede markedet brøt sammen i 1991.
Det var smellet fra spekulasjonsballongen, som førte til en annen av hennes pågående saker: den danske finansmannen Klaus Riskær-Petersen. Han er anklaget for å ha overført det franske selskapet CIF`s midler til Danmark for å tilbakebetale sine lån til danske banker og for samme virksomhets kjempegjeld til det franske skattevesen. At den årelange sak endelig kommer for retten i Paris i april efter lengre forsinkelser, har Eva Joly en stor del av æren for.
Hun betegner selv Riskær-sagen som "langt fra noen liten og enkel sak"!
Riskær har beklaget seg over at pressen har sjikanert ham i det daglige og i hans virksomhet i det hele tatt":
Eva Jolys kommentar til denne kritikken sier noe om hennes syn på mediafokuseringen av samfunnets negative virkninger i almindelighed og Riskær i særdeleshet:
"Man kan i saker om økonomisk kriminalitet, enten de foregår i Danmark eller Frankrike si, at sakenes hovedpersoner ofte er høyt profilerte, og at de foregriper den kommende rettssak mot seg selv ved å forsvare seg i mediene, lenge før saken kommer for retten".
Forbrytere i hvit
skjorte og slips
- Det er kjernen i teknikken til disse forbrytere i hvit skjorte og slips, fortsetter hun. - De sier at jeg tar min straff hvis jeg har gjort noget ulovlig. Så snur de fakta 180 grader og lar tiden arbeide for seg. Det betyr at den opprinnelige årsak til situasjonen som den mistenkte selv har bragt seg i, litt efter litt forsvinner i personlige detaljer og anekdoter, så offentligheten gir opp å følge med og faller av.
Når mediene kjører på i sånne saker, blir det en selvforsterkende mekanisme der den mistenkte litt efter litt oppnår offentlighetens sympati. Til slutt fremstår den mistenkte som et uskyldig offer. Vitner blir skurker. De reduseres til misunnelige bakvaskere. På denne måten blir mediene forredere og dommeren blir bøddelen.
- Efter ti år som forhørsdommer vet jeg at kriminaliteten har innkapslet seg i økonomien som en parasitt, sier Eva Joly. Med globaliseringen er økonomisk kriminalitet på sikt en trussel mot demokratiet.
- Globaliseringen er ikke lenger en lenge ventet sammensmeltning av et verdensmarked av varer, slik offentligheten umiddelbart tror. Det er et verdensomspennende anonymt overføringssystem, som på grunn av mangel på styring har hevet seg opp over nasjonalstatene og er i dag ute av politikernes kontroll, sier hun.
- Mafiaen spiller en forbausende rolle i denne nye konstellasjon av pengemakt. I første etasje av samfunnet, hvis velferdsstaten gir den fri bane, kan den organiserte kriminalitet erstatte det og kontrollere visse kvarterer. Nettverk som av og til er etniske, spesialiserer seg i narkohandel, spillemaskiner og prostitusjon, forteller Eva Joly.
Demokratiet, som vi kjenner det, hviler tvertimot på lov og rett som skal eller burde være et speil på felles verdier og en felles moral. Og fordi de demokratiske institusjoner ikke er til for å tillate f. eks. politikere å gjemme sine lovovertredelser bak et folkevalgt mandats immunitet, så angår det oss alle å beskytte seg imot en pengeegoisme som snur alt opp ned. Spesielt for dem som ingen penger har, sier Eva Joly.
Ønsker likhet
for alle i loven
Eva Joly har gang på gang konstatert, at tiltalte i korrupsjonssaker gjerne vil gå direkte fra det stadium der de anklages, til benådning:
- De pleier å si at jeg har riktignok gjort noe galt. Jeg var ordfører i en stor by. Jeg tok tyve millioner kroner og la meg nå være i fred, forteller Eva Joly.
- Jeg har mottatt et brev fra den tidligere ordføreren i Grenoble, Alain Carignon (tidligere miljøminister). Han er i mine øyne inkarnasjonen av en tiltalt i en korrupsjonssak. Dette er en mand som stadig erklærer seg uskyldig og som har påberopt seg dette under hele undersøkelsesarbeidet. Han er dømt av overretten, derefter av appeldomstolen og dommen er stadfestet av høyesterett. Han er skyldig i lovens forstand.
Hun beklager at ordførere og folkevalgte dømt for svindel ikke er blir ekskludert fra sine offentlige poster. Hun har respekt for sine ofte langt bedre betalte advokatkolleger som hun møter som motstandere.
- De fleste advokater er svært flinke. De tilrettelegger et intelligent forsvar, som har sjanser til å gi resultater. Advokater er forankret i realiteter. Vi dommere forvalter saksmappene, og det kan på grunn av mangel på midler og personale ofte være vanskeligere enn som så, sier hun.
- Hvis vi dommere i mindre grad aksepterer mangelen på midler, hierarkiets overfladiskhet og det faktum at den nye juridiske reform fratar oss 4.000 politimenn, vil tingene forbedre seg fortere, sier Frankrikes verdensberømte norskfødte dommer.
Hun har gjort sine nye landsmenn oppmerksom på at de alt for ofte glemmer det andre ordet i republikkens slagord, nemlig egalité – likhet.
- Jeg har ofte inntrykk av at det franske rettsvesenet er basert på at loven er lik for alle unntatt for dem som har den politiske og økonomiske makten. Jeg skulle ønske at loven var lik for alle, er hennes devise.
Barndommen:
Eva Joly er født i Oslo og kom til Paris som au pair i 1964.
Hun ble gift med sønnen i huset der hun bodde.
- Vår trygge og gode barndomsverden befant seg østenfor Akerselva, i Oskar Braatens og Thorvald Meyers trakter på Grünerløkka i Oslo. Mine nære omgivelser besto av de frodige bakgårdene i Markveien, Kalseggs kolonialforretning, der ølet fra bryggeriene i mine tidligste barneår ble levert med hest og kjerre, Birkelundens grønne oase og glatte skøytebane om vinteren, Paulus kirke og bryllupene på lørdager, de travle fabrikkene langs Akerselva, de strenge teglstensbygningene og separate skolegårdene på Grünerløkka skole og, langt av sted, Dælenenga idrettsplass. Lenge gikk den absolutte grensen for min verden ved Truls Bakeri på hjørnet av Markveien og Seilduksgata. Så langt fikk vi lov til å gå av mamma uten voksent følge. Lenger kunne være farlig for småpiker. Man kunne aldri vite.
