Sterk uenighet om sammensetningen av lagmannsretten i straffesaker 

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har KPMG evaluert lagmannsrettens dommersammensetning i straffesaker. KPMG har gjennomført intervjuer med fagdommere, meddommere, aktorer og advokater, samt hatt gruppesamtaler med aktørene.

Mandag ble evalueringsrapporten publisert på regjeringens nettsider.

«Formålet med evalueringen har vært å fremskaffe mer empirisk kunnskap om tilsiktede og mulige utilsiktede virkninger av dagens sammensetning bestående av to fagdommere og fem meddommere, slik at departementet deretter kan vurdere om det er grunn til å foreslå justeringer», skriver KPMG i rapportens sammendrag.

Her er noen av rapportens sentrale funn:

73 prosent av fagdommerne er helt uenig eller delvis uenig i at 5-2 ordningen gir en god og rettferdig håndtering av straffesakene i lagmannsretten.

33 prosent av advokatene er også helt uenig eller delvis uenig i dette spørsmålet.

Uenige om effekten på bevisbedømmelsen

45 prosent av fagdommerne mener at 5-2-ordningen har hatt en negativ effekt på lagmannsrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet.

Her svarte 63 prosent av aktorene at ordningen har hatt en negativ effekt,  mens bare 11 prosent av meddommerne svarte det samme.

32 prosent av bistandsadvokatene og 22 prosent av forsvarerne svarte at ordningen har hatt en negativ effekt.

Tre av fire ser negativ effekt i kompliserte saker

På spørsmål om hva som har vært effekten ved å gå fra 3-4 til 2-5 på lagmannsrettens evne til på en forsvarlig måte å håndtere langvarige eller kompliserte saker, svarer hele 73 prosent av fagdommerne at det har hatt en negativ effekt.

Blant aktorene svarer 69 prosent det samme, mens bare ti prosent av meddommerne mener at effekten er negativ.

Blant bistandsadvokatene svarte over halvparten - 56 prosent - «kanskje i noen tilfeller», mens bare 20 prosent av forsvarerne svarte det samme.

Og mens 36 prosent av forsvarene svarte nei på dette spørsmålet, var det ingen av bistandsadvokatene som valgte dette svaralternativet.

Delte meninger om virkningen på straffeutmålingen

Et flertall av fagdommerne (45 prosent) svarte også at 5-2-ordningen har hatt en negativ effekt på lagmannsrettens evne til på en forsvarlig måte å utmåle straff.

Samtidig svarte 36 prosent av fagdommerne «ingen effekt» på dette spørsmålet.

Lav svarprosent blant advokatene

Advokatene har en langt lavere svarprosent enn de andre aktørene som deltok i undersøkelsen. Bare sju prosent av de 1298 advokatene som fikk tilsendt undersøkelsen, svarte på den.

Svarprosenten var hele 84 prosent blant fagdommerne, 50 prosent blant meddommerne og 44 prosent blant aktorene.

KPMG omtaler den lave svarprosenten blant advokater slik:

«En overordnet forklaring på den lave svarprosenten for advokater er at advokatene fikk spørreundersøkelsen tilsendt direkte fra Advokatforeningen. Av personvernhensyn valgte Advokatforeningen ikke å dele epostadressene med evalueringsteamet. Dette medførte at vi ikke fikk anledning til å purre på dem som ikke hadde svart, noe vi gjorde for de andre aktørgruppene. Advokatene får flere eposter av denne typen fra Advokatforeningen, og det kan tenkes at invitasjonen til å delta i spørreundersøkelsen ikke har fått like stor oppmerksomhet som om den ble sendt direkte fra evalueringsteamet.»

92 advokater deltok altså i undersøkelsen, og responsen er høy nok, mener KPMG. 55 av advokatene oppga at de er forsvarere, 15 at de er bistandsadvokater, og 12 at de fungerer omtrent like mye i begge roller.

Kort om andre funn i evalueringsrapporten:

• Både fagdommerne (88 prosent) og aktorene (90 prosent) foretrekker 3-4-ordningen. Blant meddommerne foretrekker 50 prosent 2-5- ordningen, mens 35 prosent foretrekker 3-4-ordningen.
  
• Advokatene som samlet gruppe har ulike oppfatninger, der 35 prosent foretrekker 3-4-ordningen, 28 prosent juryordning og 25 prosent 2-5- ordningen.
• Blant advokatene er det betydelige forskjeller mellom de tre gruppene, der 80 prosent av bistandsadvokatene foretrekker 3-4-ordningen, 45 prosent av forsvarerne foretrekker juryordningen og 50 prosent av advokatene som jobber i begge roller foretrekker 2-5-ordningen.
  
• Fagdommerne gir uttrykk for at meddommerne har begrensede innspill ved avgjørelser av prosessuelle spørsmål.
• Meddommerne blir orientert om prosessuelle avgjørelser, men deltar ikke aktivt i beslutningsprosessen.
• Fagdommerne gir uttrykk for at meddommerne også har begrensede innspill i de mer kompliserte erstatningsrettslige spørsmålene.
• Meddommerne kan derimot ha nyttige innspill i mer skjønnsmessige vurderinger, som fastsettelse av oppreisningserstatning.
• Aktorene, forsvarerne og bistandsadvokatene gir alle uttrykk for at meddommerne har begrenset bidrag ved avgjørelse av sivile krav.
  
• Det er bred enighet blant samtlige aktører i gruppeintervjuene om at meddommerne har mye å bidra med når det gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
  
• Det er bred enighet blant samtlige aktører i gruppeintervjuene om at meddommerne har lite å bidra med når det gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet.
  
• Fagdommerne gir i gruppeintervjuene uttrykk for at meddommerne i begrenset grad har innspill til utmåling av straff. 
  
• Forsvarerne og bistandsadvokatene fremhever særlig meddommernes rolle i skjønnsutøvelsen som viktig. Særlig forsvarerne fremhever at meddommerne anses godt egnet til å vurdere hva som er riktig og rimelig straff, noe som ikke nødvendigvis krever juridisk kunnskap, men heller sunn fornuft. I tillegg bidrar meddommernes deltakelse til legitimitet av rettens avgjørelse.
  
• Aktorene uttrykker en viss skepsis til meddommernes bidrag ved utmåling av straff. Det blir nevnt at meddommerne ofte kan være mer følelsesstyrt i sine vurderinger sammenlignet med fagdommerne. Dette kan føre til mer tilfeldige resultater, da meddommerne kanskje legger større vekt på tiltaltes personlige forhold og opplevelser under rettssaken.
  
• Spørreundersøkelsen viser at det er bred enighet på tvers av aktørgruppene om at meddommernes bidrag blir tatt hensyn til i spørsmål om straffutmåling.