Fartøy- og vakttillegg er pensjonsgivende

To tidligere offiserer i Forsvaret fikk innvilget alderspensjon i 2018 og 2020.

I løpet av tjenesten hadde offiserene blant annet mottatt fartøytillegg under tjeneste på Kystvaktens fartøyer. Dette kunne utgjøre rundt 40 prosent av den faktiske årslønnen. I tillegg mottok den ene offiseren vakttillegg under sin landbaserte tjenesteperiode i 2015-2018.

Mens de arbeidet var det ikke trukket pensjonsinnskudd av lønnen for tilleggene. 

Da Statens pensjonskasse fattet vedtak om utbetaling av pensjon var ikke tilleggene tatt med ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget. Med dette oppsto en uenighet mellom offiserene og staten: Skulle dette inngå ved fastsettelsen, eller ei?

Fikk delvis medhold

Offiserene anla sak mot staten. Trygderetten ga offiserene delvis medhold, og konkluderte med at fartøy- og vakttilleggene utgjorde pensjonsgivende tillegg etter lov om statens pensjonskasse § 11 andre ledd og Hovedtariffavtalen i staten (HTA) vedlegg 4.

Gulating lagmannsrett kom derimot til at tilleggene måtte anses som pensjonsgivende inntekt etter § 11 første ledd.

Staten anket saken til Høyesterett. 

Onsdag kom dommen fra Høyesterett (HR-2025-625-A), hvor offiserene delvis fikk medhold.

«Jeg er etter dette kommet til samme konklusjon som Trygderetten. De tilleggene som saken gjelder, inngår ikke i pensjonsgrunnlaget etter lov om Statens pensjonskasse § 11 første ledd første punktum. Derimot inngår de i pensjonsgrunnlaget etter lov om Statens pensjonskasse § 11 andre ledd første punktum, jf. HTA vedlegg 4,» skriver førstvoterende Bergh.

Må kunne likestilles med ordinær lønn

For Høyesterett anførte offiserene, som for de andre instansene, prinsipalt at tilleggene er del av «den faste arbeidsinntekt» etter § 11 første ledd, og subsidiært at tilleggene inngår i pensjonsberegningen etter § 11 andre ledd, og HTA vedlegg 4.

Ifølge Høyesteretts flertall vil de fleste tillegg til inntekt reguleres av § 11 andre ledd. Dersom det derimot skal omfattes av § 11 første ledd stilles det krav til en viss konsistens og regelmessighet:

«Tillegg er bare omfattet av § 11 første ledd første punktum dersom de er av en slik fast karakter at de må likestilles med den ordinære lønnen. Dette innebærer – i tråd med langvarig praksis fra Statens pensjonskasse og Trygderetten – at størrelsen på tillegget må være fast over tid og at det må foreligge regelmessighet både når det gjelder opptjening og utbetaling,» skriver førstvoterende.

Ikke tilstrekkelig regelmessig

Høyesteretts flertall på tre dommere mente at fartøytilleggene ikke oppfylte kravet til regelmessighet med hensyn til at beløpenes størrelse varierte fra måned til måned og at det ikke ble utbetalt faste beløp innenfor andre tidsintervaller. 

Heller ikke det faktum at offiserene i praksis regnet med å motta tilleggene så lenge de var om bord, var tilstrekkelig:

«Det kan ikke være tilstrekkelig at det for A og B i praksis var en stor grad av forutberegnelighet ved at de kunne regne med å motta fartøytillegg så lenge de var i stilling om bord, og ved at det langt på vei var mulig å forutse størrelsen av samlet fartøytillegg på grunnlag av årsprogram og seilingsplaner. Det er i denne sammenheng av betydning at slike planer – selv om det i praksis ikke skjedde ofte – kunne endres.»

Stiller ikke samme krav etter andre ledd

Derimot mente flertallet at utbetalte fartøytillegg inngikk i pensjonsgrunnlaget etter § 11 andre ledd og HTA vedlegg 4  punkt I. De mente at tilleggene kunne anses som «forutsigbare» og gjelder «arbeid som forekommer regelmessig gjennom året» etter HTA.

«Den graden av forutsigbarhet som jeg har beskrevet, må være tilstrekkelig til å oppfylle det kravet som stilles her. Tillegget utløses slik jeg har beskrevet ved arbeidstakerens ordinære utførelse av arbeidet i sin ordinære, faste stilling. Det utføres da regelmessig. I motsetning til det jeg har bygd på når det gjelder loven § 11 første ledd første punktum, inneholder HTA ikke noe krav om regelmessig utbetaling av faste beløp.»

Vakttillegget var også del av pensjonsgrunnlaget

Den ene offiseren hadde også mottatt vakttillegg under sin landbaserte tjenesteperiode. Vaktordningen som tilleggene stammet fra var unntatt reglene i arbeidsmiljøloven. 

Med hensyn til at utbetalingen av tillegget skjedde med ujevne beløp og bygget på faktisk gjennomført vakttjeneste mente Høyesterett at vakttillegget ikke kunne anses som «faste arbeidsinntekt» jf. § 11 første ledd. 

«Derimot er jeg kommet til at også vakttillegget skal være med i pensjonsgrunnlaget etter § 11 andre ledd første punktum, jf. HTA vedlegg 4. Ut fra det jeg har beskrevet, dreide det seg om forutsigbart tillegg for arbeid som forekom regelmessig gjennom året. Det var arbeid som, selv om det gikk utover ordinær arbeidstid, inngikk i hans ordinære stilling på grunnlag av unntaket fra arbeidsmiljøloven. Det var da heller ikke tale om «overtid».»

Uenige med flertallet

Dommer Arntzen og Lund tok dissens i saken. I motsetning til førstvoterende mente dommerne at fartøytillegget måtte anses som et fast tillegg, som dermed omfattes av § 11 første ledd. 

«Fartøytillegget inngikk som en nødvendig del av lønnsordningen i ordinær stilling, og det ble opparbeidet regelmessig. Tillegget gjaldt alle om bord og ble beregnet etter faste kriterier. Det var med andre ord ikke mulig å oppfylle forpliktelsene i arbeidsforholdet uten samtidig å opparbeide fartøytillegget. Utbetalingene av fartøytillegget fulgte tjenestetiden om bord og varierte derfor fra måned til måned. Etter at årsprogrammet ble fastsatt om høsten, kunne mannskapet i praksis forutse når de skulle ha tjeneste om bord og følgelig størrelsen på fartøytillegget de ville få utbetalt i løpet av påfølgende år. Fartøytillegget inngikk derved i den disponible inntekten som A og B kunne innrette seg etter over tid; det ble opparbeidet automatisk og regelmessig, og det var varig,» skriver dommer Arntzen.

Også vakttilleggene for landbaserte tjenester mente dommerne var omfattet av § 11 første ledd. 

Bidrar til å skape ro

Leder i Befalets Fellesorganisasjon, Dag Stutlien, uttaler i en pressemelding at avgjørelsen er viktig både for tidligere og nåværende ansatte i Forsvaret:

– Dette har vært en avgjørende og viktig sak for BFO og våre medlemmer å få avklart, sier Stutlien.

– At vi nå får denne dommen fra Høyesterett bidrar til å skape ro rundt et av de mest omfattende og omtvistede tema de siste årene. Dette er bra for både Forsvaret som arbeidsgiver, alle ansatte og BFOs medlemmer som vil bli omfattet av virkningen av dommen, fortsetter Stutlien som tror dommen kan bidra til at Forsvaret rekrutterer og beholder flere ansatte.