Først satte tingretten straffen under minstestraffen. Deretter ble det avsagt dom uten kontradiksjon. Lagmannsretten opphevet begge dommene. Nå håper forsvareren at de slipper å anke for tredje gang.
Tilbake i mai skal en 28-åring ha ført en personbil med hastighet på 131 km/t i 80-sone. For dette ble han siktet for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd.
Mannen tilsto forholdet.
Annonse
- Min klient erkjente straffeskyld på stedet og samtykket til at saken gikk til tilståelsespådømmelse for å kunne legge saken bak seg snarest mulig. Dette var en fartsovertredelse som skjedde i forbindelse med en ellers forsvarlig forbikjøring, sier hans forsvarer, Gard Lind-Iversen i Storrvik.
Satte straffen under lovens minimum
Indre og Østre Finnmark tingrett avsa tilståelsesdom den 6. juni. Her ble mannen dømt til 27 timer samfunnsstraff. Han ble også idømt tap av førerett for en periode på seks måneder i den feilaktig daterte dommen.
Begge parter anket. Mannens anke gjaldt straffeutmålingen; han gjorde gjeldende at riktig reaksjon ville være betinget fengsel. Påtalemyndigheten anførte i sitt tilsvar at antall timer samfunnsstraff var satt lavere enn lovens minimum på 30 timer, og at anken derfor måtte henvises til ankeforhandling. Subsidiært ble det gjort gjeldende at dommen måtte oppheves.
Det fremgår uttrykkelig av straffeloven § 49 at retten «skal» fastsette en samfunnsstraff «fra 30 til 420 timer» i dom på samfunnsstraff, jf. første ledd bokstav a. Det er derfor ikke anledning til å idømme straff etter fritt skjønn til 27 timer, slik tingretten gjorde.
Hålogaland opphevet derfor tingrettens dom, jf. straffeprosessloven § 322 annet ledd. Bestemmelsen gir adgang til å oppheve en dom i visse tilfeller hvor lagmannsretten enstemmig finner det klart at den angrepne dommen ville bli endret til skade for siktede etter en ankeforhandling. Dette gjelder der «lovens regler» om reaksjonsfastsettelsen er uriktig anvendt.
Ingen kontradiksjon og manglende vurdering
Indre og Østre Finnmark tingrett avsa så ny dom i saken. Mannen ble denne gangen dømt til 30 timers samfunnsstraff.
Denne gangen var problemet at dommen ble avsagt uten at saken ble forelagt partene til uttalelse. Videre hadde tingretten ved den nye behandlingen unnlatt å vurdere tap av føreretten, som er en del av straffutmålingen.
På ny anket begge parter.
- Uheldig
Lagmannsretten fant det enstemmig klart at tingrettens dom på nytt måtte oppheves, denne gang på grunn av saksbehandlingsfeil ved at tingretten avsa ny dom uten at partene var gitt anledning til å uttale seg.
Gard Lind-Iversen er partner i Storrvik.Foto: Advokatfirmaet Storrvik
Lagmannsretten viste til at tingretten, etter den første opphevelsen, skulle foreta ny reaksjonsfastsettelse, både hva gjaldt straff og tap av førerett.
Det var derfor «naturlig at partene fikk anledning til å uttale seg før tingretten avsa ny avgjørelse.» Og dersom påtalemyndigheten hadde fått anledning til å uttale seg før tingretten avsa ny dom, ville den ha påpekt at spørsmålet om tap av føreretten også skulle behandles på nytt. Feilen ble derfor antatt å kunne ha virket inn på avgjørelsens innhold.
Forsvarer Lind-Iversen er ikke imponert over saksbehandlingen.
- Dette er uheldig for min klient. Han har brukt tid og ressurser på saken som han ønsker å få avsluttet. Nå håper vi at klienten slipper å anke for tredje gang, sier han.
