– Det er mye å se her, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei om den vakre Høyesterettsbygningen. Selv er han spesielt glad i gulvklokken og kongestolen fra 1700-tallet som står i ett av hjørnene på hans kontor.
Den 30.juni er det to hundre år siden Høyesterett avsa sin første dom i Norge. Jubileet blir grundig feiret.
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har brukt våren til å friske opp sine kunnskaper om Høyesteretts historie.
Annonse
– Høyesterett har utøvd en samfunnsmakt som har vært stor og viktig i hele dens periode, sier Schei.
Han gir Advokatbladet et kort overblikk over noen av milepælene i domstolens historie.
– På 1800-tallet utviklet Høyesterett kontrollfunksjoner opp mot de to andre statsmaktene. Domstolen begynte tidlig å prøve gyldigheten av forvaltningsvedtak fra regjering og forvaltning og om lover kom i konflikt med Grunnloven. En annen viktig rolle for Høyesterett, var deltagelse i riksretten, som var et instrument av betydning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, siste gang i 1926, forteller Schei.
Løvene i Høyesterett/illustrasjonsfoto
Riksrettssaken mot ministeriet Selmer (1883-1884) ble viktig for demokratiseringen av Norge. Selmer og hans statsråder ble stilt for Riksrett fordi de nektet å godta en grunnlovsbeslutning om at statsrådene hadde møteplikt i Stortinget.
Høyesteretts dommere stod på regjeringens side i saken.
– De var overbevist om at regjeringen ikke hadde en slik plikt, og måtte frifinnes. Lagtinget og dommerne i Riksretten fra lagtinget, mente noe helt annet. Det sies at Høyesteretts dommere i Riksretten overveide å legge ned sine verv, men at de lot seg overstemme. Ettertiden har vist at dette var en klok avgjørelse av Høyesteretts dommere, og dommen ble avgjørende for utviklingen av parlamentarismen, sier Schei.
De to, tre første tiårene av nittenhundretallet behandlet Høyesterett mange saker om grunnlovsrettmessigheten av lover. Landssvikoppgjøret var også en milepæl, med mange store og vanskelige saker.
Høyesteretts historie de siste par tiårene er preget av internasjonalisering og rettsliggjøring.
Og også domstolene opplever nett-revolusjonen: Med Lovdata har advokater og dommere nå tilgang til nærmere to hundre databaser med rettskilder. Nye høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser, avgjørelser fra EMD og andre internasjonale domstoler, lover, forskrifter, lovforarbeider og juridiske artikler er nå bare et tastetrykk unna.
– I det siste er endringen i rettskildebildet den endringen som har betydd mest for vårt arbeid, sier Schei.
Tore Schei. Foto: Henrik Evertsson
Internasjonaliseringen ser heller ut til å tilta, enn til å svekkes, mener justitiarius.
– Fjorårets grunnlovsrevisjon har gitt oss en marsjordre som peker fremover. I § 92 ble det bestemt at statsmakten har plikt til å sørge for gjennomslag for internasjonale menneskerettigheter etter de konvensjonene Norge er bundet av. Beskjeden til domstolene er at de må kontrollere at lover og vedtak må være i samsvar med de internasjonale menneskerettskonvensjonene, sier Schei.
Nå ser han frem til feiringen.
– På selve jubileumsdagen skal vi ha en høytidelighet her i den store rettssalen. Der vil jeg gi en kort historisk oversikt, og beskrive Høyesterett i dag. Så vil vi få hilsningstaler fra Stortinget, Regjeringen, fra advokatene og påtalemyndigheten, og fra Høyesterett i ett av de andre nordiske landene. Hele huset gleder seg, sier Schei.
Over fire hundre invitasjoner er sendt ut til Regjeringens mottagelse på Akershus Slott i anledning Høyesteretts 200-års jubileum.
Erik Keiserud, Merete Smith, Anders Brosveet, Halvard Helle, Frode Sulland, Arne Gunnar Aas, Arild Dyngeland, Berit Reiss-Andersen, Frode A. Innjord, Kim Dobrowen og Elisabeth Stenwig er advokatene som er invitert. Videre er regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabel og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs invitert, samt alle i Høyesterett, inkludert alle tidligere høyesterettsdommere, samt hele presidentskapet på Stortinget og alle i Justiskomiteen.
De fem faste forsvarerne i Høyesterett står på gjestelisten. Fra venstre Arild Dyngeland, Anders Brosveet, Halvard Helle, Frode Sulland og Arne Gunnar Aas.
Fra domstolene kommer representanter fra samtlige lagmannsretter, tingretter og jordskifteretter. Også de nordiske høyesterettsjustitiariene er invitert, samt ordfører i Oslo, Fylkesmannen, Sentralbanksjef, Politisjef og Riksantikvaren. Alle funksjonærer i Høyesterett er invitert, og fra universitetene er samtlige av dem som har vært konstituert som høyesterettsdommere invitert.
Bygningen som i dag bare huser Høyesterett, er fra 1903, og var opprinnelig en rettsbygning for alle domstolene i Oslo. Byretten hadde første, lagmannsretten andre, og Høyesterett trede etasje.
April: Seminarer om Høyesteretts rolle før og nå i Bergen og Tromsø.
7.mai: 20-kroners jubileumsmynt i messing lansert av Norges Bank.
29.mai: Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo åpnet utstillingen «I siste instans. Høyesterett gjennom 200 år». Utstillingen viser bilder, avisutklipp, tekster, og gjenstander fra viktige saker.
1.juni: Lanseringen av Høyesteretts historie bind III, fra 1965 til 2015, av professor Jørn Øyrehagen Sunde.
22.juni: Høyesterett utgir en jubileumsbok med fagartikler om rettsutviklingen på viktige felt.
30.juni: På formiddagen er Kongen, stortingspresidenten, statsministeren og en rekke gjester til stede ved en høytidelighet i Høyesteretts store rettssal. Erik Keiserud er en av talerne. På ettermiddagen holder regjeringen en mottakelse for Høyesterett på Akershus Slott.
juli: Åpent hus for publikum i Høyesterett med omvisninger og foredrag.
og 22. september: Andre del av seminar om Høyesterett ved Universitetet i Bergen.
oktober: Posten gir ut et frimerke i anledning jubiléet.
